Valgåret 2026 kan bli et av de mest avgjørende i Latin-Amerikas historie. Når Trump-administrasjonen åpent erklærer kontroll over landet med verdens største oljereserver og bortfører dets leder, sendes et signal langt utover kontinentet.
Fem latinamerikanske land – Brasil, Colombia, Costa Rica, Haiti og Peru – går til valg i 2026. Disse valgene vil ikke foregå i nøytrale demokratiske rom, men i skyggen av militærmakt, økonomisk press og en ny åpenhet om amerikanske interesser. Trump-administrasjonen har forlatt forestillingen om multilaterale spilleregler. Allianser har verdi så lenge de tjener USA, og strategiske ressurser gir rett til kontroll til amerikanske selskaper.
Fryktens fortrinn
På høyresiden bygges valgkampene rundt kaos, økonomisk kollaps, kriminalitet og «Venezuela-tilstander». Budskapet er kjent: Stem på oss, så får dere stabilitet, investeringer og trygghet – i samarbeid med USA. Alternativet er sanksjoner, kapitalflukt og uro. Når USA viser vilje til direkte angrep i regionen, får denne retorikken en ny tyngde. Høyresiden kan opptre med et implisitt løfte om støtte fra stormakten i nord – politisk, økonomisk og militært.
Venstresiden spiller også på frykt. Frykt for imperialisme, fascisme og at demokratiske valg ikke blir respektert dersom utfallet ikke passer Washington. I Colombia, der valgkampen allerede preges av etterdønningene fra Venezuela-operasjonen, fremstilles høyresidens kandidater som portvoktere for amerikanske interesser. Valget blir ikke bare høyre mot venstre, men underordning mot selvstyre.
Når velgere opplever at landet står på kanten av konflikt med verdens mektigste militærmakt, søker nok mange det de oppfatter som tryggest. Og trygghet selges sjelden gjennom radikale brudd, men gjennom løfter om stabilitet.
Tekoligarki og korporatisme
Under den åpne geopolitikken pågår en mer stillegående, men avgjørende maktforskyvning. Internasjonale selskaper, investorer og finansinstitusjoner påvirker ikke valg gjennom stemmesedler, men gjennom markeder, investeringer og kapitalbevegelser. Når amerikansk utenrikspolitikk samordner militærmakt, ressurser og næringsliv i én strategi, blir økonomisk press et politisk våpen. Valg handler da om hvem som anses «trygg» for kapitalen.
Parallelt med den militære og økonomiske maktforskyvningen pågår en annen, minst like avgjørende kamp, nemlig kontroll over informasjon, oppmerksomhet og virkelighetsbilde. Latin-Amerika går nå til valg i et teknologisk dominert offentlig rom der noen få plattformer kontrollerer hva folk ser, deler og reagerer på. Algoritmer avgjør hvilke budskap som får rekkevidde, hvilke konflikter som forsterkes, og hvilke nyanser som forsvinner.
Disse systemene er ikke nøytrale. De er optimalisert for engasjement, ikke for demokrati. Frykt, sinne og polarisering belønnes. Enkle fiendebilder sprer seg raskere enn komplekse analyser. Når denne digitale offentligheten styres av tekoligarker med tette bånd til amerikansk kapital og politisk makt, blir påvirkning av valg ikke et avvik – men en del av infrastrukturen.
Colombia og Brasil
Colombia illustrerer dette tydelig. Trump har beskyldt Colombias president Gustavo Petro for å føre en “svak” politikk og antydninger om en militær intervensjon – utsagn som har skapt både store protester og dyp uro i Colombia. Denne retorikken forsterkes i et medielandskap som belønner konflikt og frykt; påstander om narkotikasmugling, statssvikt og terror blir ikke bare debattert som politikk, men som uttrykk for en global fortelling om orden mot kaos, om Colombia som enten en mulig alliert eller en trussel i den amerikanske sikkerhetslogikken.
I Brasil forsterkes spenningen mellom stabilitet og opprør på en annen måte. President Lula har annonsert at han vil stille til gjenvalg, og hans posisjon som leder for Arbeiderpartiet (PT) står som et sentrum for et demokratisk, suverenitetsorientert prosjekt. Paradoksalt nok skjer dette i etterkant av en nasjonal korrupsjons- og kupp-debatt som kulminerte i at tidligere president og Trump-alliert, Jair Bolsonaro ble dømt for sitt forsøk på å styrte valget i 2022 – et uttrykk for at Brasils demokratiske institusjoner fortsatt er operative og motstandsdyktige mot autoritære krefter. Allikevel står Brasil overfor en hardt polarisert valgkamp, der høyresiden søker alternativer til Lula, og der høyrepopulistiske narrativ – forsterket gjennom sosiale medier – kan veve seg inn i lokale konflikter om økonomi, kriminalitet og utenlandsk innflytelse.
Likevel er ikke utfallet gitt. Latin-Amerikas historie er også historien om folkelig motstand og mobilisering nedenfra. Nye generasjoner bærer med seg en dyp mistillit både til korrupte eliter, medier og til utenlandsk dominans. Spørsmålet er om denne motstanden kan samles politisk – eller om den splittes av frykt, press og algoritmisk polarisering.
Venezuela var testen. Valgene i 2026 blir svaret på om regionen aksepterer imperiet i Trumps tidsalder, eller om folket reiser seg mot det.
Kilder og bakgrunn
- AS/COA – Americas Society / Council of the Americas
Guide to the 2026 Latin American elections
https://www.as-coa.org/content/guide-2026-latin-american-elections
- GIS Reports Online
Latin America elections: instability, polarization and geopolitics
https://www.gisreportsonline.com/r/latin-america-elections
- The Observer (UK)
In Trump’s crosshairs: Colombia braces for fallout from US coup in Venezuela
- Project 2025 (Heritage Foundation m.fl.)
Mandate for Leadership: The Conservative Promise
(offentlig tilgjengelig dokument brukt som ideologisk referanse for Trump-administrasjonens politikk)
- Yanis Varoufakis
Technofeudalism: What Killed Capitalism (2023)