Tallet 570 000 i tittelen henspeiler på hvor mange flyktninger og innvandrere fra andre kulturer og sivilisasjoner enn den europeiske og nord-amerikanske som er kommet til Norge og blitt norske statsborgere etter 1970. Fordelt etter kontinent er 282 408 av dere kommet fra land i Asia, 110 488 fra land i Afrika og 29 073 fra land i Latin Amerika, til sammen 421 969. I tillegg kommer barna dere har fått i Norge, og som teller 150 577 barn. Det samlede tall slik SSB formidler det, blir da 572 546.
Når det gjelder sysselsettingen, er om lag 64 prosent av dere i fullt arbeid mens det for den etnisk norske befolkningen er om lag 79 prosent. Dette tallet er for lavt og flere må i arbeid. Samtidig kommer stadig flere av dere i arbeid, og det var om lag 15000 flere av dere i jobb i 2024 enn det var i 2023. Så vet jeg etter samtaler med flere av dere at det finnes en viktig hindring for arbeid. Flere av dere har fortalt meg at når dere søker på en jobb og bruker deres asiatiske eller afrikanske navn, så får dere ikke svar en gang og blir aldri kalt inn til intervju. Her ligger det etter min mening en skjult rasisme som hindrer en raskere sysselsetting.
Asle Toje, hans juleevangelium 22-12-25 i Aftenposten, samt internasjonale nettverk han har forbindelser til
Dagen før lillejulaften fikk dere en særlig julehilsen fra Asle Toje, en ledende akademiker og intellektuell som tilhører den norske og internasjonale politiske ytre høyre siden. Han representerer FRP i Nobelkomiteen og er komiteens nestleder. Han er aktivt med internasjonalt, og han sitter blant annet sammen med tre andre menn i Rådet til den svenske tankesmia Oikos, grunnlagt av Sverigedemokraten Mattias Karlsson som er en av Sveriges mest ekstreme høyrestrateger. Mattias Karlsson er en tidligere leder for Sverigedemokratene i Den svenske riksdagen. Idémessig betoner Oikos den tradisjonelle familien, den kristne, nasjonale kulturarven og nasjonalstaten som fundamentet for sin politiske virksomhet. I 2023 inviterte Asle Toje som medlem av Nobelkomiteen Oikos sin leder Mattias Karlsson til fredsprisutdelingen i Oslo, men komiteens daværende leder Berit Reiss-Andersen stanset invitasjonen både fordi komiteens medlemmer bare har adgang til å invitere familiemedlemmer til fredsprisutdelingen og fordi Mattias Karlsson ble sett på politisk som for kontroversiell.
Oikos er tilknyttet et internasjonalt nettverk som ledes av tankesmien «New Direction» med hovedkontor i Brussels. Den har som medlemmer likesinnede tankesmier i Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Latvia og Polen. Idemessig og politisk er de slik jeg ser det, også likesinnet med de store, populistiske ytre høyre partiene i den vestlige delen av Europa som Alternativ for Tyskland, Nasjonal Samling (Le Pen) i Frankrike, Reformpartiet i Storbritannia, Italias brødre med flere.
Da Donald Trump ble innsatt som ny president i USA 20. januar i år, var Asle Toje i Washington og deltok i feiringen. Det var også Ketil Solvik-Olsen tidligere statsråd og nestleder i FRP og stortingsrepresentant Marius Nilsen FRP/Aust Agder. Jeg antar at både Toje og andre i FRP har gode forbindelser til Trumps MAGA (Make America Great Again) bevegelse.
Det er svært mye som er felles idemessig og politisk i de ekstreme ytre høyre grupperingene som er omtalt ovenfor. De vil ha rene nasjonale enhetskulturer. Det vil i min tolkning av begrepet bety rene, hvite enhetskulturer. Derfor driver for eksempel Trump administrasjonen på med en ekstremt rå form for kulturrensing. I fjor (2025) ble om lag 600 000 innvandrere som ikke hadde alle papirer i orden, brutalt kastet ut av USA mens 1.9 millioner dro i frykt før spesialpolitiet fant dem.
