233.000 mennesker har dødd i krigen i Jemen, en av dem mitt 15 år gamle søskenbarn. Hundretusener av barn står sultedøden nær i Saudi-Arabia og USAs krig mot Midtøstens fattigste land. Når skal Norge si nok er nok?
«Den ignorerte krigen» er en krig det knapt har blitt snakket om, verken her hjemme eller ute i verden. Både Trump, Syria og influencere har fått mer dekning enn landet Jemen. Dette er ikke bare i Norge. Og jeg skjønner det på en måte. Hvem orker å høre om Midtøstens fattigste land, når man istedenfor kan se på Sopranos?
FN kaller situasjonen i Jemen for «den glemte krigen», men hvis det er en krig vi har glemt, så må vi vel ha visst om den før? Men nei, det har vi ikke! De som spør hvor jeg ble født, blir overrasket når jeg sier Jemen. «Je? Men? Er Jemen et land? Mener du Jæren?» får jeg høre.
Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats har over 233.000 mennesker dødd som en direkte konsekvens av krigen. En av dem er mitt 15 år gamle søskenbarn som kjempet for en bedre hverdag. Han hadde to muligheter: Friheten eller døden. Han burde ha sluppet å velge.
Han kunne for eksempel ha tilbrakt dagen på skolen, men noen voksne nektet ham dette.
Noen tenkte han heller burde bære et våpen enn skolesekken. Denne «noen» er en venn av Norge. Dette er Saudi Arabia. Et land som er styrt av en kongefamilie som hater demokrati og ytringsfrihet.
I Jemen kan 400.000 barn under fem år dø av sult bare i 2021, ifølge WHO, UNICEF, WFP og Food and Agriculture Organisation. Mange i Jemen vil si at disse FN-organene er for optimistiske. For konsekvensene oppleves større når man befinner seg innesperret i et krigsherjet land som Jemen.
LES OGSÅ: Krigen i Jemen — Norge som krigsprofitør
Bidens erklæring
En annen venn av Norge, en president som snart vil trenge rullator og heis i stedet for trapper, erklærte nylig at USA ikke lenger vil støtte «offensive operasjoner i krigen mot Jemen». Dette er Joe Biden, en mann som kjempet for invasjonen av Irak. En invasjon som var basert på en falskt påstand om masseødeleggelsesvåpen. Folket i Jemen vet dette godt og stiller derfor spørsmål om Bidens troverdighet når han snakker om USAs nære allierte Saudi-Arabia.
Kunngjøringen ble uansett mottatt med rosende omtale og glede av mange. Med tanke på at over 233.000 mennesker har dødd i en krig som i tillegg har ført 80 prosent av befolkningen til randen av hungersnød – et folk som ikke helt ser lyset i enden av tunellen – er det viktig å spørre seg om hva Bidens erklæring egentlig betyr.
For krigen er langt fra over, og det er for tidlig å feire Bidens forsøk på å spille fredsmegler.
En iransk brikke?
Folket i Jemen betaler prisen etter at Saudi-Arabia og deres koalisjon av Emiratene, Marokko, Sudan, Egypt, Storbritannia og USA begrunner sin aksjon med at Houthi-bevegelsen i den nordlige delen av Jemen er en «iransk brikke». Jeg og mange med meg vil si at dette er ren bløff og et spill for galleriet.
Jeg har selv trodd på denne forklaringen en stund, men jeg kunne ikke ha tatt mer feil.
Selvsagt har Iran en påvirkning på houthiene, som i likhet med iranerne er sjiamuslimer. Det er naturlig å tenke at de to folkene må ha et godt forhold til hverandre, for hvorfor skulle de ikke ha det?
Den påvirkningen Iran har på houthiene, er imidlertid ubetydelig i forhold til den støtten Saudi-koalisjonen får fra USA og Storbritannia. Stormaktene gjør alt for oljebaronene i Riyadh bortsett fra å trykke på avtrekkeren. Med mindre det er droneangrep. Her sitter det alltid en amerikaner i et kontrollrom utenfor Las Vegas med sin joystick – isolert fra konsekvensene av de bombene han slipper på jemensk jord. En stor faktor til at De arabiske Emiratene og Saudi-Arabia er i krig skyldes Jemens strategiske posisjon. «Tåreporten» som er det trange sundet som knytter Rødehavet med Adenbukta er hovedpulsåren til gulfstatene. 6,5 millioner fat olje passerer forbi her hver eneste dag. Det er ingen tvil om at gulfstatene har en enormt stor interesse her.
