Er forestillinger om et norsk samfunn helt fritt for mørke historier bare myter som skjønnmaler vår fortid? ? Ja, det er en myte, blir det slått fast i ei ny bok om dansk-norsk historie som vektlegger kolonisering, slavehandel og rovdrift på mennesker og ressurser. Og spør: Hvor kommer rasismen fra?
Med fregatten «Friheden»
Det er ikke så mange skoler her hjemme som bærer navn etter historiske personer, men et av unntakene er Dahlske videregående skole i Grimstad. Den er oppkalt etter Peter Dahl, som i 1796 testamenterte en stor sum til skolegang for hjembyens fattige barn. Dessuten var han inspirert av den gryende opplysningstida i Vest-Europa, og viste at det var mulig også for nordmenn å bli blant de aller rikeste i dobbeltmonarkiet med Kongen i København i spissen.
Finn-Einar Eliassen, professor ved Universitet i Sørøst-Norge, ga for noen få år sida ut et solid verk nettopp om Peter Dahl, som nå følges opp med en konsis og velskrevet introduksjon til den større historien om Danmark-Norge som koloni- og slavemakt. Her forteller han for nye lesere hvor hovedpersonen fikk sin formue fra. Etter åtte år som skipskaptein tur-retur de slavebaserte koloniene i Karibia, med en fregatt som ironisk nok heter «Friheden», fortsatte han med lønnsom langfart til Asia for å hente krydder, silke, te og bomullstøyer.
Forfatteren viser hvor viktig det er at noen sammenfatter store mengder litteratur, og uten å overlesse leserne har han også saumfart upublisert materiale fra arkiver og forskningsrapporter. Som globalhistoriker er han vaksinert mot å se Danmark-Norge mellom 1650 og 1850 som en isolert enhet i den europeiske periferien, det er sammenlikninger og sammenhenger som er sjangerens styrke. Slik forstår vi bedre drivkreftene bak det imperialistiske kappløpet om ressurser, arbeidskraft og økonomisk profitt, som også springer ut av nasjonal prestisje og enevoldskongenes lyst til å vise seg fram.
Lang historie som krigprofitør
Det vi regner som kolonier i tradisjonell forstand, det vil si territoriell erobring og et styre fra rikets sentrum, finner vi bare på tre karibiske øyer, St. Thomas, St. Jan og St. Croix på 1700-tallet. Hit førte danske og norske skip rundt 100.000 slavegjorte afrikanere, i første rekke til St. Croix, som hadde jordsmonn og nedbør velegna til sukkerplantasjer basert på brutal undertrykking. Omfanget var størst helt mot slutten av 1700-tallet. Eliassen forklarer dette med at det gjaldt å skaffe seg så mange slaver som mulig før et importforbud kom, ikke minst kvinner i fruktbar alder, slik at selve slaveriet kunne fortsette i samme spor. Med andre ord: forandre for å bevare, som det heter. De fleste afrikanere blei kjøpt fra dansk norske festninger langs Gullkysten i dagens Ghana. I Afrika og i India (Tranquebar og Serampore) hadde virksomheten samarbeid med lokale makthavere som forutsetning, men det hindret ikke perioder med god fortjeneste. Her kom det godt med at Danmark-Norge var nøytrale under de mange krigene mellom rivaliserende kolonimakter. Å være krigsprofitører er en lang tradisjon.
Istedenfor å sette opp snevert regnskap for handelen med slaver viser Eliassen at det er nødvendig å se på slavebasert sukkerproduksjon, transatlantisk transport av mennesker og handel med «kolonialvarer» som deler i et større system. Særlig i de siste tiåra av 1700 tallet ga dette godt utbytte både for statskassa, plantasjeeiere og redere. På samme måte som i andre bøker om dette temaet i de siste åra, ryddes det også opp i en tidvis opphetet diskusjon om «Norge» var en koloni- og slavemakt. Dette er noe som åpenbart faller dem tungt for brystet som lever på myten om Norge som en fredsnasjon med upletta historisk rykte.
Nordmenn på alle nivåer
Sjølsagt var landet ikke vårt land likestilt med Danmark under dobbeltmonarket, og de aller fleste beslutninger og initiativer blei tatt i København. Men historie handler om langt mer enn statsrettslig status, og det vises tydelig hvilke avtrykk kolonisering, slavehandel og asiatisk langfart satte i det norske samfunnet. Skipsfart, skipsbygging og havnebyer vokste fram, og bidro til en norsk handelsflåte i verdensklasse. Raffinering av råsukker var blant de første fabrikkene, og saltsild, klippfisk, tørrfisk, plankebord, kanoner og kuler blei sendt den andre veien. Nordmenn var til stede på alle nivåer, vi møter dem som kjøpmenn, redere, tollbetjenter, loser, kapteiner og dekksgutter, offiserer og soldater, dommere, prester, byfogder, plantasjeeiere, oppsynsmenn og torturister. Ni av kommandantene ved de afrikanske slavefortene var norske, det samme var flere av guvernørene i India, der et medlem av den fasjonable Anker-familien, kjent fra Bogstad gård og Eidsvoll i 1814, styrte i 20 år.
Sjøl om mange gjerne prøver på det, skal det godt gjøres å se bort fra at denne virksomheten peker fram mot rasistisk avhumanisering og pro-kolonialistiske holdninger. Et sted må jo dette komme fra, og interessant nok blei dette rettferdiggjort også med teologiske argumenter fra prekestoler rundt om i Norge. Slik blir det lettere å forstå hvorfor historie er så viktig, i alle fall for dem som vil avkle myter og skaffe et bedre bilde av røttene til Norges plass i den globale kapitalismen i dag.
Finn-Einar Eliassen, En kort introduksjon til Danmark-Norge som kolonimakt. Oslo, Cappelen Damm Akademisk 2024, 158 sider