Et annet fellestrekk er at de er motstandere av en sterk stat som tar ansvar for borgernes ve og vel gjennom for eksempel den norske velferdsstaten. Siste nummer av NTL MAGASINET i 2025 har som tittel på en større reportasje om ødeleggelsen av den amerikanske føderale statsadministrasjonen: «STRUPETAK PÅ STATEN.» Det er en tittel som dekker godt.
Av mye annet som er politiske fellestrekk, gjelder det at de er motstandere av regelstyrt, forpliktende internasjonalt samarbeid. Derfor vil både de ekstreme ytre høyre institusjonene i Europa og Trump ha bort både EU og FN.
De fleste av de omtalte institusjonene ovenfor er også samstemte støttespillere for Israel under Benjamin Netanuahus høyrekstreme regjering mens de legger skylden for krigen og folkemordet i Gaza på Hamas.
Det ser også ut til at disse ytre høyre institusjonene har god økonomi. Det gjør det mulig for dem å drive et omfattende politisk påvirkningsarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at søkkrike mennesker og kapitalsterke stiftelser på ytre høyre fløy i samfunnet støtter deres virksomhet økonomisk og dermed også politisk.
Tittelen på Tojes artikkel i Aftenposten 22. desember 2025 var: «Vil Norge overleve det som kommer». Flere har gitt artikkelen tilnavnet: «Tojes juleevangelium».
Toje viser i artikkelen til at mer enn 20 prosent av befolkningen nå har innvandrerbakgrunn. Da inkluderer han både flyktninger og innvandrere fra Europa og Nord-Amerika og dere. Dette faktum hevder Toje snart vil føre til at den norske enhetskulturen vil gå tapt. Det kan bare forståes som den etnisk, hvite norske enhetskulturen. Det blir da særlig dere som kommer fra land utenfor Europa med en annen religion, kulturbakgrunn og hudfarge som blir trusselen. Toje mener at dere har altfor mange fordeler i det norske samfunnet, og han skriver følgende: «Derfor bør staten slutte veksthusdyrkingen av selvopptatte minoriteter. Fragmentering er ingen styrke. Vi må stille målbare krav til integrering og oppførsel, belønne patriotisme i kultur og utdanning.»
Tojes andre bekymringer
I artikkelen er Toje også bekymret for mye annet, og han nevner at norsk som språk er på vikende front og at engelsk overtar stadig mer, at økonomien er i dyp ubalanse og at mange er klientifisert.
Toje hadde en ny artikkel i Aftenposten 27. desember der han svarte sine kritikere. Artikkelen har tittelen «Hva er det våre ungdommer skal kjempe for?»
Når man ser hans første og andre artikkel i sammenheng, er det fortsatt problemer som flyktninger og innvandrere skaper, som er det underliggende premiss for hans tenkning.
Jeg skal kort gi mine kommentarer til hans bekymringer.
Norsk språk er nok på defensiven, men det skyldes fremfor noe annet den teknologiske utvikling, og påvirkningskraften som de sosiale medier har. De eies og styres som kjent i all hovedsak fra USA der eierne av disse selskapene er sterke støttespillere for Trump administrasjonen og politikken denne utøver. De aller fleste flyktninger og innvandrere i Norge gjør sitt aller beste for å lære norsk.
Det er mer enn vanskelig skjønne hva Toje mener når han sier at «økonomien er i dyp ubalanse», men innholdsmessig er det jo det samme som FRP hevder. De vil ha slutt på at staten støtter opp om det «unødvendige» grønne skiftet. Det skyldes nok at FRP i sin velgermasse, har mange fornektere av klimaendringene. FRP er bekymret og synes at de søkkrike betaler altfor mye skatt. Derfor vil de ha bort formueskatten, og de vil politisk legge til rette for at skatteflyktningene i Sveits kommer hjem igjen.
Det Toje ikke sier noe om er at Norge i forhold til alle andre europeiske land har en sten solid nasjonaløkonomi. I motsetning til disse landene og også USA, har Norge ingen statsgjeld, men et av verdens aller største investeringsfond, vårt statlige oljefond. Det er et høyt investeringsnivå i næringslivet. Arbeidstakerne har reallønnsvekst 3. året på rad, og Norge sammenlignet med alle land rundt oss, har lav arbeidsledighet. Vi har et offentlig helsevesen der alle behandles likt, og som er et av de aller beste i verden.
