Finland og Sverige har akseptert å bli med på Tyrkias undetrykkelse av kurderne, slik som mange andre Nato-land før dem.
Aldri har en politisk utvikling avslørt NATOs sanne og anti-kurdiske karakter så eksplisitt som den diplomatiske prosessen de siste fem ukene. Sverige og Finland søkte om medlemskap i Nato. Med sitt veto stengte Tyrkia døren for dem begge og fulgte opp med egne betingelser. Ifølge Tyrkias krav må de to landene ta i bruk alliansens karakter, standarder og praksis dersom de ønsker å bli en del av den. De må bli anti-kurdisk og akseptere og hjelpe Tyrkia i deres angrep og forfølgelse av kurdere.
De må i likhet med Tyskland, forfølge kurdiske mennesker og nekte dem rettigheter, deportere dem til Tyrkia til tross for fare for tortur og død; undertrykke kurdiske organisasjoner, symboler og organisering; konfiskere tonnevis av kulturprodukter fra en kultur som allerede er truet. I likhet med Frankrike må de undergrave og på anmodning av Tyrkia skjule drapene på kurdiske kvinnelige politikere av den tyrkiske etterretningstjenesten på europeisk jord. I likhet med Danmark må de undetrykke kurdisk media og for Tyrkia, f.eks. forby en kurdisk TV-stasjon i tradisjon med den historisk første kurdiske sendingen (MED-TV) i bytte mot stillingen som NATOs generalsekretær for dansken Anders Fogh Rasmussen. Svenske, finske og norske politikere, som Jens Stoltenberg, må vri på fakta og hevde at Tyrkia har lidd mest med terror.
Dette må de gjøre til tross for kunnskapen om at den tyrkiske regjeringen rundt Erdogan, i allianse med Det muslimske brorskapet, Al-Nusra eller andre islamistiske grupper i Midtøsten, sikter mot en teokratisk fascisme. At kurderne har stoppet den islamske staten og nektet IS i å bli en mektig stat og har utviklet et multikulturelt system med med andre etnisiteter for å bygge et feministisk folkedemokrati. Med det har kurderne forhindret ytterligere terrorangrep i Europa og andre steder og dermed reddet sikkerheten og livet til mennesker.
Med den bakgrunnen må Finland og Sverige alltid uttrykke forståelse for Tyrkias «sikkerhetsbekymringer», selv om det er Tyrkia som fører krig mot sikkerheten til folket på eget og fremmed territorium. Selvom det er Tyrkia som er den aggressive parten i Midtøsten og er det landet som fengsler flest journalister, akademikere og forfølger opposisjonelle politikere og folkevalgte. I Tyrkia var til og med bokstavene W, Q og X forbudt, fordi kurdere bruker det i sitt språk.
Kurderne kjemper for demokrati, likestilling for menn og kvinner så vel som etniske og religiøse grupper. For menneskerettigheter og frihet i Kurdistan og Midtøsten. Det kan virke paradoksalt nå, fordi Sverige og Finland står for disse verdiene og de er fine modeller for vestlig demokrati og menneskerettighetsstandarder.
Terrorstemplingen av kurdere og avtalen med Tyrkia gjør at Sverige og Finland ikke trenger å tenke på kurdiske rettigheter. Dette er meningen med terrorstigmaet til kurderne. Dette har vært praksisen og politikken til europeiske stater siden slutten av første verdenskrig, siden eksistensen av NATO, overfor det kurdiske folket.