Debatten raser om ansvarsfordeling og erstatningsordninger for flomskader. Karsten Vedel Johansen peker på den underliggende årsaken til de uberegnelige og skadelige flommønstrene: de stadig mer uforutsigbare nedbørsmønstrene som er en konsekvens av global oppvarming. Denne artikkelen setter fokus på behovet for å se helhetlig på problemet. Johansen argumenterer for at Norge burde gå i bresjen for en karbonavgift (KAF). Han mener det er noe alle partiene som støtter en slik avgift (SV, MDG og Rødt) burde samarbeide om.
I kjølvannet av de siste ukers ekstremvær på Østlandet har diskusjonen om klimatilpasning tatt fyr. Mens enkelte, som Hans Olav Hygen fra DNMI, benekter en sammenheng med global oppvarming, er konsensusen blant klimaforskere en annen. Danmarks Meteorologiske Institut, blant andre, har påvist at de massive regnskyllene har en direkte forbindelse med uvanlig høye temperaturer i Middelhavet1. Middelhavet opplever temperaturer opptil fem grader over normalen. Denne økte vanndampen fører til enorme fordampningsmengder, som resulterer i kraftig nedbør fra Italia til Balkan og videre opp til oss 2.
I denne sammenhengen står vi overfor en reell utfordring når det gjelder klimatilpasning. Ekstremværets uberegnelige natur har blitt tydeligere enn noensinne. Lokalavisen GD rapporterer om flomproblemer i Gudbrandsdalsregionen, der elver flommer over i områder som tidligere var trygge3. Dette illustrerer behovet for rask respons for å beskytte viktige infrastrukturer som jernbane og veier.
Uforutsigbare værendringer som følge av global oppvarming
Det er imidlertid viktig å se bortenfor det umiddelbare ansvarsfordelingen når man analyserer kostnadene. Hovedspørsmålet her er hvorfor ekstreme flomhendelser i sideelver og bekker oppstår på så uforutsigbare måter. Dette perspektivet må tas i betraktning når man utvikler erstatningsordninger, ellers risikerer vi å havne i en økende spiral av konflikter. Dessverre har den tidligere H-Frp-V-regjeringen i 2016 forringet naturskadeordninger, og dagens regjering har ikke rettet opp dette 4.
Klimaendringenes virkelighet blir mer og mer tydelig.
Årsaken er at nedbørsmønsteret er blitt veldig uberegneligt, svært uforutsigbart. Dette er igjen ifølge nyere forskning en klar konsekvens av den globale opphetinga. Når lufta blir varmere øker dens evne til å inneholde vanndamp eksponentielt. Metnings- eller duggpunktstemperaturen stiger eksponentielt.
Nedbøren blir generelt mer bygepreget, voldsom/intens, konsentrert i tid og rom og varierer uberegneligt ekstremt over korte avstander på få km eller mindre. Det også førhen tidvis kaotiske været blir mye mer kaotisk og mye oftere. Utviklinga øker i sprang. Den ny ekstreme nedbøren rammer langt mer punktformig og ekstremt konsentrert, samt uforutsigtbart.
Da blir det sjølsagt veldig mye vanskeligere å forebygge f.eks. flomskader, fordi snart sagt enhver bekk og skålformig eller mulig drenerende terrengformasjon som samler opp vann i bratt lende kan gå fra å være helt tørr og ufarlig til plutselig å bli en enorm trussel – på få timer tilmed.
Historiske hendelser som flommen i Storofsen i 1789 har etterlatt spor av ekstreme flomskader i terrenget, og også nyere forskning har dokumentert dette fenomenet 5. Studier viser også at ekstreme regnhendelser i fremtiden kan øke dramatisk, spesielt under høye utslippsscenarioer. Dette vil føre til at ekstreme regnskyll blir hyppigere og mer ødeleggende.
Det er klart at vi står overfor et komplekst problem når det gjelder klimatilpasning. Å forebygge og beskytte oss mot slike uforutsigbare hendelser er en betydelig oppgave. Men vi må erkjenne at klimatilpasning alene ikke er nok. For å unngå katastrofale konsekvenser må vi redusere utslippene av klimagasser drastisk. Den dominerende bruken av fossile brennstoffer må reduseres radikalt, da dette er den eneste måten å håndtere problemet på.
Tiden løper ut
Vi kan ikke lenger unngå å ta tak i dette. Å forstå og akseptere ubehagelige sannheter er nødvendig for å implementere endringer. Vi må presse på for politiske tiltak som setter en høy pris på fossil energi i forhold til fornybar energi, og dette må skje i et internasjonalt samarbeid. Norge har muligheten til å lede an i denne utviklingen ved å innføre karbonavgift og fremme dette som en løsning i globale klimaforhandlinger.
