Flere rykket ut og hevdet at sosialdemokraten Ida Auken var historieløs da hun påstod at kristendommen hadde banet vei for demokratiet i Danmark. Muligens er det en for enkel dom. Avskaffelsen av slaveriet var en forutsetning for fremveksten av arbeiderbevegelsen og det moderne demokratiet, og kristendommen spilte en sentral rolle i denne frigjøringen fra slaveriet.
Når tema er opphavet til demokratiet og menneskerettighetene vises det ofte til antikken og opplysningstiden. I store norske leksikons artikkel om menneskerettighetene nevnes for eksempel Aristoteles og Platon og Voltaire, Montesquieu og Rousseau. Man ser dog ingen henvisning til den kristne tanken om at alle mennesker er skapt like. Ei heller kan man lese om kristendommens rolle i avskaffelsen av slaveriet om man leser snls artikkel om demokrati. Dette til tross for at artikkelen ikke er historieløs da den nevner antikkens Hellas, parlamentarismen på 1700-tallet, allmenn stemmerett og har en link til den franske revolusjonen opplysningstiden.
Dermed ignoreres både kristendommens rolle i avskaffelsen av slaveriet og den gradvise utviklingen mot demokrati, som starter allerede i middelalderen. Siden denne ignoreringen ikke er begrenset til snl-artikler, men også kommer til uttrykk i blant annet lærebøker, så er det viktig å se nærmere på avskaffelsen av slaveriet og kristendommens rolle i denne prosessen.
Som de fleste vet så holdt man i USA slaver så lenge som til 1860-tallet, og europeiske land drev med slavehandel tett opp til den tid. Å si at slaveriet ble avskaffet med den amerikanske borgerkrigen er imidlertid svært lite presist, da slaveriet ble gradvis avskaffet fra romerrikets fall (476).
Omsorg for undertrykte
Flere kristne spilte en sentral rolle i denne avskaffelsen. For eksempel drev Sankt Patrick (ca. 390-460) og biskop Akaisos av Amida (rundt 425) med frikjøp av slaver. Dette gir uttrykk for en omsorg for undertrykte folk, som var svært uvanlig i tiden før kristendommen. Frikjøp av slaver er selvsagt ikke det samme som å angripe slaveriet som institusjon, slik som biskop Gregory av Nyssa (335 – 394) gjorde. Hvem kan selge og kjøpe mennesket, om det er skapt i Guds bilde til å herske over jorden, spør Nyssa i Preken om forkynneren. De som selger mennesker setter seg altså over Gud, som ikke vil redusere menneskene til slaver etter å ha frigjort oss fra synd. Nyssa er den første kjente personen i antikken som uttrykker prinsipiell motstand mot slaveriet som institusjon, og denne motstanden begrunner han i kristen teologi.
Gradvis avskaffelse av slaveriet
Når det kommer til selve avskaffelsen av slaveriet, så skjedde denne som sagt ikke i et slag, men gradvis. I første omgang ble slaveriet begrenset gjennom forbud mot salg av kristne slaver. Pave Gregory (590-604) forbød salg av kristne slaver til jøder i det sjette århundre, mens bystaten Venezia inngikk en avtale (840) med det karolinske riket om ikke å selge eller ta kristne slaver i riket. De første begrensningene var med andre ord ikke helt i tråd med tanken om alle menneskers likeverd. Samtidig må man spørre seg om det ville vært mulig å avskaffe en såpass sentral økonomisk institusjon, som slaveriet, uten i første omgang å begrense omfanget av den. Ser man på andelen slaver i middelalderen sammenlignet med antikken så ser man også en sterk reduksjon, fra opp mot 30 % i deler av Romerriket i antikken sammenlignet med 2-10 % i middelalderen.
Fra slaver til mennesker med egenverdi
I tillegg til forbudene mot salg av kristne slaver bidro kirken til å anerkjenne slaver som rettssubjekter. I første omgang gjennom kirkeretten som ga slaver rett til å gifte seg, ta del i sakramenter og klage på geistlige myndigheter. Etter hvert påvirket også kirkeretten den verdslige lovgivningen som for eksempel det tyske Sachsenspiegel, som var den første verdslige lovsamlingen som fordømte slaveriet for å være i strid med Guds vilje. Gud har skapt menneskene i samme bilde og lidd like mye for både fattig og rik, som han har like kjær, skriver forfatteren Eike Von Repgow i artikkel 42 tredje bok. Etterpå går han løs på argumenter for livegenskap, grunnet i passasjer fra bibelen, og viser hvordan argumentene er feilaktige. Selv om Von Repgow ikke var på linje med sin samtid når han skrev dette, er det et klart eksempel på hvordan Bibelen inspirerte til kamp mot ulikhet.