LES OGSÅ: Saudi-Arabia bruker sult som våpen i «matkrig» i Jemen
Saudi-Arabias blokade
En god forklaring på hvorfor verdens største humanitære krise nettopp utspiller seg i Jemen, er at verdenssamfunnet har sett en helt annen vei da Saudi-Arabia iverksatte en blokade av Jemen. Landet som allerede var bunnfattig, og som ikke utgjorde noen som helst trussel mot Saudi-Arabia, måtte gå gjennom en blokade som gjorde tilgangen til mat, medisiner og andre livsviktige varer enda vanskeligere. Paradoksalt nok gikk Saudi-Arabia til krig mot dette landet samtidig som de satt i FNs menneskerettighetsråd.
Saudi Arabia tviholder på sin tynne argumentasjon om at de «bare forsvarer seg mot «iransk aggresjon». La oss si at dette skulle stemme. La oss si at dette dreier seg om iransk aggresjon. Hvorfor er da det ingen iranske bomber som har landet på befolkningen i Jemen eller Saudi Arabia? Hvorfor ser vi ikke iranske missiler som treffer sivile?
Hjelperne Bush og Obama
Obama-administrasjonen med Joe Biden som visepresident, var helt fra starten av involvert i Jemen. De lanserte dronekrigen mot landet ved å rettferdiggjøre den som en forsvarskampanje: «We have to defend Saudi´s borders and sovereignty». Spørsmålet er om USA noen gang hadde trengt å gjøre dette? Ingen i Jemen hadde utfordret Saudi-Arabias grenser.
Amerikas krig i Jemen begynte i 2001 under president George W. Bush. Krigen mot terror skulle utkjempes, og målet var å angripe Al-Qaida i Midtøsten. Vi fikk høre at Al-Qaida var en farlig organisasjon som skulle bekjempes. Den samme organisasjonen mottok enorme pengesummer og støtte på 90-tallet av USAs allierte, nemlig Saudi Arabia.
USA trengte et påskudd for å krige mot organisasjonen som de visste fikk støtte av deres gode venn Saudi. 12. oktober 2000, da en selvmordsbomber sprengte seg selv for å skade det amerikanske krigsskipet «USS Cole», som lå til kai i Adenhavna, inviterte George W. Bush Jemens daværende president og diktator Ali Abdullah Saleh til Det hvite hus i Washington.
Etter et godt håndtrykk mellom George og Ali fikk Jemen smake på «krigen mot terror». En krig som tjue år senere ikke har blitt vunnet, men som bare har skapt mer terror. Hittil har Midtøsten blitt servert 326.000 bomber til ingen nytte. Verken for USA eller for verdensfreden.
LES OGSÅ: Trump la ned veto for å fortsette krigen i Jemen
Fredens bomber
Både Georg W. Bush og Obama har gitt millioner på millioner av dollar til Ali Abdullah Saleh slik at han kunne krige mot terrorister. Ettersom det ikke fantes særlig med terrorister i Jemen, valgte Saleh å bruke pengene på å drepe sine politiske motstandere. I dette tilfellet houthiene, en sjiagruppe som hadde holdt makten fra det nordlige Jemen i flere århundrer – helt til den jemenittiske revolusjonen i 1962. Desto mer Saleh angrep sine politiske motstandere, desto mer tapte han.
Samtidig fortsatte CIA-kampanjen mot Al-Qaida i Jemen på høygir.
Hver gang USA slapp de typiske 250 kilos bombene ned på jemensk jord, fikk vi vite at Al-Qaida-medlemmer var målet. De aller fleste gangene viste det seg å være helt uskyldige mennesker som fikk smake på fredens bomber. Jemenitter har blitt vant til at deres nære blir drept av disse bombene, enten det skjer under en bryllupssermoni, i en begravelse eller mens barna går til skolen.
Clinton og Hadi
Under den såkalte arabiske våren i 2011, da arabere over hele Midtøsten ønsket forandring mer enn noe annet, kom Ali Abdullah Saleh under et enormt press fra sitt eget folk. Beskjeden var tydelig. De ønsket en slutt på regimet som hadde styrt landet på udemokratisk vis i over 30 år. De ønsket å kaste diktatoren og USAs valp.
