En kaotisk situasjon i verden

Det skjer mye forferdelig ute i verden med forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i stor målestokk. Russland bruker på 5. året stadig mer brutale midler for å knuse ukrainernes motstandskamp. Minst 2 millioner soldater er drept eller såret i krigen, de aller fleste er russere.1 Det er ingen tegn til forhandlinger om våpenhvile og fred. En forferdelig vinter kan vente folket i Ukraina.

I Sudan pågår en ødeleggende borgerkrig på fjerde året. Ifølge flere kilder kan nå så mange som 400 000 mennesker ha dødd som følge av krigen. Minst 12.5 millioner av landets 40 millioner er på flukt. Minst 70 prosent av alle sykehus og helsesentra og det meste av landets fysiske infrastruktur er ødelagt. Det er ingen utsikt til våpenhvile og fred.2

I Sør-Sudan med rundt 11 millioner innbyggere gjorde president Salva Kiir statskupp 13. desember 2013, og Sør-Sudan har siden vært underlagt et brutalt diktaturstyre. Dagen etter kuppet gikk diktatoren med støttespillere til krig mot sine politiske motstandere, Den varte i fire år og gikk deretter over til et voksende antall etniske konflikter. Den varte i fire år og førte til at om lag 400 000 mennesker døde som følge av krigen. Deretter har et utall meget voldelige konflikter og mindre kriger herjet og herjer fortsatt i landet. Ingen myndighet har ført noen statistikk over antall døde i Sør-Sudan siden høsten 2018, men det er all grunn til å anta at om lag 100 000 uskyldige mennesker kan ha dødd som følge av alle konfliktene de siste 8 årene. Mens over to millioner er flyktninger i nabolandene.

Det store flertall av dem som er igjen i landet, er avhengig av internasjonal nødhjelp for å overleve. Lidelsene til folket i Sør-Sudan blir bare verre for hver dag som går.3

Angrepet på Iran

28. februar 2026 angrep Israel med Netanyahus ytre høyre regime og USA med Trumps ytre høyre regime Iran med store flystyrker og rakettangrep fra amerikanske krigsskip. Flere ledere av det forhatte prestestyret ble drept og militære mål ble utsatt for kraftfull bombing, men angrepskrigen rammet også sivile mål og landets fysiske infrastruktur. Mange tusen uskyldige iranske liv gikk tapt.4

8. april ble det inngått avtale mellom USA og Iran om en to uker lang våpenhvile. Så brøt krigen løs igjen. Det ble en ny runde med forhandlinger, og 18. juni kom nyheten om at en ny våpenhvile og intensjonsavtale om fred var undertegnet.

Når dette skrives, har nye kamphandlinger brutt ut. USA bomber mål i Iran, og Iran angriper amerikanske baser i de arabiske nabolandene.

Fra statsledelsen i Israel og USA er vi gjentatte ganger blitt fortalt at et sentralt politisk mål med angrepet var å fjerne det sterkt undertrykkende og forhatte prestestyret og få etablert et slags overgangsstyre som kunne lede til et liberalt regime. Et annet mål var å stanse det iranske atomprogrammet.

Nå seks måneder seinere kan vi konstatere at angrepene på Iran så langt, er blitt en total politisk og militær fiasko. Iran er svekket, men det forhatte prestestyret synes å sitte tryggere enn noen gang. Det iranske regimet har virkemidler i sine hender som Israel og USA neppe hadde regnet med. De holder Hurmuzstredet stengt, og de angriper igjen amerikanske baser i de arabiske nabolandene.

Verden er som følge av denne vedvarende konflikten, blitt kastet ut i en svært usikker og ødeleggende situasjon. Det gjelder energiforsyning og mer generelt økonomien i alle land. Ikke bare det. USA og Israels pågående konflikt med Iran kan føre til farlig politisk ustabilitet flere steder i verden. Men det virker som om dette perspektivet ikke angår President Trump og hans regjering. Iran driver også et hardt politisk spill. Mye tyder på at Iran vil prøve å holde konflikten varm til mellomvalget i USA har funnet sted 3. november. Håpet er da at Trump og det republikanske partiet lider nederlag, og at det blir et demokratisk flertall både i Senatet og i Representantenes Hus, og at USA dermed kan bli en mer rimelig politisk forhandlingspartner.

Israel har gjort seg selv til folkemordstaten

I denne kaotiske verdenssituasjonen blir Israels pågående folkemord på palestinerne likevel den klart største forbrytelsen i vår tid.

Siden Hamas terroraksjon 7. oktober 2023, har Israels hevnkrig i Gaza kostet om lag 74 000 palestinere livet5. Minst 174 000 andre er såret. Det er om lag 12 prosent av Gazas befolkning. Hundretusener er traumatisert for resten av livet.