Så er det klientifiseringen. Ja det er et betydelig problem ikke bare i Norge, men i alle land rundt oss. Innvandrerne er en del av problemet, men størstedelen består av etniske norske der mange er unge, som ikke får arbeid eller ikke makter å arbeide. Likevel, bare Island og Nederland har høyere sysselsetting enn Norge i Europa.
«Hva skal våre ungdommer kjempe for» spør Toje i den nye artikkelen 27. desember. Det ligger i artikkelens innhold slik jeg og mange andre leser den, at innvandrerne kanskje ikke vil være til å stole på om konflikt og krig skulle true. Det er en uhyrlig påstand at innvandrere fordi de er innvandrere, skulle svikte om krig kommer.
I motsetning til Toje opplevde jeg den andre verdenskrigen som barn i et av de lokalsamfunn i Norge med det høyeste medlemskap i Nasjonal samling (NS) i forhold til befolkningen. De som sviktet og løp okkupantens ærend den gang var alle etniske nordmenn.
De er flere enn Toje i Norge som mener omtrent det samme
Dette var Tojes ord, men han har medspillere for dette saksområdet i FRPs stortingsgruppe, en er Erlend Wiborg. Han er mye mer direkte i sine ytringer. Han vil kraftfullt redusere alle økonomiske ytelser dere måtte få i den første tiden etter ankomst til Norge, og han vil sende tilbake så mange som mulig av dere som er kommet. Wiborg har gjentatte ganger hevdet at ytelsene til flyktninger og innvandrere i Norge bør reduseres til samme nivå som i Sverige. Skulle Stortingets flertall følge dette standpunktet, ville ytelsene bli mer enn halvert. Flyktninger i Norge vill dermed ende opp med ytelser så lave at de helsemessige og ernæringsmessig ville være helt uforsvarlige. En annen i FRP ved siden av partilederen Sylvi Listhaug som målbærer en hard kritikk mot flyktninger og innvandrere, er Jon Helgheim. Han er leder av Stortingets Justiskomite. Ingen kan måle seg i aggressivitet med Helgheim når han opptrer på TV og får snakke om for eksempel asylsøkere og barn og ungdom fra innvandrerfamilier som har begått kriminelle handlinger.
Dokument.no og Listhaugs tidligere politiske rådgiver Espen Teigen.
Her er det viktig å nevne nettstedet «Dokument.no» som i den norske debatten målbærer de samme høyre-ekstreme synspunktene. Dokument.no fikk i fjor en ny og viktig partner i redaksjonsledelsen i personen Espen Teigen. Han er tidligere politisk rådgiver for Sylvi Listhaug både da hun var statsråd og nestleder i FRP.
Mens han var rådgiver for statsråd Listhaug, hadde han i perioden 2016 -2018 urettmessig statlig pendlerbolig. Ved inngangen til 2019 begynte han som journalist i Nettavisen med ansvar for økonomi og offentlig forbruk. I 2021 ble han pressesjef for FRPs stortingsgruppe. I 2022 gikk han tilbake til Nettavisen som journalist. Året etter ble det kjent at han hadde bedt en kilde om lån av penger. Dersom han fikk det, skulle kilden få en god omtale. Det er brudd på grunnleggende regler for journalistisk arbeid, «en dødssynd» for å bruke sjefredaktør Gunnar Stavrums ord. Teigen måtte slutte i Nettavisen. Deretter jobbet han en tid i Trønderavisa før han i 2024 begynte i Dokument.no.
I juni 2024 ble han tiltalt for ulovlig å ha hatt en statlig pendlerbolig mens han var politisk rådgiver for Listhaug mens hun var statsråd og i desember 2024 dømt til 9 måneders fengsel. Han aksepterte dommen. I 2025 begynte han soningen, men ba om en mild straffeform. Dette ble innvilget, og han fikk frigangsbolig med alt nødvendig utstyr for å kunne jobbe som journalist i Trondheim for Dokument.no.