Jemen hadde en av de største nasjonale bevegelsene gjennom den arabiske våren. Samtidig som mange av Jemens politiske partier gikk sammen i fredelige demonstrasjoner, fant Saudi Arabia og USAs utenriksminister Hillary Clinton ut at de skulle trekke sin støtte til Salehs og få innsatt visepresidenten hans, Abd Rabbuh Mansour Hadi, som midlertidig president inntil landet kunne arrangere en valgkamp. Det har nå gått ni år, og fortsatt er valgkampen veldig langt unna å bli realisert. Hadi ble valgt uten motkandidater, selv om det ikke var andre enn Islah-partiet i Jemen som ønsket å ha han som president.
Selvfølgelig gikk Hillary Clinton ut med en hyllest til demokratiet i Jemen og beskjed om at folket i Jemen måtte se å like det nye regimet.
Ali Abdullah Saleh nektet å gi makten til sin tidligere visepresident Hadi. Til folkets sjokk klarte Saleh å alliere seg med Houthi-bevegelsen som han hadde kriget mot i flere år. Maktbalansen i Jemen endret seg, og en ny allianse marsjerte nå mot hovedstaden Sana’a for å ta makten tilbake fra USAs og Saudi-Arabias utvalgte president Abd Rabbuh Mansour Hadi. Saleh ble senere drept av houthiene etter at han gikk offisielt ut med beskjed om at han allikevel skulle alliere seg med Saudi-Arabia. Litt av en suppe, tenker du nok. Vel, det stopper ikke her.
Snuoperasjonen
I januar 2015 kunne The Wall Street Journal rapportere at president Obama ikke så noen problemer med Houthi-bevegelsen, ettersom den også hadde Al-Qaida som sin fiende. Fredsprisvinneren Obama, sammen med Hillary Clinton og Joe Biden, sørget da for at houthiene, som USA hevder er en iransk-støttet gruppe, fikk tilgang til informasjon fra amerikansk etterretning for å kunne angripe Al-Qaida-kontrollerte områder. To måneder senere bestemte Obama-adminstasjonen seg for å skifte side i krigen. Nå ønsket USA i stedet for å alliere seg med Saudi-Arabia og Al-Qaida, å bekjempe Houthi-gruppen. Folket i Jemen stilte nå spørsmålet: Skulle ikke Al-Qaida egentlig bekjempes?
En av forklaringene på USAs snuoperasjon er Saudi-Arabias frustrasjon og skuffelse over at fredsprisvinneren Obama i det hele tatt våget å forhandle fram en atomavtale med Iran. USA forsikret kongefamilien om at de fortsatt var på Saudi sin side ved å åpne dørene til alt den amerikanske militærindustrien hadde å selge. I 2015 brukte Saudi-Arabia 12,5 prosent av bruttonasjonalproduktet bare på innkjøp av våpen. Landet er per dags dato verdens største våpenimportør. Selvfølgelig skulle disse bombene brukes på Midtøstens aller fattigste land.
Operation Decisive Storm
En splitter ny krig med et nytt navn ble lansert. USA-koalisjonen med Saudi i spissen ga navnet Operation Decisive Storm. Verken Saudi-Arabia eller USA hadde noen anelse om hvordan de skulle vinne krigen eller om det i det hele tatt finnes noen seier å oppnå.
Løsningen på Jemens problemer er først og fremst å sette en stopper for hungersnøden i landet ved å oppheve den ulovlige blokaden til Saudi-Arabia og USA. Slik kan vi unngå fortsettelsen av den humanitære krisen. Å sulte folk til døde gjenspeiler moralen til de ansvarlige for den katastrofale Jemen-politikken.
Etter 20 år med «krigen mot terror» og krigen mot Houthi-bevegelsen har situasjonen gått i motsatt retning for Saudi-Arabia og USA. Kongefamilien Al-Saud har ikke bare rotet seg inn i problemer i Jemen, men også i flere andre land. Kongefamilien har diplomatiske problemer med Qatar, Canada og Tyrkia. De har fingrene langt inne i krigen i Syria og Libya. Det er også dokumentert at Saudi-Arabia bruker leiesoldater fra Sudan både i Jemen og Libya. Soldater som ikke bare dreper, men som også voldtar kvinner og barn.
Kongefamilien stod også bak drapet på en av de viktigste kritikerne av Saudi-Arabia, nemlig journalisten Jamal Khashoggi, som ble drept i Saudi-Arabias eget konsulat i Istanbul. Og ikke nok med det, vi har også sett mange eksempler på undertrykkelse kvinner og andre aktivister i landet.
Hva har Saudi-Arabia tjent på alt dette? Og når skal Norge sette pekefingeren der den hører hjemme? Er det ikke på tide å ta et standpunkt til tyranniet og si nok er nok?