Vindkraft er verken rein eller grønn og kan ikke erstatte verdens kullkraft. Skal vi redde klimaet må vi redusere utslipp og ta vare på dem naturen vi alle er avhengige av.
I løpet av få år er det bygd ut ei rekke store vindkraftanlegg i norsk natur, flere er under bygging og sterke krefter arbeider for ei mangedobling framover. Formelt gjelder konsesjonene for 25 år, men inngrepa i naturen vil være varige og sjøl om turbinene skulle bli fjerna, vil de områda som er utbygd aldri kunne bli som før. Mesteparten av disse inngrepa har skjedd og skjer i områder som tidligere ikke har hatt nevneverdige inngrep, såkalt «urørt natur». Skal dette kunne forsvares overfor framtida, må det være svært sterke grunner til det. Og den viktigste begrunnelsen til utbyggere, forvaltning, politikere og store deler av miljøbevegelsen er at dette er nødvendig for å redde klodens klima.
Under klimafanen har det i Norge utvikla seg en slags religiøs megalomani (storhetsvanvidd). Med at vi ofrer oss, ofrer landskapet, ofrer dyre- og plantelivet, ofrer friluftslivet og ofrer reindrifta skal vi kunne redde verden fra den store stygge klimaulven. Som en slags Verdens Kristus skal Norge bli klodens redningsmann. – Noe må vi ofre, sa en direktør i et kraftselskap, som ville bygge ut et av landets største inngrepsfrie områder til landets største vindkraftverk. Sjøl satt han trygt og godt med millionlønn på sitt kontor i Oslo, og ofra ingenting. Det tragiske er at mange miljøvernere har godtatt den samme tankegangen om å ofre oss. Vi har fått det «miljøindustrielle kompleks», en tvilsom allianse mellom naive miljøvernere og ekte klimaprofittører.
Denne artikkelen ser på hvilke sikre og usikre virkninger etablering av vindkraftindustri i norsk natur vil kunne ha på klimaet. Dette er kompliserte saker som ikke engang de mest skolerte forskere forstår fullt ut, men noen hovedprinsipper bør kunne være forståelige for alle og ligge til grunn for debatten.
LES OGSÅ av Svein Lund: Vindkrafta og kampen i miljøbevegelsen
Tre nødvendige begreper
Før vi fortsetter er det da tre begreper som vi må ha som grunnlag: Klima, drivhuseffekt og karbonkretsløpet. «Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall. Det måles ved å evaluere mønstre av variasjon i temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vind, nedbør, partikkelmengden i atmosfæren og andre meteorologiske variabler i et gitt område over lang tid. Klima er forskjellig fra vær, i og med at været bare beskriver kortvarige forhold for disse variablene i en gitt region.»[1] Klimaet er altså ei svært komplisert sak, men det vi i første rekke diskuterer i forbindelse med vindkraftutbygging er den faktoren for påvirkning av det gjennomsnittlige globale klimaet som kalles drivhuseffekten.
«Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.»[2] De viktigste klimagassene i jordens atmosfære er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og ozon (O3). Særlig har innholdet av CO2 i atmosfæren økt på grunn av menneskelig påvirkning. Dette er et resultat av både økte utslipp og redusert evne til opptak.
«Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).»[3] Liksom for andre grunnstoffer er mengden av karbon på jorda og også i jordskorpa praktisk talt konstant. Men dette varierer mellom fritt karbon som i kull, grafitt og diamant, og forskjellige forbindelser fra karbondioksid (CO2), hydrokarboner (i naturgass og olje) og karbohydrater (i planter og dyr). Når vi brenner reint C eller hydrokarboner, blir det danna CO2. En del av dette blir tatt opp av planter, som gjennom fotosyntese lagrer det som bl.a. sukker, C6H1206. Karbon blir lagra i havet, jordsmonnet, planter og i atmosfæren. Dette er et naturlig kretsløp som menneskene har skapt ubalanse i med på få år å forbrenne enorme mengder av fossile brennstoffer som har vært lagra i millioner av år, samt med å redusere plantenes og jordsmonnets evne til å ta opp og holde på karbon.
LES OGSÅ: Oljefondet gjør seg klar til å bli en av verdens største vindkraftkapitalister
Antropocen
Menneskene har påvirka planeten Jorda til de grader at mange kaller vår tid for en egen geologisk tidsepoke, Antropocen. Inngrepa i form av mange tusen gruver og mange milliarder tonn gruveavfall er så store at de kan studeres fra verdensrommet. Elver og vatn blir uttørka, skoger omgjort til ensidig jordbruksindustri, det naturlige livet mister sitt livsmiljø. Av den samla massen av pattedyr i verden utgjør ville dyr nå bare 4 %, resten er menneskene og husdyra våre. Sterke kapitalinteresser presser på for å kunne utnytte det som er igjen av naturrikdommer inntil alt er borte. Et resultat av dette er økt gjennomsnittstemperatur i atmosfæren og i havet samt forsuring av havet.