På lillejulaften i fjor publiserte han en artikkel hos Dokument.no med tittelen: «Asle Toje har helt rett. Ingen vil dø for retten til å bli minoritet i eget land» (NORGES FREMTID). Der støtter han helhjertet Toje samtidig som han legger til en rekke andre politiske synspunkter.
Her er et sitat:
Det er derfor Asle Toje treffer en nerve når han skriver at nasjonens liv ikke først og fremst handler om lover, men kultur. Det er ikke «dommedag». Det er realisme. Venstresiden later som om Norge er et teknisk prosjekt: Så lenge systemene står, vil alt ordne seg. Men samfunnets lim sitter ikke i skjemaer, høringer og offentlige strategier. Det sitter i tillit, lojalitet og en felles ide om hva som er rett og galt – hvem «vi» er.
Dette våger Espen Teigen å sette på trykk vel vitende om han ved de nevnte anledninger har brutt grunnleggende etiske regler for journalistikk samt å ha vært dømt for å ha svindlet staten ved å ha en urettmessig pendlerbolig.
Espen Teigen kjenner ikke venstresiden og han skjønner ikke hva vi står for
Innholdet i artikkelen NORGES FREMTID er ellers både svada preget og svulstig. Teigen forstår åpenbart mindre enn lite av hva den norske venstresiden har stått for og står for kulturelt og politisk. Jeg nevner fra vår kulturhistorie først Bjørnstjerne Bjørnson som i sin samtid både i Norge og ute i Europa var en stor nasjonal og liberal, ja venstreradikal kulturinspirator og kulturbærer. Det samme var Henrik Ibsen og Edvard Grieg eller vår største kunstmaler, Edvard Munch. De levde store deler av sine liv ute i Europa og hentet inspirasjon derfra. Når det gjelder dagens norske kulturbærere, kommer jeg tilbake til det, seinere i artikkelen.
En mer kritisk holdning til flyktninger vokser fram også i Norge
Denne aggressive negative holdningen fra FRP til flyktninger og innvandrere har dessverre smittet over til andre partier på Stortinget. Høyre som en gang hadde liberale holdninger når det gjaldt flyktninge- og innvandringspolitikken, er nå å betrakte som FRP «Light». I romjula har Høyres nye nestleder Ola Svenneby ytret seg om dere på måter som
er skremmende og som ligner synspunktene til Erlend Wiborg i FRP. Det nye kristenfundamentalistiske KRF er å sammenligne med Kristendemokratene i Sverige som står Sverigedemokratene nært og er kraftfulle kritikere av innvandring. Men det plager meg som medlem av Arbeiderpartiet mye mer at man i partiledelsen har begynt å bruke et politisk språk om flyktninger og innvandrere som ligner på Høyre, SP, nye KRF og FRP. Arbeiderpartiet må ikke glemme at innvandrerne er en viktig velgergruppe for partiet, og at de i disse tider kan trenge noen vennlige politiske ord.
Derfor vil jeg takke dere
Shazia Majid er en av VGs ledende journalister, og hun er selv barn av en innvandrerfamilie. Hun skrev en dag i jula i VG og på Facebook
og har seinere i et intervju i Klassekampen ytret seg om hvilke problemer den nye innvandringsdebatten skaper i familiene deres når det hele tiden er dere som blir omtalt som problemet – mens stadig færre taler mot kritikerne.
Derfor er det at jeg i tittelen til denne artikkelen skriver at jeg vil takke dere for at dere er kommet til Norge.
Vi trenger dere
Norge ville uten dere og innvandrerne fra land i den europeiske kulturkretsen ha hatt kjempestore problemer med å skaffe nok arbeidskraft til industrien, tjenesteytende virksomheter og landbruk og fiske. Det vill simpelt hen ikke ha vært nok folk i Norge i arbeidsfør alder til å få hverdagssamfunnet til å fungere.
