Brasils tidligere president Jair Bolsonaro er satt i husarrest etter gjentatte brutt på rettslige restriksjoner. Konteksten dette skjer i bør vi følge nøye med på, da han og hans støttespillere aktivt har forsøkt å undergrave rettsvesenet i landet og søker støtte fra ytre høyre i USA. Brasilgruppa i Latin-Amerikagruppene i Norge trekker linjer mellom rettstatens styrke og fremhever viktigheten av nasjonal suverenitet og kampen mot autoritære tilbakeslag i Latin- Amerika.
Mandag kveld 4. august, kunngjorde høyesterettsdommer Alexandre de Moraes at Bolsonaro, Brasils tidligere president, var satt i husarrest, og fratatt sin mobiltelfon av politiet. Bolsonaro har ikke lov til å forlate sitt hus og kan få besøk kun fra nære slektninger og advokater. De tidligere tiltakene som ble innført før husarrest, nemlig bruk av fotlenke og forbud mot å bruke sosiale medier, er fortsatt i kraft.
Det er viktig å forstå at disse tiltakene kommer i kjølvannet av Bolsonaros tidligere brudd på restriksjoner pålagt ham i juli. Trump annonserte at han skulle øke tollsatsene til 50% delvis grunnet den påstått politiske forfølgelsen mot Bolsonaro. På sin side, har Bolsonaro uttalt seg positivt til Trumps utpressing av det brasilianske rettssystemet. I tillegg har Bolsonaro demonstrert han har vært i samarbeidet med sin sønn Eduardo Bolsonaro, som flyttet til USA og innrømmet at han jobber hardt for at Trump-administrasjonen skal straffe Brasil på ulike vis. Det var også en risiko for at Bolsonaro kunne flykte, da han og støttespillerne hans snakket gjentatt ganger om møter med ambassadører. Moraes tolket disse handlingene fra Bolsonaro som et forsøk på å hindre saken mot sin sønn og angrep på nasjonal suverenitet. Han påførte Bolsonaro bruk av fotlenke, forbud mot å bruke sosiale medier og mot å ha kontakt med Eduardo. Bolsonaro brøt dette da intervjuet han ga til pressen ble videreformidlet i sosiale medier. Alexandre de Moraes tok ikke videre tiltak, men forklarte godt at forbud mot sosiale medier gjaldt både «direkte eller gjennom tredjeparter». På søndag 3. august deltok Bolsonaro i to demonstrasjoner via en videosamtale som ble brukt på sosiale medier. Det er på grunn av denne deltakelsen at Bolsonaro ble satt i husarrest.
Det er grunner til å hevde at Bolsonaro og hans støttespillere brøt restriksjonen med vilje, fordi de ønsket å framprovosere en reaksjon fra rettssystemet, og dermed forsterke ideen om at Bolsonaro er forfulgt. Siden de også ønsker flere sanksjoner mot Brasil, er det også mulig at de ønsker at Trump-administrasjonen skal øke tollsatsene igjen og bruke Magnitsky-loven mot flere aktører, og ikke bare mot Alexandre de Moraes.
At Bolsonaro nå sitter i husarrest viser at Brasil er en rettsstat, der maktfordelingen er respektert. Å angripe nasjonens suverenitet vil ikke resultere i bedre fordeler for landet som går til angrep. Det vil heller dytte Brasil i andre retninger når det gjelder kommersielle partnerskap.
Vi i Brasilgruppa ser husarrest som et tiltak som det neste naturlige steget etter flere andre tiltak Bolsonaro hadde forbrutt seg mot. Det er flere elementer i denne saken som tyder på at Bolsonaro lovlig kunne settes i arrest av politiet. Imidlertid, forstår vi at Moraes ønsker å være forsiktig, og først vil prøve alle andre mulige tiltak, og at arrest hos politiet er den aller siste muligheten.