Argument for vindkraft som klimatiltak
Mens vindkraftutbygging tidligere har vært kjørt fram som alternativ til vannkraft og kjernekraft og rett og slett som økt kraft på grunn av økte behov, har hovedargumentet for utbygging av vindkraft i Norge i seinere år helt klart vært klimaet.
Logikken er som så:
1. Klimaet blir forverra på grunn av økt utslipp av CO2 og andre klimagasser.[4]
2. En stor del av utslippa skyldes at energi blir produsert ved brenning av fossile brennstoff, enten gjennom kraftverk eller forbrenningsmotorer.
3. For å redusere disse utslippa må vi erstatte den fossile. energiproduksjonen med energiproduksjonen som ikke gir slike utslipp.
4. Vindkraft er en av energiprodusentene som i liten grad gir CO2-utslipp ved energiproduksjonen (andre er vann-, sol-, kjernekraft).
Det er en viss sannhet i hvert av disse fire punkta. Likevel er det mye som mangler på at dette regnestykket går opp.
LES OGSÅ: Hvem tjener på havvind?
Svikten i klimalogikken
1. Globalt problem
Klimaet er et globalt problem. Vi redder ikke klimaet i ett land, heller ikke i en verdensdel. Årlige utslipp er nå oppe i rundt 50 milliarder tonn CO2-ekvivalenter[5], ei 7-dobling sidan 1950 (se tabell). På denne tida er verdens befolkning tredobla. Samtidig er utslipp per person godt over dobla. De største utslippa kommer fra Kina (28 %), USA (15 %), India (7 %), Russland (5 %). Norge er ikke på lista over de 18 landa som slipper ut mest. Norge slipper årlig ut vel 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter, med andre ord en promille av verdens utslipp. Om vi så klarte å fjerne alle utslipp i Norge, ville det altså monne minimalt.
2. Hva påvirker CO2-innholdet?
Vi trenger å stoppe og etter hvert redusere CO2-innholdet i atmosfæren. Dette blir påvirka av forholdet mellom utslipp, opptak og lagring. Menneskene har i de siste par hundreåra ikke bare økt utslippet, men også redusert opptaket av CO2 og i stor grad ødelagt jordas evne til langsiktig lagring, bl.a. ved avskoging og ved drenering og utbygging i myrområder. Den samla mengden karbon som er bundet i planter og jordmonn er langt større enn det som er i atmosfæren. Å bevare skog og myr er derfor minst like viktig som å redusere utslipp. Om tiltak som skal redusere eller erstatte utslipp blir bygd på myr, vil derfor vinninga gå opp i spinninga.[6]
I utredningene for vindkraftutbygging som vil ramme myrområder, finnes det ingen dokumenter som omtaler myra som et karbonlager. Det mest ekstreme eksemplet er planen om vindkraft på Andmyran i Nordland, på et område som var 89 % myr[7]. Dette fikk opprinnelig konsesjon, og blei bare redda fordi selskapet ikke bygde ut tidsnok, og fikk avslag på forlenga frist. Et annet eksempel er Høg-Jæren, bygd ut på 35 % myr, et anlegg som Natur og Ungdom har heia fram.
3. All energi gir utslipp
Noen energiformer gir større utslipp enn andre, men alle former for energiproduksjon og alle former for energibruk gir utslipp, både av klimagasser og annen forurensing. Vi kan sammenligne to alternativer; oljeutvinning+bensinbil med vindkraft+elbil. Det blir da for enkelt å si at det første er forurensende, mens det andre er reint og grønt. Sammenligninga må bygge på utslipp og annen miljøpåvirkning i livsløpsperspektiv, det vil si fra materialene som går med til energikilden, via råvarene til bilene (og ikke minst batteria), transport, bruk, vedlikehold og fram til både plattformer, vindturbiner og bilvrak er resirkulert eller deponert. Dette er regna mye på, med sprikende resultat. Noen hevder belastninga er omtrent like stor, andre at vindkraft+elbil setter mindre miljøspor. Uansett er det ikke grunnlag for å stemple det elektriske alternativet som reint. I tillegg kommer da det ekstra forbruket som kan oppstå ved at eksisterende, fungerende energikilder eller energibrukere blir nedlagt eller vraka før de er utslitt, fordi man vil gå over til andre som er hevda å være mer miljøvennlige.
4. Miljøskader ved vindkraft
Utbygging av vindkraftindustri har noen miljøvirkninger som er felles uansett hvor de blir etablert: Belastninga ved utvinning av råvarer som kobber, neodym, bly, nikkel, stål, betong og glassfiber m.m., slitasje fra turbinblad, fare for oljelekkasje.