Jeg skal i det følgende være enda mer konkret. Når jeg som titusener av andre i løpet av en dag skal ta en buss fra en holdeplass til en annen, er det oftest en av dere som er buss sjåfør. Han eller hun (for nå kjører også innvandrerkvinner buss) hilser hyggelig når jeg går på bussen, og er jeg noen sekunder for seint ute, venter sjåføren til jeg har nådd inngangsdøra. Skal jeg som titusener andre ta trikken eller undergrunnsbanen et sted inne i Oslo, er det ofte en av dere som er trikkefører.
Det som gjelder er at kollektivtransporten i min kommune Bærum og fylke Akershus samt hovedstaden Oslo, ville ha brutt sammen uten dere.
Jeg bor i et boligsameie der det blir vasket i fellesarealene. Da treffer jeg alltid et par av dere som vasker og holder rent her. Slik er det også i alle offentlige bygg og større boligbygg. Det er som regel noen av dere som gjør rent.
Når det gjelder helse- og omsorgstjenestene i min kommune med mange sykehjem for eldre, ville kommunen ikke ha kunnet drifte disse uten at dere var der og jobbet dag og natt.
Så har jeg noen personlige erfaringer. Jeg er en gammel mann og for 15 år siden fikk jeg blodpropp i begge lungene. Den kom sakte slik at de etnisk norske legene ikke fant ut av det. Jeg var et uvant tilfelle, sa de. Men en kveld smalt det. Hals over hode ble jeg rundt midnatt brakt til Bærum sykehus. Der ventet en etnisk norsk kvinnelig lege og to sykepleiere. De berget livet mitt den natta. Dagen etter skulle jeg til røntgen undersøkelse for å finne ut årsaken til blodproppen. Der ventet en ung lege født av innvandrerforeldre fra et land i Midt Østen og utdannet i Norge. Han var veldig hyggelig, men viktigere, han brukte bare noen minutter på å fastslå at blodproppen måtte skyldes insektsstikket jeg hadde fått under en fjellvandring i India tre måneder tidligere. Det hadde ført til blodforgiftning i min venstre fot som igjen hadde forårsaket blodproppen.
Flere år seinere fikk jeg nytt kne i min høyre fot på Lovisenberg sykehus. Legen som opererte var norsk, men utdannet i Irland. Operasjonen var meget vellykket. Jeg var på sykehuset i tre døgn. I løpet av den tiden tellet jeg hvor mange sykepleiere og andre ansatte på sykehuset som stelte meg og som kom fra land utenfor Europa. Jeg talte ti, en fra Kurdistan i Nord-Irak. Foreldrene hadde flyktet hals over hode fra Saddam Huseins terrorregime og havnet i Norge. En annen hadde flyktet fra Talibans Afghanistan, en tredje fra Assads terrorregime i Syria, en fjerde fra volds- og drapsanarkiet i Somalia, osv.
Dette er ikke noe enestående for meg. Vi er hundretusener av etniske nordmenn som har trengt hjelp og pleie under sykdom og som har fått det fordi dere innvandrere har kommet til Norge. Med hjelp fra stat og kommune har dere skaffet dere arbeid og sørget for utdanning for deres barn slik at dere alle kan ta del i den norske hverdagen.
Deres kulturelle bidrag innen kunst, musikk, litteratur, journalistikk og idrett.
Det er flere tusen av dere som har bidratt til mangfold og utvikling i vårt kulturliv. Jeg kjenner bare noen få, og derfor blir de navn jeg nå nevner litt tilfeldig.
Rapergruppa Karpe med musikere har innvandrerforeldre. De er nå berømte og samler tusener og titusener når de inviterer til forestilling i Norge, i land i Europa og land utenfor Europa. De bringer ære og godvilje tilbake til vårt felles fedreland. Sara Khorami og Nader Khademi er velkjente norske skuespillere med foreldre som flyktet fra Iran. Khalid Hussain lager både kortfilm og spillefilmer. Den afrikanske billedkunstneren Fadlabi gleder oss med sine bilder og malerier.
Jeg nevner tre av flere meget dyktige journalister som har innvandrerforeldre, Rima Iraki med foreldre fra Palestina og Yama Wolasmal og hans søster Ayesha med foreldre fra Afghanistan.
