I 2023 spurte jeg Marielle Leraand (FOR) og Anders Ekeland (SV) om hvordan de så på spørsmålet om våpenleveranser til Ukraina. Leraand var imot, mens Ekeland var for – og begge brukte en antiimperialistisk begrunnelse for sine standpunkter. Nå, i august 2025, ser det ut til at forhandlinger om å avslutte krigen kan komme i gang. Derfor har jeg spurt dem igjen hvordan de ser på situasjonen i dag – og om man ikke allerede tidligere burde ha arbeidet for en fredelig løsning. Nedenfor finner du Leraands svar.
I mellomtiden har Leraands forening «Fred og Rettferdighet» (FOR) blitt et politisk parti, og Leraand er nå partileder. Partiet stiller til Stortingsvalget i 2025.
JW: I 2023 argumenterte du for at våpensendinger til Ukraina forsinket fredsforhandlinger. Med tanke på at fredsforhandlinger nå ser ut til å komme i gang, mener du at Vesten har forsinket freden unødvendig lenge?
ML: Hvis Vestens mål var å bevare mest mulig av ukrainsk territorium som del av Ukraina, eller spare ukrainske liv, er det helt åpenbart at våpenleveransene og den forlengelsen av krigen det har medført har vært kontraproduktivt. Men det er ikke et premiss vi kan legge til grunn. Vestens mål med konflikten har hele tiden vært å svekke Russland mest mulig. Tor Bukkvoll, som er blant de mest ihuga krigsagitatorene i den norske offentligheten, var ganske ærlig og representativ for tenkninga i Vesten da han nylig uttalte følgende:
Russland hadde fram til 2014 et naboland på sin sørgrense som var veldig vennlig innstilt. Befolkningen var prorussisk og i overveldende grad vennlig innstilt til Russland. Rett nok var det en del av eliten som ville ha Ukraina inn i Nato, men det ville ikke befolkningen. Nå har han et litt mindre Ukraina på sin sørgrense, men hvor mer eller mindre alle hater Russland.
Det geopolitiske målet om å svekke Russland har også blitt uttalt av ukrainske talspersoner. En annen relevant kommentator, er den Ilya Ponomarenko i Kyiv Post. Han skriver:
And now really think about what the situation with the defeat of the Iranian regime and its nuclear weapons could have looked like, if its official ally, Russia, were not currently deeply bogged down in a grueling war in Ukraine. This especially applies to air defense systems, which could have been quietly transferred to the ayatollahs instead of being used to fend off nightly swarms of Ukrainian drones attacking Russian military factories. Many countries have good reason to be grateful and supportive of the heroism of the Ukrainian military. That’s how it works: helping Ukraine defend itself from Russia has direct and indirect effects on other parts of the planet where the Axis powers are waging their war on the free world.
Altså, uten at Ukrainakrigen hadde pågått, hadde Israel og USA ikke kunnet gjennomføre sin bombing av Iran i sommer.
Vi skal også merke oss at Vesten bevisst søkte å skape konflikt fra våren 2013, da EU gjorde det klart at Ukraina i praksis måtte bryte handelsforbindelsene med Russland for å få en handelsavtale med EU, og dermed gjøre det til et enten eller, ikke det både og som den NATO-kritiske presidenten Viktor Janukovitsj hadde blitt valgt på i 2010. Dette sammenfalt med en skjerping av konflikten mellom Russland og Vesten i Midtøsten, som toppet seg med en krise høsten 2013, men som den gang endte uten den planlagte vestlige intervensjonen, mye på grunn av Russlands intervensjon på den syriske regjeringas side. Men i desember 2024 falt det syriske regimet, fordi Hizbollah var svekket av krigen mot Israel OG fordi Russland var for opptatt i Ukraina til å kunne støtte meningsfullt.
Israel som før dette har støttet de islamistiske opprørerne som nå styrer Syria på flere måter, posisjonerte seg ganske umiddelbart etter maktovertakelsen som forsvareren av alle de religiøse og etniske minoritetene som med rette har hatt grunn til å frykte disse islamistene i maktposisjon. Hensikten er helt åpenbart å splitte opp Syria i mindre etniske enheter, som er i konflikt med hverandre, og som Israel kan utnytte, og deretter å spre dette videre til Irak.
Vi kan dermed se at de reelle, kyniske, geopolitiske, motivene Vesten har hatt for å kjøre fram konflikten i betydelig grad har blitt oppnådd, selv om den kommende fredsavtalen blir mye dårligere fra et rent ukrainsk perspektiv enn en avtale ville blitt i 2023, som igjen ville blitt mye dårligere enn en framforhandlet i 2022, for ikke snakke om hvor bra en avtale kunne blitt for Ukraina om NATO ikke hadde avvist de russiske kravene fra desember 2021 som en non-starter.
JW: Fredsamtalene har inntil videre handlet om at Putin og Trump har snakket sammen. Jeg forstår at du støtter at USA og Russland har en dialog, men er ikke det litt fare for at det ender med at Russland og USA bare deler upp Ukrainas resourcer mellom seg?
ML: Jo.
JW: Konflikter om hvor grenser skulle gå og nationale mindretall har jo fantes før og en løsninger med folkeavstemninger, internasjonale observatører, osv. har allerede blitt gjort – f.eks. i Saar og Slesvig. Burde en løsning på konflikten ikke inkludere muligheten for den lokale befolkningen å si hva de foretrekker? F.eks. gjennom valg gjennomført av FN eller liknende?