Noen virkninger er større i befolka områder: støy (inkl. infralyd), lys, mens andre er større i norsk natur enn f.eks. i jordbrukslandet på Kontinentet: sprenging for veier og oppstillingsplasser, reduksjon av leveområde for ville dyr og planter, hinder for reindrift, iskast.
Så godt som alle etablerte og planlagte vindkraftutbygginger i Norge er etablert i områder som brukes til friluftsliv. For menneskene som har brukt disse områdene, vil de være ødelagt for framtida, de vil ikke lenger ha noe sted å finne ro i naturen, og dermed få sterkt redusert livskvalitet. I tillegg vil vindkraftutbygginga i stor grad true arbeidsplasser i etablerte næringer som turisme og reindrift. Det er ikke vanskelig å spå at dette vil føre til fraflytting og til redusert psykisk helse. Det skal svært gode argumenter til for å utsette en stor del av befolkninga for dette.
5. Økt energiforbruk
Det er ingen automatikk i at utbygging av «fornybar» energi fører til tilsvarende reduksjon i produksjonen av fossil energi. Samtidig som alle snakker om overgang fra fossil til «fornybar» energi, øker det samla energiforbruket. Energi er i dag en vare på verdensmarkedet. Dette blir forsterka av EU/EØS gjennom stadige Energipakker og energibyrået ACER. Som med alle andre varer ønsker vareeier å selge mest mulig, enten det er et reelt behov eller ikke. Et ekstremt eksempel er spekulasjon i kryptovaluta, der bare bitcoin bruker omtrent like mye strøm enn hele Norges elektrisitetsproduksjon.[8] Det tilsvarer et utslipp på omlag 50 millioner tonn CO2 fra kullkraftverk.
6. Energisparing
Tidligere var det mye snakk om energiøkonomisering (ENØK) i Norge. Dette er nå nesten helt borte. Etter at energi blei en vare er energisparing uønska.
I Norge er det mulig å spare inn store energimengder ved bl.a. isolering i bygninger, mer bruk av automater/termostater som slår av unødvendig strøm. Mulig sparing tilsvarer omtrent fire ganger den vindkrafta som er bygd ut i Norge hittil[9]. Dersom man i stedet for «grønne» sertifikater for vindkraftutbygging hadde brukt tilsvarende penger på «hvite» sertifikater for energisparings- og effektiviseringstiltak, kunne utbyggingene og naturen vært spart, og man hadde ennå hatt et overskudd til f.eks. elektrifisering av bilparken.
7. Alt forbruk krever energi
Dagens økonomiske vekst kan ikke fortsette. Det beste tiltaket for å spare energi er å redusere forbruket. Dette er også nødvendig av hensyn til naturressursene, både de fornybare og de ikke-fornybare. Redusert forbruk trenger ikke bety redusert levestandard for de fleste, men man må fjerne luksusforbruk, produsere varer som varer lenger, produsere mer lokalt og reise mindre. Dette vil gi langt lavere energiforbruk og redusere behovet for utbygging av nye energikilder.
8. Vindkraft krever olje og kull
Vindkraft blir framstilt som den reine energien som skal komme etter oljealderen. Man får inntrykk av at vindkrafta ikke bruker noe olje. Men for hver turbin går det med store mengder olje til å produsere materialet i turbinvingene, i maskinhuset er det flere tusen liter olje[10]. I tillegg kommer all oljen som brennes av skipa som seiler fra produsentene i Spania, Kina eller Danmark fram til norsk kai, og de enorme lastebilene som frakter turbindelene videre. Det finnes så langt ingen alternativ til olje til disse formåla.
En stor del av mineralene og elementene som inngår i et vindkraftverk er utvunnet og produsert ved hjelp av kull, enten direkte i smelteverk, eller ved elektrisitet fra kullkraftverk. 100 % rein energi?
9. Klimaprofitørene
Vindkraft og andre «klimatiltak» som solkraft og elbiler har forlengst slutta å være ei sak for idealister. Det har blitt svært lønnsome investeringsobjekt både Norge og internasjonalt. I Norge er det etablert ei rekke selskap som lager planer for vindkraftanlegg, får konsesjon og selger til høystbydende utenlandske selskap. Et slikt salg kan gi flere hundre millioner å putte i lomma. Andre vindkraftprofitører er den etter hvert enorme konsulentbransjen, som er så sammenvevd med vindkraftindustriens organisasjoner at det er vanskelig å se hvor den ene slutter og den andre begynner. Skal vi nevne en klimaprofitør spesielt, må det være direktøren for selskapet som nå skal starte batterifabrikk og vindkraftverk i Rana. Hans bakgrunn er å ha tjent en formue på regnskogsrasering.[11]
Internasjonalt er den i særklasse største klimaprofitøren grunnleggeren av elbilselskapet Tesla. Han har nå investert noen milliarder av sin formue i Bitcoin[12], det aller mest meningsløse spekulasjonsobjektet som driver opp strømforbruket – og dermed klimagassutslippa.