Stiftelsen «Oslo World» bringer oss hver høst noen hundre sangere og musikere fra den store verden. Konsertene samler fulle hus og beriker vårt kulturliv.
Ekteparet Nadia Ansar og Abid Raja med foreldre fra Pakistan har levert store bidrag til vår kultur gjennom sine bøker og foredrag. Abid Raja er i tillegg politiker, tidligere kulturminister og nestleder i Venstre.
Dere gjør dere i dag sterkt gjeldende på mange norske idrettsarenaer. Men i 1970 var det neppe en svart eller farget spiller på et fotballag i eliteserien. Nå er det ikke ett lag i Eliteserien og OBOS serien som ikke har en eller flere fargede spillere. De fleste av dem er hentet fra land i Afrika av profesjonelle talentspeidere.
I 2025 ble det endelig klart at det norske landslaget i fotball etter 28 år hadde maktet å kvalifisere seg til VM i fotball i USA. På landslaget er det både svarte og fargede spillere. Vi gleder oss over Haalands evne til å skåre mål. Men ingen slår Musa når han viser sine driblekunstner foran mål, spiller seg fri og skyter ballen i øvre venstre hjørne av mål.
Men noen av dere lykkes ikke i deres nye fedreland Norge
Så vet jeg og alle andre at ikke alle dere har lykkes etter at dere kom til Norge. For noen tusen av dere 500 000 har det gått helt galt. Dere fikk ikke ordentlig grep om det norske språket og ble gående uten arbeid og inntekt. Noen av dere er også så traumatisert av mishandling, tortur og krig i hjemlandet dere har flyktet fra at dere ikke makter hverdagens utfordringer i en ny kultur. I disse sammenhengene har det gått galt, kanskje for både dere selv og barna, og kriminalitet er blitt resultatet. Det er selvsagt alvorlig, og det er nødvendig at alle gode krefter settes inn for å få redusert årsakene til at noen av dere ender i en kriminell løpebane.
Hvem er jeg, dere kjenner meg ikke
Så lurer dere kanskje på hvem jeg er. Jeg er pensjonist, og jeg er så gammel at jeg godt husker hvordan det var for folk i Norge under den andre verdenskrigen med nazi-tysk okkupasjon, Nazi Quisling som statsminister osv. Mine foreldre var ledende i den lokale hjemmefronten og var kjempeheldig som ikke ble tatt av Gestapo. Men de tok onkel Johan og onkel Helge. Begge ble mishandlet. Jeg erfarte som liten gutt hva undertrykkelse er, og frykten den skaper.
Jeg har hatt journalistikk og bistandsarbeid som mine yrker. Det betyr at jeg har vært på arbeidsoppdrag i de fleste av de land dere kommer fra. Jeg har sett brutaliteten som utøves av maktsyke herskere, noen av dem rene diktatorer. Jeg har sett hvordan byer og landsbyer er blitt bombet i ruiner eller brent ned. Jeg har sett frihetskjempere i for eksempel Sudan og Rhodesia på 1980 og 1990 tallet blitt skutt foran øynene på meg. På min første reportasjetur til Etiopia i 1974 opplevde jeg at mennesker døde av sult foran mine øyne, en helt forferdelig opplevelse, og jeg kunne intet gjøre. Jeg skjønner at dere har hatt mange gode grunner til å flykte og søke et bedre liv et annet sted.
Tojes norske enhetskultur finnes ikke
Jeg har gjennom et langt arbeidsliv helt fra 1960 reist på kryss og tvers i Norge, og jeg kjenner det norske samfunnet rimelig godt og vet hvordan det var før dere kom hit. Jeg har aldri opplevd noen enhetskultur, men et mangfold av lokale og regionale kulturelle særtrekk. Det finnes for eksempel om lag 450 ulike bunader i landet. Vi har ulike matskikker avhengig av om en kommer fra kysten, et dalføre eller en fjellgård samt fra nord eller sør i landet. Dette mangfoldet bindes sammen av en felles nasjonal historie som er mer enn tusen år gammel.