Vi står overfor en realitet der ekstreme værhendelser blir stadig vanligere og mer ødeleggende. Å tilpasse seg er viktig, men det er enda viktigere å gripe inn og redusere årsakene til disse endringene. Dette krever en omfattende innsats og samarbeid på globalt nivå. La oss ikke la oss lure av retorikken til de som motsetter seg handling. Klimagassutslippene må ned fortest mulig hvis en katastrofalt destabiliserende utvikling skal unngås. De kan kun effektivt og raskt nok kuttes ved å kutte raskest mulig i fossilbruken.
Veien fremover: Fra klimatilpasning til utslippskutt
Desverre skjer det fortsatt i allt for liten grad. Trump og Putin fortsetter med maset om angivelig nødvendighet for økonomisk vekst. Blant deres angivelige motstandere ser det heller ikke mye lysere ut. De bare grønnvasker dette lett i (mye mindre) subsidier til vindmøller, solceller mv. . Utviklingen fortsetter med å gå feil vei 6.
«Klimatilpasninga» som de «ansvarlige» politikerne påstår de holder på med fullstendig utilstrekkelig. De er ikke i nærheten av å ville ta inn over seg hva som trengs bare til dette, det viser utviklinga med «Hans» nå.7
Denne utviklingen, der «business as usual» råder, kan kun brytes ved å øke prisen på fossil energi betydelig i forhold til fornybar energi. Dette krever politiske beslutninger, da markedet ikke tar hensyn til kostnadene som oppstår etter at en vare, som for eksempel fossil energi, er brukt. For at denne prisingen skal være rettferdig og unngå opprør som vi har sett med «gule vester» og lignende, må det iverksettes en karbonavgift (KAF) for å utjevne kostnadene. Norge bør være en foregangsnasjon ved å innføre denne avgiften selv og deretter fremme den på internasjonalt nivå under klimaforhandlinger.
For at dette temaet skal få den oppmerksomheten det fortjener, er det nødvendig at partiene som støtter karbonavgiften (SV, MDG og Rødt), samarbeider om å kreve dens umiddelbare gjennomføring som en absolutt betingelse for å støtte neste års statsbudsjett. Det er på tide å legge bort partikonkurransen og heller jobbe sammen mot en felles målsetning. Tiden for å handle er nå.
Fotnoter
- Norske meteorologer – sist Hans Olav Hygen – skiller seg grotesk og pinligt ut fra sine kolleger i Danmark, Sverige og Europa ved fortsatt å late som om det ikke kan påvises en sammenheng med den globale opphetinga fossilkapitalismen skaper. Er DNMI underlagt en klimaignorant politisk sensur fordi Norge er en petrostat? Er man på Trumps, Putins og arabiske oljestaters linje? Hvorfor motsier man sine utenlandske kolleger? Vi venter på svar. ↩︎
- For bare to uker siden forflyttet uværet seg raskt nordover og rammet det sørøstlige Norge, Danmark og sentrale deler av Sverige med massive mengder nedbør. På under tolv timer falt det regn som tilsvarte en hel normal augustnedbør. Dette fenomenet peker mot økende klimaforandringer i Skandinavia. En bemerkelsesverdig møtepunkt mellom en varm og fuktig luftstrøm fra Middelhavet og kjølig luft fra Nordvest-Europa har utløst en rekke ekstreme værhendelser. Slovenia opplevde kraftig uvær først, etterfulgt av Danmark, Sverige og Norge. Ifølge klimaforskere ved DMI indikerer disse hendelsene at klimaendringer sannsynligvis har intensivert de voldsomme regnskyllene knyttet til dette uværet. (Kilde: DMI – Danmarks Meteorologiske Institutt)
Les mer: Klimaforandringer har sannsynligvis intensivert uværet i Skandinavia ↩︎ - «Da elva nå igjen flommet over, skjedde det på samme sted som da den flommet over i 2013. Det punktet ligger høyere opp enn der elva ble sikret, og på privat grunn. Vannet flommet videre, og ned til kommunalt område. Der handlet entreprenør Hovden raskt, fikk gravd over en kommunal veg og flyttet mengder med masse.
– Det gjorde igjen til at fylkeskommunal veg, statlig jernbane og E6 ble forskånet for store skader. Når det er krise, gjelder det å få gjort ting raskt, slik som å grave over en veg for å hindre ytterligere flomskade. Spørsmålene kommer etterpå. Hvem har ansvaret og hvem skal betale? Er det rimelig at kommunen skal bære store utgifter, når de har hindret store skader på jernbane og E6?» https://www.gd.no/uavklart-ansvar-nar-flomelver-herjer-det-ma-ryddes-opp-sier-ordforer/s/5-18-1829894 ↩︎ - Når det gjelder statens ordning for naturskade, har det vist seg at den tidligere regjeringen bestående av Høyre, Frp og Venstre, i perioden 2016-2017, gjennom en offisiell beslutning (som jeg har vanskelig for å forstå på grunn av dens komplekse juridiske språk), vesentlig svekket denne ordningen. Dessverre har den nåværende regjeringen og finansministeren ikke tatt initiativ til å reversere denne endringen. Denne svekkelsen ble gjennomført med det eksplisitte målet å begrense statens utgifter. Dette ble gjort med en skjult referanse til «utrederens» vagt antydningsfulle påstander om at kostnadene hadde økt betydelig som følge av to femtiårsflommer i 2011 og 2013. Selv om disse flommene hadde innvirkning langt utenfor Nord-Fron kommune, som var den eneste nevnte referansen i teksten, unnlater teksten å nevne den økte belastningen på naturskadeordningen som en konsekvens av disse hendelsene.
