Russland-Ukraina-konflikten er nå inne i sitt tredje år, og etter mislykkede fredsforhandlinger i Istanbul har det kommet en rekke forslag til hvordan konflikten kan megle. Stadig flere stemmer hever seg for en fredsavtale, ettersom det er blitt klart at krigen har utviklet seg til en utmattelseskrig som ingen av sidene kan vinne enkelt på slagmarken. BRICS-medlemmer som Kina, Brasil, og nylig India, har uttrykt et ønske om å spille en rolle i konfliktmekling. Mens de kinesiske og brasilianske forslagene ble avvist av Ukraina, som kalte dem «destruktive», blir indisk mekling mottatt mer positivt av begge parter. Det finnes flere grunner til at indisk mekling kan være mer produktiv i konfliktløsningen.

India som en uavhengig megler

En viktig grunn til at India er mer akseptabel som megler, er at landet oppfattes som en uavhengig aktør. Oppfatningen av “pro-russiske” fordommer som Kina, Brasil, eller Ungarn kan ha, gjør dem uakseptable for Ukraina. Offentlige uttalelser om mulige startpunkter for forhandlinger fra Kina og Brasil har irritert Ukraina, da de påstås å ikke ha blitt konsultert på forhånd. Ukraina ser heller ikke Kina eller Brasil som nøytrale parter. På den andre siden har India vært nokså diskret om hva en fremtidig fredsplan kan inkludere. I det siste møtet mellom den russiske presidenten Putin og Indias nasjonale sikkerhetsrådgiver Ajit Kumar Doval, ble det bekreftet at indiske forhandlinger med partene er strengt konfidensielle. Som Ajit Kumar Doval sa i et møte med Putin, så finner samtalene med Ukraina sted i et lukket format med bare to ledere.

Indias internasjonale posisjon

Indias posisjon som BRICS-medlem og strategisk partner både med Russland og USA gjør landet til en mektig forhandler som kan stå på lik linje med konfliktens parter. Den amerikanske rollen i konflikten har hittil vært underkommunisert. Ukrainas hær og sittende regjering er sterkt avhengig av amerikansk militær og økonomisk støtte. USAs interesser i å avslutte støtten til Ukraina, og dermed konflikten, vil tas i betraktning enten offentlig eller i hemmelighet. Muligheten for Donald Trumps gjenvalg kan undergrave fremtidig hjelp til Ukraina, noe som gjør at Ukrainas president Volodymyr Zelensky insisterer på et toppmøte i India før det avgjørende november-valget.

Som verdens største demokrati og beskytter av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, kan India gi et godt eksempel for Ukraina i å løse et av de mest kontroversielle spørsmålene—Ukrainas aspirering til NATO-medlemskap. En av Ukrainas argumenter for å bli med i NATO er tydelig dette: NATO er et sikkerhetsfellesskap av demokratiske stater, og Ukraina søker sikkerhet som fører til demokratisk stabilitet og velstand. India kan vise Ukraina at det å være demokratisk og ikke-alliert også er en levedyktig løsning.

Og tenk også på dette: Siden 2014 presenterer Ukraina konflikten med Russland som en del av sin postkoloniale kamp. Også i denne sammenhengen ​​kan det se opp til India og sin historie med postkoloniale forhold og innenlands språkpolitikk.

Styrking av Indias rolle

For India er det viktig å ta en aktiv rolle for å styrke sin posisjon i verdenssamfunnet, samt å finne en balanse mellom sine egne ambisjoner om å nærme seg både Russland og USA. India har tradisjonelt vært en alliert av Russland (tidligere Sovjetunionen) og har nylig vist sin tilnærming til den vestlige blokken også. India ser også etter en permanent plass i FNs sikkerhetsråd, noe som også Ukraina nå støtter.

Det er bermerkelsesverdigt at den indiske statsministerens besøk i Russland (kritisert av Zelensky og mange kommentatorer) ble fulgt av en reise til Østerrike, og deretter et besøk i Ukraina. Modi glemte ikke å klemme Zelensky flere ganger, da hans «åpne armer-diplomati» med Russland ble målrettet. Alt dette høres kanskje irrelevant ut for mange, men fra et kulturelt ståsted er det bare nære venner som klemmer hverandre i det flerspråklige sørasiatiske landet.

Konklusjon: «Lykke elsker stillhet,» og konfliktløsning krever ro.

Den viktigste tingen i fredsforhandlinger i en så polariserende konflikt er å redde ansiktet til alle deltakere. Med store tap og mange ofre på begge sider kan verken Russland eller Ukraina erklære en komplett seier når konflikten er over. Ved å føre lavprofil-samtaler kan India etablere grunnlaget for en fremtidig fredsavtale. Det sies at «Lykke elsker stillhet,» og det samme gjelder konfliktløsning mellom Russland og Ukraina.

Iryna Zhyrun er en Ph.D. student i statsvitenskap ved Universitetet i Bonn i Tyskland.

Ashish Singh har en bachelorgrad i journalistikk, en mastergrad i sosialt entreprenørskap og en mastergrad i sosial velferd og helsepolitikk. Han er ved å avslutte sin doktorgrad i statsvitenskap ved National Research University Higher School of Economics i Moskva, Russland. Ashish er fra provinsen Uttar Pradesh i Nord-India, og det er der han oppholder seg for tiden.