Denne historien og kulturen den bringer med seg, er ikke skapt alene i Norge, men et resultat av impulser fra folk og kulturer langt borte. På 1100 og1200 tallet var for eksempel impulsene fra Bysants og Kiev-riket veldig sterke fordi så mange konger og høvdinger tilbrakte mange år av sine liv der før de kom tilbake til Norge for å utøve makt og dermed bringe endring til datidens samfunn. Men de kom ikke alene. Oftest hadde de med seg en ektefelle som skulle bli dronning eller høvdingefrue i Norge. Disse kvinnene kom heller ikke alene. De hadde med seg grupper på noen ganger 20 andre kvinner som skulle bistå dem i det norske kongesetet. De kunne ikke norsk da de kom, men snakket gresk som var språket i datidens Bysants.
Magnus Lagabøte, en stor norsk konge og sosial reformator
Kong Magnus Lagabøte og hans rådgivere offentliggjorde i 1274 vår første landslov som var bygget på prinsipper og verdier fra mellom annet Romerriket, kongeriket i Spania og kongeriket på Sicilia.
Magnus var den nesteldste i brødre flokken og fikk sin oppdragelse og utdanning hos Fransiskaner klosteret i Bergen. Fransiskanerne som kom fra katolske land i Europa og til Bergen, var opptatt av menneskeverdet og hadde et pålegg om å arbeide for egen inntekt samt bistå fattige til et bedre liv. Magnus fikk derfor en oppdragelse som når det gjaldt mellom annet sosiale spørsmål var radikal. Han var også internasjonalt orientert og opptatt av samarbeid og fred mellom datidens europeiske kongedømmer.
Under arbeidet med landsloven hadde han som sin fremste rådgiver en mann som var utdannet ved universitetet i Paris. Landsloven ble skjellsettende for utviklingen av det norske samfunnet. Slavehold ble forbudt. Kvinnene fikk bedre status og trygghet gjennom loven. Framveksten av den norske staten og verdiene staten og samfunnet bygger på, har preg fra denne kulturarven fra 1100 og 1200 tallet som var sterkt påvirket av datidens europeiske ideer. Den kristne kulturarven var den gang svært viktig. Seinere kom andre ideer i tillegg. Jeg nevner arven fra Opplysningstiden i Europa som begynte mot slutten av 1600 tallet og nådde sine høydepunkt på 1800 tallet. I 1776 kom Den amerikanske revolusjonen og ti år seinere den franske. Ideene derfra var fundamentet for Eidsvollsmennene da de i april mai 1814 skrev vår grunnlov som i det meste gjelder den dag i dag. I dag er har alt dette fra fortiden fått som tillegg menneskerettighetene og demokratiet som binder oss sammen.
Ulikhet og klasse
Det bør også nevnes at økonomisk og sosialt har vi gjennom historien hatt store klassemotsetninger. Det var situasjonen i Vikingetiden, på 1100 og 1200 tallet og i alle århundreder etter. De fleste bodde den gang på landsbygda. Det var stor klasseforskjell mellom storbønder, leilendinger og seinere husmenn.
Da industrialiseringen begynte på 1800 tallet og fattigfolk søkte til de nye industristedene, fikk vi klassemotsetningene på de nye industristedene. Områder i Oslo som Kampen og Vålerenga var for 150 år siden å regne som rene slumområder.
På 1920 og 1930 tallet var klassemotsetningene sterke, og det ga seg ulike utslag. Ett var at arbeiderne i 1924 organiserte seg i Arbeidernes idrettsforbund. Norsk Folkehjelp ble dannet i 1939 og hadde fra starten dels som oppgave å fremme tiltak som kunne bedre arbeidsfolks helse og dels var Folkehjelpen en institusjon for internasjonalt solidaritetsarbeid. På 1930 tallet var det nærmest utenkelig for en politisk bevisst arbeider å bli med i et Røde Kors lag. Det var borgerskapets organisasjon.
