Krisen og nedstengingen har hatt dramatiske konsekvenser for bedrifters omsetning. Når fellesskapet redder de store selskapene burde det bare mangle at de bidrar mer til det fellesskapet i gode tider.
NRK kunne nylig melde at de fem selskapene som har fått mest i koronakompensasjon, har foreløpig delt 1,4 milliarder kroner. Disse selskapene betalte til sammen 333 millioner i skatt fra 2015 til 2019. Det er selskaper som til vanlig går med store overskudd som de betaler ut til eierne. Dette er bransjer som ofte forsvarer høy fortjeneste med at de skal belønnes for risikoen de tar.
Det de ikke sier er at når det kommer uforutsette hendelser så roper de etter hjelp fra fellesskapet og krever at skattebetalerne stiller opp for dem. I dette tilfellet betaler fellesskapet store summer for å redde bedriftene. Det kan være fornuftig å stille opp for bedrifter, men da må også bedriftene bidra inn til det samme fellesskapet som skal stille opp for dem.
LES OGSÅ: Kriseprofitørene: Oppfordrer storselskapene til å saksøke land for koronatiltak
Petter Stordalens Strawberry Group har fått over 200 millioner i koronastøtte, selv tok han ut et utbytte fra samme selskap på 585 millioner fra 2014-2018. Dette er bare et eksempel på at situasjonen vi nå i praksis er en privatisert gevinst i gode tider og en felles risiko i dårlige tider. Det er med andre ord et sosialistisk sikkerhetsnett for overklassen betalt av vanlige folk. For med slike overskudd mangler det ikke på penger i disse bedriftene, men de velger å heller betale det ut til eierne enn å bygge opp sikkerhet til dårlige tider.
Det er derfor provoserende at bedriftenes interesseorganisasjon NHO driver kampanje for enda lavere skatt for selskapene. Selskapsskatten, som er skatt på bedriftenes overskudd, har blitt redusert fra 50% i 1989 til 22% i 2019. Selskapsskatten er halvert på 30 år, men høyresiden fortsetter å kjempe for at den skal lavere.
Skattlegging av bedrifter er ikke et onde som høyresiden impliserer. Det er skatter som gjør at vi kan ha sterke fellesskapsordninger og trygghet. Det er det som gjør at næringslivet i Norge står seg i dårlige tider og gjør at folk kan være villig til å satse på å skape arbeidsplasser nettopp fordi vi har tryggheten fra velferdsstaten i bonn. Det holder ikke å forstå på et teoretisk plan, det må følges opp i skattepolitikken. Velferd og trygghet er dyrt, men det er vel verdt pengene.
LES OGSÅ: Koronadugnaden ikke for alle — ledere i Bærum kommune får opptil 70.000 i tillegg
Det er i krisetider vi ser viktigheten av et sterkt fellesskap, men dersom løsningen etter krisen er å senke skatter og avgifter vil det bli enda tydeligere for folk at vi ikke sitter i samme båt, men at noen sitter i en luksusyacht. Det er ikke akseptabelt at fellesskapet sitter igjen med regningen etter pandemien. Et treffende tiltak for å sikre omfordeling er å øke selskapsskatten slik at de bedriftene som har klart seg godt må dele mer på overskuddet. Dette er ikke mer radikalt enn at Joe Biden tar til orde for å øke selskapskatten i USA fra 21% til 28%. Dersom vi økte skatten på overskuddet ville de bedriftene som høster gevinst av krisen kunne kanalisere noe av gevinsten til sektorer som trenger det mer.
En økt skatt kan få netflix til å hjelpe kinoer og festivaler med å komme seg gjennom krisen. Microsoft og Zoom kan bidra til at steder vi normalt møtes for den gode samtalen også finnes etter krisen. Vernemiddelsprodusenter kan ut over lønnen de betaler til den enkelte sykepleier eller lege bidra til at de hardt pressede omsorgsarbeiderne får flere kollegaer både nå og i fremtiden gjennom økt skatt. Dette handler om solidaritet mellom bransjer og klasser. Nå ser det ut som denne krisen igjen blir sosialisme for overklassen, betalt av arbeiderklassen. For å hindre dette trenger vi mer omfordeling. Dersom næringslivet forventer å bli tatt vare på av fellesskapet, må de selv støtte opp om fellesskapet. Det kan de gjøre gjennom å støtte opp om å øke skatten på selskaper etter pandemien. Det er lite trolig at de kommer til å gjøre. Derfor trenger vi å mobilisere for en sterk venstreside som er villig til å iverksette tilstrekkelig tiltak for å omfordele gevinsten i samfunnet.