Det er interessant å merke seg at teksten også utelater informasjon om at utgiftene til naturskadeordningen (som følge av loven fra 1994/95) faktisk hadde økt betydelig etter de nevnte flommene. Dette ser ut til å være bakgrunnen for den påfølgende innsparingen. Videre fremstår «informasjonskildene» til den tidligere regjeringens «utreder» som «Finans Norge» i teksten, noe som kan gi inntrykk av en kynisk, kunnskapsløs og uinteressert tilnærming til saken. Enda mer bemerkelsesverdig er det at «Finans Norge» har uttalt at deres vurdering ikke tar hensyn til potensielle klimaendringer. Årsaken som oppgis er at en eventuell beregning av konsekvensene av økt ekstremvær vil være tidkrevende og avhenge av detaljert geografisk kunnskap om risikoområder.
Selv om dette kanskje virker overraskende, blir det ikke påpekt noe sted at økningen i utgiftene til naturskadeordningen (som vi bare ser starten på) faktisk utgjør en del av de langsiktige kostnadene forbundet med oljeprisen, som vil påløpe i hundrevis av år etter at oljen er utnyttet.
Les mer: Proposisjon om endringer i naturskadeordningen. ↩︎ - Et eksempel fra Tafjordfjella (flomskred langs en bratt skråning ved Ulvådalsvatnet 1963) er klassisk i forskninga i Norge, se Rapp, A. 1963: «The debris slides at Ulvådal, western Norway, an example of catastrophic slope processes in Scandinavia». Nachrichten der Akademie der Wissenschaften in Göttingen II. Mathematisch-Physikalische klasse 13, 195–210. Nyere forskning har omfattende utdypet dette, se f.eks. https://www.researchgate.net/publication/238439440_Holocene_debris_flows_recognized_in_a_lacustrine_sedimentary_succession_Sedimentology_chronostratigraphy_and_cause_of_triggering. ↩︎
- «RCP 8.5» er «klimapanelspråk» for et «høyt utslippsscenario» dvs. den ustoppelige vekstkurven for utslippene som verden fortsatt følger, helt upåvirka av veksten i fornybare energiløsninger. Endelig oppdaterte presise tall foreligger nå, som peker mot utslipps- og energiproblemets kjerne:
«Renewables Growth Did Not Dent Fossil Fuel Dominance in 2022, Report Says, Reuters, June 26, 2023 Global energy demand rose 1% last year and record renewables growth did nothing to shift the dominance of fossil fuels, which still accounted for 82% of supply, the industry’s Statistical Review of World Energy report said on Monday.
Last year was marked by turmoil in the energy markets after Russia’s invasion of Ukraine, which helped to boost gas and coal prices to record levels in Europe and Asia.
The stubborn lead of oil, gas and coal products in covering most energy demand cemented itself in 2022 despite the largest ever increase in renewables capacity at a combined 266 gigawatts, with solar leading wind power growth, the report said.
«Despite further strong growth in wind and solar in the power sector, overall global energy-related greenhouse gas emissions increased again,» said the president of the UK-based global industry body Energy Institute, Juliet Davenport.
«We are still heading in the opposite direction to that required by the Paris Agreement.»
Dette har sin forklaring dels i propagandaillusjonen om at “markedet” ordner alt av seg sjøl, men enda mer i den realiteten at fossile kapitalinteresser har meget tung kontroll via sin størrelse og avgjørende innflytelse over allverdens statsapparater: Bare fra 2021 til 2022 økte G20-landene sine fossilsubsidier med ikke mindre enn 475 (firehundreogsyttigfem) pst. til 1,4 trillioner dollars. Se også https://www.reuters.com/business/energy/renewables-growth-did-not-dent-fossil-fuel-dominance-2022-statistical-review-2023-06-25/. ↩︎ - Vi var før helga snublende nær en «Hans II»… nå gikk og går det ut over folk lenger sør i Europa. Fortsatt er den grunnleggende værsituasjonen over Europa svært farlig, se https://www.severe-weather.eu/global-weather/heat-dome-heatwave-forecast-uk-ireland-france-benelux-september-2023-autumn-season-mk/ og https://www.severe-weather.eu/global-weather/medicane-2023-italy-greece-ionian-sea-tropical-cyclone-flooding-malta-sicily-mk/ . ↩︎