Palestinske helsemyndigheter har registert 73,389 dødsofre mellom d. 7. oktober 2023 og 3. september 2026.

Det aller meste av boligblokker, sykehus, skoler og andre bygninger ligger i ruiner. Det meste av annen infrastruktur er ødelagt. FN anslår at det vil koste minst 700 milliarder kroner6 å gjenoppbygge Gaza.

Gaza med sine vel 2,2 millioner innbyggere er på størrelse med Mjøsa. Israel har tatt kontroll over mer enn 60 prosent av området7 og tvunget palestinerne til å leve i dårlige teltleirer uten nok vann og en fungerende kloakk. De får ikke medisinene de trenger, og de får ikke nok matforsyninger. Menneskene i Gaza lever under de mest nedverdigende forhold og plages natt som dag av rotter og innsekter. En hel generasjon palestinske barn risikerer å bli påført mentale og fysiske skader for resten av livet. Snart står vinteren for døren også i Gaza. Dersom Israels bevisste og vedvarende hindring av medisinsk og matvarehjelp får fortsette, kan vinteren ende med massedød i Gaza. Det palestinske folkets eksistens er truet.8

Israel og President Trumps fredsråd for Gaza

Det har vært en slags våpenhvile i Gaza siden oktober 2025 med et internasjonalt sammensatt fredsråd fremforhandlet under ledelse av USA som Trump selv leder. Fredsrådets mål er å gjenreise Gaza og legge grunnlaget for varig fred mellom israelare og palestinere. Dette er godkjent av FNs sikkerhetsråd i et møte 17. november 2025. Men det skjer lite av forbedringer, og det lille som skjer, går veldig seint. Israel har formelt godkjent Fredsrådet og dets formål, men fortsetter daglig sine dødelige herjinger i Gaza.

På Vestbredden er den israelske bosettervolden grovere og hyppigere enn noen gang før. Mer enn 1100 palestinere er i den seinere tid drept, tusener såret og hundretalls hjem ødelagt. Israels høyrekstreme regjering støtter bosetternes brutale herjinger.9

Men den brutale volden Israel påfører palestinerne og alle krigene Iandet fører mot sine arabiske naboer og Iran, fører også til en brutalisering av menneskene og samfunnet i Israel. 27. oktober er det valg i Israel, og valgkampen er i full gang. Netanyahu og hans parti LIKUD kjemper med alle midler for å bli gjenvalgt. Det kan skje. Forleden publiserte den israelske avisen Haaretz en meningsmåling blant landets 640 000 førstegangsvelgere. 58 prosent sa da at de betraktet seg selv som høyre og ytre høyre. Samtidig mobiliserer en bred, politisk sentrum-koalisjon under ledelse av den tidligere generalen Gadi Eisenkot til kamp mot et fortsatt ytre-ekstreme høyre styre under ledelse av Benjamin Netanyahu.10 Denne koalisjonen er i vekst på meningsmålingene.

Israels kriger koster penger, men landets økonomi synes å være solid

Alle krigene Israel fører, koster store pengebeløp. Den israelske nasjonalbanken opplyste i februar i år at krigen i Gaza totalt hadde kostet om lag 1120 milliarder kroner.11

Men den israelske avisen Haaretz skrev nylig at prisen ved årets slutt kan bli rundt 1700 milliarder kroner.

I Norge som ellers i verden øker kravene om boikott tiltak som kan tvinge Israel til å føre en politikk mot palestinerne som har et snev av menneskelighet over seg.

Men hvilke land er det som gjør det mulig rent økonomisk for Israel å herje med palestinerne og sine andre arabiske naboer og Iran som de gjør?

Israel importerte i 2025 varer for om lag 950 milliarder kroner og eksporterte varer for om lag 590 milliarder kroner12. Landet hadde da et underskudd på handelsbalansen på om lag 370 milliarder kroner. Men dette ble kompensert av eksport og import av handel med tjenester som i all hovedsak er knyttet til Tech-industrien, og våpen. I 2025 var eksportverdien på tjenester om lag 1000 milliarder kroner og importverdien om lag 600 milliarder kroner. Verdien av Israels våpeneksport i 2025 var 190 milliarder kroner mens importen av våpen var på om lag 280 milliarder kroner. Dette ga en solid netto på betalingsbalansen.13

Landet har en utenlandsgjeld på om lag 1750 milliarder kroner14, men samtidig en valutareserve på om lag 2300 milliarder kroner15.

Utenlandske investorer brukte om lag 262 milliarder kroner på investeringer i Israel i 2025. Det meste av disse investeringene ble dels gjort i israelske high-tech selskaper, dels i utvinning og salg av gass, dels i våpenindustrien. Amerikanske selskaper er her dominerende med samlede investeringer.16

De forente arabiske emirater opprettet i 2021 et investeringsfond på om lag 100 milliarder kroner for investeringer i Israel, og da med prioritet for israelsk våpenindustri og oljeindustrien.17

Israel eksporterer mest til EU med om lag 36.2 prosent av all eksport18. USA kommer på 2. plass med 32.4 prosent og Asia på 3. plass med 25.5 prosent.