ML: I prinsippet ja.
JW: Ifølge VG har du tidligere sagt at «det er viktig at Ukraina taper krigen». Hvordan forklarer du dette utsagnet i lys av at Ukraina nå må avstå territorium i en eventuell fredsavtale?
ML: Det er ikke et riktig sitat. Det som har blitt uttalt av meg og andre sentrale medlemmer i FOR er at det er viktig at Vesten taper krigen i Ukraina, og det er på ingen måte det samme. Det er viktig at en fredsavtale ikke innebærer at noen soldat fra noe NATO-land får noen form for tilgang til ukrainsk territorium, at Ukraina ikke blir kjøper av et eneste vestlig våpen, at ingen vestlige selskaper får en eneste kontrakt på en eneste ukrainsk naturressurs og at ingen vestlige land får tilbake en eneste dollar de har lånt til Ukraina som våpen»-støtte. Vi ser veldig tydelig at det vestlige stater er opptatt av ikke primært er ukrainsk territoriell kontroll over et så stort område som mulig, men mest mulig av såkalte sikkerhetsgarantier, som er kode for de fakta NATO-medlemskap, og at det ikke skal legges begrensninger på fornyet ukrainsk opprustning og våpenkjøp.
JW: Hvordan kan FOR garantere at en fredsavtale som inkluderer territorielle endringer ikke blir oppfattet som en belønning for russisk aggresjon? Selv om det er USA som er stormakten på verdensbasis, er det ikke mulig at Russland kommer til å utvikle seg til en regional stormakt som ingen tør si noe mot?
ML: Nei, det er ikke en fare. Det som er en fare, er at Vesten oppnår enda mer med krigen enn de allerede har gjort.
JW: Du har nevnt at «de fleste stater i verden oppfordrer allerede til våpenhvile og fredsforhandlinger». Hvilke konkrete land ser du som har spilt den mest konstruktive rollen i nåværende fredsprosess?
ML: Sør-Afrika, Brasil, Colombia, Mexico og Vatikanet under pave Frans.
JW: Hvordan kan arbeiderklassen i både Russland og Ukraina sikres rettferdige forhold i en post-krigssituasjon, spesielt i områder med territoriell overgang?
ML: Gjennom bred mobilisering for å synliggjøre den imperialistiske essensen i enhver form for avtale som legger Ukraina inn under vestlig kontroll gjennom «sikkerhetsgarantier» og mineralavtaler.
JW: Hvordan sikrer vi at en fredsavtale ikke bare er en pause i konflikten, men en varig løsning på de underliggende geopolitiske spenningene?
ML: Det kan vi neppe. En fredsavtale i seg selv vil ikke løse dette spenningsforholdet. Det vi må mobilisere for, er å svekke oppslutningen om Vestens opprustingsplan så mye som mulig, og avsløre Vestens retorikk så mye som mulig, slik at det blir så vanskelig som mulig for de vestlige lederne å gjennomføre den overordnede planen om å videreføre det vestlige hegemoniet i et nytt århundre, gjennom ren militær dominans.
JW: I tidligere intervju har du sett på krigen som en konflikt mellom USA og Russland. Men nå ser det jo ut som om Russland og USA er mer enige med hinanden enn EU/EØS-lederne og Zerlensky? Hvordan kan du forklare EU-ledernes holdninger i denen saken? Ville ikke Eu tjene på å ha et fredelig forhold til Russland?
ML: EU-landenes befolkning ville absolutt tjene på et godt forhold til Russland, men premisset om at EU og EU-lederne har sine egne befolkningers beste som utgangspunkt, har ingenting med realitetene å gjøre. EU som system og de toneangivende EU-lederne er redskaper for den samme transnasjonale vestlige eliten som mesteparten av eliten i USA. Det som er veldig vanskelig å helt få tak på, er hva slags verdensordning Trump og Vance egentlig ser for seg. Det er godt mulig at Trumps tidligere rådgiver John Bolton formulerte det mest presist da han uttalte at «he doesn’t have a strategy. He is a moron».
JW: I 2023 sa du at Ukraina ikke har noe «særlig autonomi i forhold til USA og NATO». Hvordan forklarer du da at Zelensky/Ukraina ser ut til å ville fortsette med å kjempe selv om USA sier de ikke vil være med lengre?
ML: Trumps posisjonering endrer seg fra dag til dag, og det er veldig uklart om han i det hele tatt har en strategi, men i den grad han faktisk har det, kan det se ut som at Trump har et nivå av autonomi overfor det overnasjonale vestlige dypstaten som er arkitekten bak konflikten. De europeiske imperiemaktene Tyskland, Frankrike og Storbritannia har nå overtatt USAs tidligere rolle som hovedpådrivere for å holde krigen gående i Ukraina, men deres holdning deles fortsatt av mesteparten av eliten i USA. Zelenskij kan ikke gjøre noe som helst på egenhånd, men i den grad det eksisterer taktiske eller strategiske uenigheter mellom de ulike vestlige imperiemaktene, eller mellom ulike fraksjoner innad i den vestlige eliten, kan det tilsynelatende se slik ut.