10. Andre energikilder
Den beste energien er den vi sparer, men i den grad vi trenger eller ønsker å bygge ut ny energi for å dekke nedtrapping av fossilt brensel, finnes det andre kilder som skader naturen i langt mindre grad enn vindkraft.
– Oppgradering av eksisterende vannkraft
– Solcellepaneler (forutsatt at de plasseres på eksisterende infrastruktur og ikke bygger ned natur)
– Jordvarme (geotermisk energi)
– Kanskje kan også kjernekraft tas med her, men det blir en helt egen debatt.
11. Formelle og reelle utslipp
Etter klimaavtalene skal utslipp av klimagasser reduseres med en viss prosent for hvert land. Det høres i utgangspunktet rimelig ut, men det er ikke alltid det blir reelt samsvar mellom statistikk og virkelighet. Mens det som teller i praksis er samla utslipp globalt, oppgir hvert land oppgir de utslippa som skjer innafor landegrensene. Om et land eksporterer olje og gass blir dette ført i utslippsregnskapet til landa der dette brennes. Om et land importerer industrivarer, blir utslippet regnskapsført i produsentlandet. For Norge betyr det at vi ikke blir belasta for verken olje- og gasseksporten vår, eller for produksjonen av forbruksvarer eller vindturbiner som vi importerer. Om vi importerer vindturbiner fra Danmark med kobber fra Chile og neodym fra Kina, er det disse landa som blir belasta for utslippet.
Klimaavtalen er en sterk pådriver for planer om elektrifisering av sokkelen. Dersom man i stedet for gassturbiner på plattformene får strømmen til disse fra vind- og vannkraft, vil denne gassen bli eksportert i stedet, og da gi utslipp i andre land og regnskapsføres der. Men Norge vil få redusert sine utslipp fra eget territorium. Det vil gjøre det mulig å fortsette Norges oljeproduksjon uten å bryte klimaavtalene.
Det har vært mye snakk om metanutslipp fra kjøttproduksjon. Om Norge var helt sjølforsynt med kjøtt, vil dette bli ført på Norges statistikk som vårt bidrag til drivhuseffekten. Dersom vi derimot la ned norsk husdyrdrift og reindrift, og importerte alt kjøtt vi spiser, vil dette utslippet ikke komme på Norges statistikk, men på produsentlanda. Både for helse, ressurser og utslippsreduksjon er det beste kortreist mat og minst mulig handel over landegrensene, men for klimastatistikken lønner det seg derimot for hvert enkelt land å importere alt kjøttforbruket! Kan det bli mer bakvendt?
Konklusjon
– Vindkraft er ikke nødvendig for norsk energiforsyning og norsk vindkraft kan ikke erstatte verdens kullkraft.
– Mulighetene innafor energisparing må utnyttes før det blir gitt tillatelse til mer kraftutbygging.
– Det som kanskje kan ha en virkning på klimaet er å redusere utslipp og øke opptak/lagring av CO2.
– Vindkraft er ikke rein og grønn, men gir garanterte utslipp og fører til redusert opptak av CO2. Om dette skal oppheves av at den erstatter fossil energi, er avhengig av at vi vet at dette skjer. I dag er det ingen slik klar sammenheng.
– Man redder uansett ikke verdens klima ved å ødelegge den naturen vi alle er avhengige av.
Teksten ble først publisert på forfatterens hjemmeside sveinlund.info.
Kilder:
[1] https://no.wikipedia.org/wiki/Klima
[2] https://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt
[3] https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonkretsløpet
[4] CO2 utgjør omlag 80% av problemet. En samla klimapolitikk må sjølsagt også se på metan og andre klimagasser.
[5] CO2-ekvivalenter brukes for å måle utslipp av klimagasser, slik at andre klimagasser regnes om til mengde CO2 som ville gitt tilsvarende virkning.
[6] https://www.nrk.no/klima/xl/vindkraft—ikke-sa-bra-for-klima-som-vi-tror_-1.15157461
[7] https://www.nrk.no/klima/xl/vindkraft—ikke-sa-bra-for-klima-som-vi-tror_-1.15157461
[8] https://www.bbc.com/news/technology-56012952
[9] https://naturvernforbundet.no/energi/energisparing/
[10] https://www.froya.no/nyheter/advarer-mot-oljelekkasjer-fra-vindturbiner
[11] https://www.ranablad.no/hvem-er-disse-vindbaronene-som-legger-til-rette-for-a-rasere-kystlandskapet-vart-med-vindkraftverk/o/5-42-513343
[12] https://www.cnbc.com/2021/02/08/tesla-buys-1point5-billion-in-bitcoin.html