Israel får rundt 33 prosent av all import fra EU, om lag 24 prosent fra Kina, og importen fra Kina øker raskt. 12 prosent av importen kommer fra USA.19

Mange jøder i utland (diaspora) støtter fortsatt Israel og landets brutale krigføring. En oversikt i Jerusalem Post fra mars 2024 viste at inntil da hadde jøder i diaspora siden 7. oktober 2023 støttet Israel med om lag 14 milliarder kroner samtidig som at om lag 60 000 jøder hadde kommet til Israel for å bistå sivilt og militært i konflikten20.

India ny partner for Israel

De siste par årene har India blitt en viktig handelspartner for Israel, og det gjelder først og fremst handel med våpen og eksplosiver. Ifølge The Guardian for 11. august i år har India de siste par årene eksportert om lag 390 000 håndvåpen, 560 000 eksplosiver som er miner og klasevåpen, til Israel mens om lag 29 prosent av alle våpen Israel eksporterer, går til India. I tillegg har India bistått med om lag 20 000 indiske arbeidere som erstatter tapt palestinsk arbeidskraft. En meningsmåling i India viste at 32 prosent av Indias befolkning støttet Israel mens 28 prosent var kritisk.21

USA og Israel

Siden 7. oktober 2023 har USA gitt militær gavebistand til Israel for rundt 217 milliarder kroner. Visepresident J.D. Vance var ellers veldig klar på dette punktet i en uttalelse for noen uker siden. Han sa da «to tredjedeler av de defensive våpnene som har beskyttet hjemlandet [Israel], er bygget av amerikanske hender og betalt med amerikanske skattepenger»22. Uten USAs sivile og militære bistand til Israel og USAs samhandel med landet, ville Israel ikke ha kunnet drepe, og herje med palestinerne og de arabiske nabolandene og Iran på den brutale måten de gjør. USA under president Trump er klart medansvarlig for folkemordet som nå gjennomføres mot palestinerne. Evangelikale og andre konservative lobby grupper i USA støtter fortsatt Trump administrasjonens pro-israelske politikk.

Samtidig er det en raskt voksende motstand mot Israel og Netanyahu regjeringens politikk i den amerikanske befolkningen. Det gjelder i første rekke den delen som er Demokratenes velgerbase der et voksende flertall er kritisk til Israels krig og undertrykkelse av palestinerne. Et voksende flertall av amerikanske jøder er nå også kritisk til Israel og Netanyahu regjeringens politikk23.

Norge, Europa og Israel

EU og de enkelte europeiske land bærer også et stort ansvar. EU Kommisjonen har foreslått å suspendere frihandelsavtalen med Israel, men forslaget er blitt stanset av Italia og Tyskland. Dersom Kina besluttet handelsboikott, ville også det svi. Det samme gjelder nå India og Indias våpenhandel med Israel. En indisk boikott vil svi.

Norges samhandel med Israel er liten med en import på 1.8 milliarder kroner og eksport på 2.5 milliarder kroner.24

Det finnes flere større og mindre organisasjoner i Norge som støtter Israel. Felleskomiteen for Israel har 14 medlemsorganisasjoner og samarbeidspartnere.

Alle disse støtter Israel politisk. Noen av dem driver pengeinnsamling til prosjekter i Israel. Andre rekrutterer fagfolk av ulike slag som jobber frivillig i institusjoner i Israel. Flere nordmenn, kanskje flere enn hundre, har de siste årene meldt seg som frivillig til Den israelske hæren. Folk på Ben Gurion flyplassen i Tel Aviv har observert norske frivillige med skarre RR på vei til Den israelske hæren. Det betyr at de kom fra et sted i Bibelbeltet på Sørlandet.25

Norge, Oljefondet og Israel

Oljefondets investeringer i israelske selskaper er av mange sett på som sterkt kritikkverdig. Ved utgangen av 2025 hadde Oljefondet samlede investeringer i israelske selskaper på 21.2 milliarder kroner. Nå i 2026 har verdien vokst til 23. 8 milliarder kroner og fortjenesten på investeringene var 2.6 milliarder kroner eller 13.4 prosent. Det er en høyere fortjeneste enn det som var gjennomsnittsfortjenesten på Oljefondets internasjonale investeringer i fjor som var på 9,4 prosent26.

Regjeringen har vedtatt handelsboikott av varer produsert av de israelske bosetterne på Vestbredden. Men hva ville skje om Norge innførte en ensidig handelsboikott av Israel og Oljefondet trakk ut alle sine investeringer i israelske selskaper som mange med meg mener bør skje?