Hva angår livegenskapet som Von Repgow kritiserte, så bandt dette bøndene til jorden og forbød dem å flytte. Samtidig innebar det også en forbedring av deres rettslige kår, da de med dette ikke lengre var å anse som andres eiendom, men mennesker. Store deler av middelalderens underklasse var med andre ord fortsatt veldig undertrykt sammenlignet med dagens, men kunne ikke lenger selges som et dyr. Sånn sett var folk flest relativt sett friere enn i antikken. Enkelte steder som i Norge og Sverige fikk heller ikke livegenskapet nevneverdig utbredelse, mens det ble avskaffet i Frankrike i 1318. Etter svartedauden intensiveres avskaffelsen av det europeiske slaveriet og livegenskapet. Lenge før den franske revolusjonen i 1789 er begge disse institusjonene praktisk talt borte i Europa, foruten i Tsar-Russland og på galeiene i Middelhavet.
Et par innvendinger
Det er selvsagt ikke tilfellet at kristendommen har spilt en ensbetydende positiv rolle i utviklingen mot et friere samfunn. For eksempel er det vanskelig å se bort fra hvordan kirken og øvrige kristne har oppfordret folk til å være lydige mot sine verdslige herrer og tåle straffen han utsatte dem for. Man bør dog spørre seg om hvor rimelig det er å utelukke kristendommen når man skal redegjøre for demokratiets historie. Avskaffelsen av slaveriet var åpenbart en forutsetning for utviklingen av et demokrati med allmenn stemmerett. Det er også tydelig at det ideologiske grunnlaget for avskaffelsen av slaveriet i middelalderen, var kristendommen.
Man kan hevde at økonomiske og politiske forhold muliggjorde at slaveriet kunne begrenses og senere avskaffes. For eksempel førte romerrikets sammenbrudd til at man ikke lenger kunne holde seg med enorme gods, da man ikke lengre hadde en imperial hær som kunne slå ned opprør fra tusenvis av slaver. I tillegg var det rurale middelalderen mindre tilpasset slavehold enn det urbane antikken. Likevel er det lite rimelig å tro at de religiøse begrensningene ikke har spilt en rolle. Når venetiske handelsmenn måtte dra til det hedenske Øst-Europa for å skaffe slaver, som de måtte reise til det muslimske Spania for å selge, så medførte dette en reduksjon i både tilbud og etterspørsel sammenlignet med da salget av slaver ikke var underlagt begrensninger.
Man får også et ufullstendig bilde om man ignorerer at kristne allerede før Romerriket brøt sammen gikk mot slaveriet, og hvordan forbudet mot salg av kristne som slaver ikke var økonomisk motivert. Ei heller kan man se bort fra kirkerettens anerkjennelse av slaver, som mennesker hvis synspunkter har en verdi og den kristne argumentasjonen i Sachsenspiegel, det første lovverket som fordømmte slaveri og livegenskap.
En forutsetning for allmenn stemmerett
For å få et helhetlig bilde av bakgrunnen for dagens samfunn, er man derfor nødt til å tette hullet mellom antikken og opplysningstiden. Om man skal forstå hvorfor stemmeretten ikke er begrenset til 15-20 % av befolkningen, slik som i det gamle Hellas, må man ta innover seg hvordan underklassen gikk fra å være slaver til å bli frie mennesker med egenverdi. En forutsetning for et hvert likestilt samfunn er at ingen innbyggere er eid av andre.
Slaveriet eksisterer fortsatt den dag i dag, og til tross for at det nesten ble utryddet i Europa før den franske revolusjonen, så hindret ikke det europeere å drive slavehandel i andre deler av verden. Historien er sjeldent entydig. Mens arbeiderbevegelsen i de siste 200 årene har lagt stor vekt på organisering, viser kristendommen at etikk og menneskesyn er viktige for grunnlaget for frigjøring. Kanskje må man ta innover seg at alle tre er forutsetninger for at frigjøringsprosessen, som startet med avskaffelsen av slaveriet, skal gå videre.
I alle fall vil det kunne hjelpe på humøret å bli påminnet at kampen for folks frigjøring har gjort fremskritt i 1500 år.