Kulturelt var det også store klassemotsetninger. Ledende kulturpersonligheter som Hulda og Arne Garborg, som kom fra landsbygda, var opptatt av å få etablert et teater der man brukte nynorsk. Under de første forestillingene i 1913 laget ungdom fra Oslo Vest som var opptatt av at riksmålet skulle være eneste språkform, bråk under noen av forestillingene og det kom til slagsmål mellom denne gruppen og ungdom som forsvarte nynorsk. Noe lignende skjedde på Det norske teateret i 1946 da man spilte Ibsens Per Gynt på nynorsk. Igjen rykket både unge og gamle fra overklassen i Oslo ut og laget uro og kvalme under forestillingen.
Når Asle Toje og Espen Teigen og andre på ytre høyre uttaler seg om det de kaller en etnisk norsk enhetskultur, uttaler de seg uten hverken å forstå realitetene i vår historie eller realiteten i vår nåtid. Norge har aldri hatt og vil aldri kunne få noen enhetskultur. Vi er for mangfoldige til det. Men dette mangfoldet har sine rom i begrepet «Folkhemmet» som den svenske sosialdemokratiske lederen Per Albin Hanson lanserte i en tale i Den svenske Riksdagen 18. januar 1928. Den gang var begrepet en visjon. I dag er visjonen blitt til realitet i den norske og nordiske velferdsstaten. Derfor lever vi i et av verdens beste og mest fredfylte samfunn økonomisk, sosialt og kulturelt, og det er det verdt å kjempe for.
Noen personlige sluttmerknader
Høsten 1959 forlot jeg mitt hjemmemiljø i en kystkommune på Helgeland og dro til hovedstaden for å studere. Den gang var det om lag 4000 studenter ved universitetet i Oslo. De aller fleste av dem kom fra den øvre middelklassen og overklassen i Oslo-området. Det var kanskje 600 til 800 studenter fra småbyer og bygder rundt i Norge. Fra Nord-Norge var vi knapt et par hundre.
Det som møtte oss fra Nord-Norge den gang var hard diskriminering. På de fleste oppslag om hybler på universitetet var det et tillegg om «dog er nordlendinger ikke ønsket». Det samme sto i de fleste hybel annonsene i Aftenposten. Når jeg og andre fra Nord-Norge gikk inn i en butikk for å kjøpe noen matvarer, ble vi ikke ekspedert. Jeg husket som i dag mitt første møte med et bakeri på Frogner. Jeg ba på min Helgelandsdialekt om et brød (ei kake). Den ene etter den andre av damene som ekspederte, overså meg. Til slutt stanset en av dem opp, så på meg og sa: «Hvis De skal kjøpe noe her, må De snakke slik at vi forstår Dem».
Da bystyret i Oslo i 1954 godkjente byggeplanene for Nord-Norsk student og elevhjem på Berg ved Ullevål, utløste det fortvilelse og raseri i Berg skolekrets. To av kretsens høyt utdannede i gode stillinger tok initiativet til en underskriftskampanje. Der advarte de på det sterkeste mot at hele 150 nord-norske studenter skulle kunne bo i skolekretsen. Vi var ansett som uoppdragne, umoralske og skitne. Hva som ble sagt på folkemunne om de nord-norske jentene skal jeg ikke sette på trykk, men det var stygt. Vi ville ødelegge tryggheten og lokalkulturen i Berg skolekrets. Vi var sett på som farlige for barna i skolekretsen. Samtlige voksne unntatt fire skrev under på kampanjeskriftet. Dette skjedde for 70 år siden. Det hører med til historien at Nord-Norsk studenthjem fortsatt fungerer i beste stand på Berg, og lokalkulturen er ikke blitt ødelagt.
Da jeg kom til Oslo, kom jeg sammen med en kjæreste som også skulle studere, og jeg hadde en venn hjemmefra som alt var i gang med sine matematikk studier.
Jeg opplevde arrogansen i Oslo kulturen som så hard og diskriminerende at hadde jeg ikke hatt kjæresten og vennen hjemmefra det første året, hadde jeg gitt opp og dratt tilbake til Helgeland. Siden den tid har diskrimineringen blitt flyttet til å gjelde for mange av dere. Rasismen i det norske samfunnet blir vi antakelig aldri helt kvitt selv om jeg opplever at veldig mye er bedre i dagens norske samfunn enn det var for 65 år siden da jeg kom til Oslo.