Regjeringen ville få ros av mange, kanskje et flertall av velgerne, og Norge ville få mye ros internasjonalt. Men Israel ville da med all sannsynlighet bryte alle diplomatiske forbindelser med Norge, og Trump administrasjonen kunne finne på å straffe oss.

Samtidig frykter jeg at det også vil komme voldsomme protester heiet fram av kristenfundamentalistiske og høyrekstreme grupper med høylytt støtte fra FRP og KRF. Det finnes i det norske folkedypet høyrekstreme strømninger som støtter Trump-USA og Netanyahu-Israels politikk, som vi ikke skal undervurdere.

  1. https://www.csis.org/analysis/russias-grinding-war-ukraine ↩︎
  2. https://ipb.org/wp-content/uploads/2026/06/IPB-Sudan-Situational-Report-2026-2.pdf ↩︎
  3. https://www.lshtm.ac.uk/newsevents/news/2025/war-south-sudan-estimated-have-led-almost-400000-excess-deaths ↩︎
  4. https://niacouncil.org/civilian-casualties-and-housing-damage-in-iran/ ↩︎
  5. https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiODAxNTYzMDYtMjQ3YS00OTMzLTkxMWQtOTU1NWEwMzE5NTMwIiwidCI6ImY2MTBjMGI3LWJkMjQtNGIzOS04MTBiLTNkYzI4MGFmYjU5MCIsImMiOjh9 ↩︎
  6. De fleste tall fakta som dreier seg om Israel i denne artikkelen er i fotnotene gitt i USD, og er knyttet til årene 2024 og 2025. I disse åene hadde den norske krona en lavere verdi enn vanlig mot USD. 1 US dollar hadde en kroneverdi på rundt 10.30. Jeg har i denne artikkelen for enkelhets skyld brukt 1 dollar blir til 10 kroner. ↩︎
  7. https://www.npr.org/2026/07/10/nx-s1-5887357/israel-gaza-war-trump-ceasefire-military-control ↩︎
  8. https://news.un.org/en/story/2026/05/1167574 ↩︎
  9. https://news.un.org/en/story/2026/07/1167991 ↩︎
  10. https://www.jpost.com/israel-election-2026/article-906999 ↩︎
  11. https://iwcp.net/israels-war-on-gaza-the-human-and-economic-cost-in-numbers/ ↩︎
  12. https://www.aljazeera.com/news/2026/1/13/which-countries-made-the-biggest-deals-with-israel-in-2025 ↩︎
  13. https://wits.worldbank.org/CountryProfile/en/ISR ↩︎
  14. https://tradingeconomics.com/israel/external-debt ↩︎
  15. https://www.thestar.com.my/news/world/2025/09/08/israel039s-forex-reserves-hit-record-230-bln-usd-in-august ↩︎
  16. https://www.gov.il/en/pages/review-02092026-main ↩︎
  17. https://www.mofa.gov.ae/en/missions/tel-aviv/media-hub/embassy-news/uae-announces-$10-billion-fund-for-investments-in-israel ↩︎
  18. https://policy.trade.ec.europa.eu/eu-trade-relationships-country-and-region/countries-and-regions/israel_en ↩︎
  19. https://tradingeconomics.com/israel/imports-by-country ↩︎
  20. https://www.jpost.com/diaspora/article-794568 ↩︎
  21. https://www.theguardian.com/world/2026/aug/10/this-is-india-relationship-with-israel-modi-netanyahu ↩︎
  22. https://www.youtube.com/shorts/padtVRRTVqM ↩︎
  23. https://www.csmonitor.com/USA/Society/2026/0722/american-jews-antisemitism-violence ↩︎
  24. https://tradingeconomics.com/norway/exports/israel ↩︎
  25. https://www.adressa.no/nyheter/i/V1JgW3/de-meldte-seg-frivillig-til-israels-haer https://www.vg.no/nyheter/i/zO7J84/nordmenn-som-tjenestegjoer-i-den-israelske-haeren ↩︎
  26. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/PdavJ6/oljefondet-tjener-fortsatt-penger-paa-israelsk-militaerindustri-veldig-skuffende ↩︎

Halle Jørn Hanssen (født 1937 i Brønnøy, Cand. Mag. i historie og samfunnsfag fra universitetet i Oslo høsten 1964 og hovedfag i Internasjonal politikk fra Europa College i Brugge Belgia) er tidligere forsker ved NUPI (1965-8), tidligere NRKs Afrika-korrespondent (1969-82), tidligere utenlandssjef og generalsekretær i Norsk Folkehjelp (1982-92), tidligere informasjonssjef i Norad (1992-2001) og forfatter som nå bor i Bærum.