Donald Trumps gjenvalg som president i USA markerer et dypt politisk skifte som kan forme nasjonen i flere tiår fremover. Med et flertall i både Kongressen og Senatet, samt muligheten til å påvirke Høyesterett i tiår fremover, står USA nå på randen av en ny æra preget av usikkerhet og potensielt autoritære trekk. Ser vi paralleller til historiske autoritære regimer, og er USA på vei mot fascisme?
Økende autoritære trekk
Utviklingen vi ser i USA i dag bærer bekymringsfulle likhetstrekk med fremveksten av autoritære regimer gjennom historien. Et tydelig eksempel på dette er hvordan høyreekstreme grupper i dag støtter og glorifiserer Trump, sprer konspirasjonsteorier som «The Great Replacement,» og retter hat mot minoriteter og immigranter. Med patriotisme og kristendom som symbolske kamuflasjer appellerer de bredt, spesielt til hvite menn, og angriper fundamentale rettigheter som ytringsfrihet.
Fascisme støttet av store økonomiske interesser er en av de mest farlige politiske alliansene. På 1930-tallet så vi hvordan industrigiganter reddet et pengestramt naziparti rett før Hitlers valgseier, i håp om at han ville beskytte deres økonomiske makt og posisjoner. Nå ser vi lignende trekk i USA. Tidligere i år begynte den republikanske valgkampen å mangle midler, og Trump henvendte seg til sine velstående støttespillere for hjelp. Mange av de superrike, som en gang kritiserte ham for å ha bidratt til volden under angrepet på Kongressen 6. januar, har nå skiftet mening. For dem veier økonomisk profitt tyngre enn demokratiets prinsipper.
Trump har lovet disse investorene at dersom han blir gjenvalgt, vil han forlenge skattekuttene fra 2017, som hovedsakelig kom de rike til gode, og har antydet at enda flere fordeler er på vei. Han har også lovet oljeindustrien at han vil fjerne reguleringer som fremmer fornybar energi, i bytte mot milliardbidrag til kampanjen sin. Med andre ord er Trumps administrasjon til salgs, og de superrike kjøper seg inn.
Project 2025
Et av de mest urovekkende initiativene i denne retningen er Project 2025, en strategi utviklet av ultrakonservative tenketanker for å styrke den utøvende makten i USA. Dette prosjektet planlegger å installere lojale støttespillere i nøkkelposisjoner, redusere rettighetene til kvinner og minoriteter, og sikre at presidentens makt står over alle demokratiske motvekter. Dette ligner på det vi har sett i moderne autoritære stater som Tyrkia under Erdogan og Ungarn under Orban, der ledere har brukt sin makt til å manipulere demokratiske institusjoner.
Retorikk og kontroll over medier
Trump har også ved flere anledninger uttrykt mistillit til demokratiske prosesser, og har tidligere forsøkt å undergrave valgsystemet ved å påstå omfattende valgsvindel. Med kontroll over både Kongressen og Senatet kan han nå implementere tiltak som begrenser stemmerettigheter og svekker tilliten til valgprosessen. Historisk sett er kontroll over mediene et sentralt trekk ved autoritære ledere, og i USA har Trump fått god støtte fra Fox News, som fungerer som en propagandakanal for hans politikk og konspirasjonsteorier. Hans bruk av «fake news» som stempel på kritiske medier skaper en splittelse i samfunnet som styrker hans posisjon.
Hevngjerrighet og frykt som virkemidler
Trump har lenge vist en forkjærlighet for hevngjerrig retorikk, og han har ved flere anledninger antydet at han ønsker å «straffe» kritikere. Referanser til «giljotinen» og lignende kan virke som retorikk, men har en reell effekt på hvordan folk tenker om opposisjon i USA. Ved å bruke statlige ressurser til å forfølge politiske motstandere, kan han skape en kultur av frykt, slik vi har sett i land som Russland og Kina. Selv om USA fortsatt har sterke institusjonelle beskyttelser, kan Trumps grep om makten og støtten fra Kongressen og Senatet utgjøre en trussel mot politisk frihet.
Høyesterett og fremtiden for amerikansk lovgivning
Trumps kontroll over Høyesterett gir ham muligheten til å endre det juridiske landskapet i USA for flere generasjoner fremover. Dersom han utnevner flere konservative dommere, kan vi se en reversering av viktige rettsavgjørelser innen områder som abortrettigheter, likestillingslover og miljøbeskyttelse. Dette vil kunne ha langvarige konsekvenser for USA, og vil redusere domstolenes uavhengighet som en demokratisk motvekt. Historien viser at når domstolene blir politiske verktøy, mister samfunnet et viktig vern mot korrupsjon og maktmisbruk.
Menneskerettigheter og innvandringspolitikk
Trump har tidligere innført strenge innvandringslover og massedeportasjoner, og i sin nye periode har han signalisert at han ønsker en enda strengere politikk. Gjennom loven om fremmede fiender fra 1798, som gir presidenten utvidet makt over innvandringspolitikken, kan Trump sette i gang massedeportasjoner i en skala vi aldri har sett før. Dette kan få alvorlige humanitære konsekvenser og gi Trump en betydelig makt over innvandrermiljøene i USA, som også kan bli brukt som et middel til å skape frykt og undertrykke politiske motstandere.
Globale konsekvenser og klimakrise
En annen konsekvens av Trumps gjenvalg er hans holdning til internasjonalt samarbeid, spesielt innen klimapolitikk. Under sin forrige periode trakk han USA ut av Parisavtalen, og han har konsekvent avvist multilaterale klimainitiativer. En ny Trump-administrasjon vil sannsynligvis svekke globale klimainitiativ ytterligere, noe som kan få katastrofale konsekvenser i en tid der verden trenger handling. Hans støtte til autoritære ledere i Midtøsten og sterke allianse med Israel kan også føre til økt spenning i regionen, spesielt i forhold til Palestina-konflikten.
Hvor går USA og verden nå?
Med Trumps gjenvalg står USA overfor en farlig fremtid preget av økt autoritær kontroll, svekkede demokratiske institusjoner, og en politikk som skaper større polarisering og sosial uro. Dette er et veiskille, ikke bare for USA, men for verdenssamfunnet. Hvordan nasjonen møter denne utfordringen vil forme ikke bare amerikansk politikk, men også de demokratiske idealene verden har sett i generasjoner. Det er opp til både amerikanske borgere og det internasjonale samfunnet å stå imot disse tendensene og kjempe mot fascismen og for verdier som frihet, likhet og rettferdighet.
I en tid der verdens mektigste demokratier går mot stadig mer polarisert retorikk og autoritære trekk, bør Norge se sin rolle som en stemme for demokrati, menneskerettigheter og mindre økonomiske forskjeller. Trumps ledelse kan føre til en svekkelse av slike verdier internasjonalt, noe som gjør det enda viktigere at vi i Norge står fast ved våre prinsipper og støtter organisasjoner og bevegelser som kjemper for demokratiske verdier i andre land. USA’s vei mot autoritær politikk er et varsko om at Norge aldri må ta sine friheter og sitt demokrati for gitt.
Trumps reise mot autoritære trekk bør ikke betraktes som en isolert hendelse, men som en del av en global bølge. Også her i Norge har vi sett at økonomisk makt og politiske krefter gradvis får større innflytelse på våre demokratiske prosesser. En fare ved dette er at også vi kan begynne å ta grunnleggende rettigheter og åpenhet for gitt, og dermed undergrave demokratiets fundament. Trumps allianse mellom rikdom og makt bør derfor være en advarsel til oss alle om hvor skjør friheten kan være hvis vi ikke konstant kjemper for den.