Joe Biden har gjeninnført straffesanksjonene mot regjeringens kriminelle diamanthandler og hjelpesmann i Kongo-saken Dan Gertler. Det er den siste i en rekke skandaler rundt regjeringens handtering av saken.

Det har den siste tiden kommet nye avsløringer både nasjonalt og internasjonalt om saken rundt leiesoldatene Tjostolv Moland og Joshua French som ble dømt til døden i Kongo i 2009 for drapet på sin kongolesiske sjåfør. I Norge gjelder det særlig Solberg-regjeringens hemmelige engasjement i januar 2014 av den israelske diamanthandleren Dan Gertler som norsk forhandler. 

Han var allerede da beryktet som en av Kongos største forbrytere, og han var under overvåkning av amerikanske myndigheter for sin kriminelle aktivitet. I 2017 ble han underlagt USAs straffesanksjonsregime for økonomisk svindel og brudd på menneskerettighetene i Kongo. 15. januar i år opphevet President Trump sanksjonene, men President Biden gjeninnførte dem 9. mars.

LES OGSÅ: En reise i rasisme og arroganse: Norske leiesoldater og journalister på tokt i Kongo

Den norske sammenhengen
Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende la høsten 2013 mye prestisje i å få løslatt den dødsdømte leiesoldaten Joshua French. Først engasjerte de den respekterte diplomaten Kai Eide som spesialutsending. Han arbeidet hardt, men Brende syntes ikke det gikk raskt nok. Norges tidligere ambassadør til Israel, nåværende FN ambassadør, Mona Juul, kom til unnsetning. Hun foreslo at hun kunne kontakte sin gamle venn president Shimon Peres for å få med som støttespiller den israelske diamanthandleren og forretningsmannen, Dan Gertler, som hadde store investeringer i Kongo. 

Tidligere president og statsminister i Israel, Shimon Peres, formidlet kontakt med Dan Gerler. Foto: World Economic Forum

Brende syntes det var en god ide, og han besluttet samtidig at alt om Gertler skulle hemmeligholdes. Da Peres møtte Brende under Verdens Økonomiske Forum i Davos i januar 2014, kunne Peres bekrefte at Gertler gjerne ville bistå. I Utenriksdepartementet var det flere som advarte da de kjente til Gertlers rykte som kriminell. Men Brende sto på sitt, og Kai Eide som protesterte mot engasjementet av Gertler, ble løst fra oppgaven. Det som deretter hendte, ville Brende skulle være hemmelig. Daværende ambassadør til Egypt, Tor Wennesland ble forhandlingsleder med Dan Gertler i delegasjonen. Erna Solberg var begeistret over hjelpsomheten til Shimon Peres. Hun takket han først i et brev 20. februar 2014 og deretter under Peres offisielle besøk i Norge i mai samme år. Dette siste er først i det siste ukene kommet fram i en serie artikler i Dagens Næringsliv skrevet av Gard Oterholm og Tore Gjerstad.

Både Solberg og Brende forventet at French raskt kunne bli løslatt. Men da Wennesland og Gertler hadde det første møtet med regjeringen i Kongo, gjorde kongoleserne store øyne. At Norge hadde som forhandlingsmotpart en av landets største ressursplyndrere og kriminelle, var det siste de hadde ventet. Det kongolesiske forhandlerne var sjokkert over at den norske regjering kunne finne på noe slikt. Hemmeligholdet av Gertlers deltakelse ble avslørt av Dagbladet i januar 2015 uten at det vakte nevneverdig reaksjon i det politiske miljøet. Gertler fortsatte ennå noen måneder, men oppdraget endte som en fiasko (min kilde her vil være anonym). 

Brende ba da en av Utenriksdepartementets beste Afrika-kjennere, ambassadør Arild Øyen, prøve å få French løslatt. Etter lange og vanskelige forhandlinger lyktes han, og 17. mai 2017 kalte statsminister Solberg og utenriksminister Brende inn til pressekonferanse for med stolthet og begeistring fortelle at den dødsdømte leiesoldaten French var tilbake i Norge. Hverken statsministeren eller utenriksministeren sa noe om bruken av Gertler på pressekonferansen, og ingen journalist stilte spørsmål.

LES OGSÅ: USAs afrikanske kriger

Dan Gertlers kriminelle aktivitet i Kongo 
Men i Kongo og internasjonalt hadde det fra tidlig på 2000-tallet vært kjent at Gertlers forretningsvirksomhet var preget av grove lovovertredelser. Det gjaldt bestikkelser av politiske ledere, valutasmugling, hvitvasking av penger og skatteunndragelse. I Gertlers gruver jobbet det opptil 30 000 mennesker, de fleste på slavekontrakt og mange var barn. Fagforeningsarbeid var forbudt, og alle former for arbeiderprotest ble slått ned med hard hånd.

Gertler og det internasjonale samfunn, 2006 – 2021 og USAs straffesanksjoner
Pengefondet og Verdensbanken meldte allerede i 2006 sine første bekymringer om Gertlers kriminelle virksomhet. Da Solberg-regjeringen vinteren 2014 rekrutterte han, hadde amerikanske myndigheter Gertler under gransking. Samtidig som Gertler jobbet for Norge, forberedte USA straffesanksjoner mot han.

I desember 2017 kom de amerikanske straffesanksjonene og rammet 32 av hans selskaper. Alle hans millioner av dollar i amerikanske banker ble frosset, og han ble utestengt fra det internasjonale banksystemet. Forretningsfolk både i USA og andre land løp en betydelig risiko for å bli rammet av sanksjoner dersom de gjorde forretninger med Gertler. 

Sanksjonene skapte store problemer for Gertler som satte i verk mottiltak. I et samspill med forretningspartnere i Kongo, Kamerun, Israel og flere andre land utviklet han et sinnrikt system for omfattende bank- og valutasvindel som gjorde det mulig å holde virksomheten i Kongo gående. Nå var det ikke lenger utvinning av diamanter som var viktigst, men coltan og kobolt som man trenger i produksjonen av PCer, mobiltelefoner og elbiler. 

Dette systemet ble hemmeligholdt, men to kongolesiske medarbeidere i Afriland First Bank i Kinshasa, som var Gertlers bank, reagerte på svindelen. De varslet og fikk ut nødvendige dokumenter før de og deres familier ved hjelp av internasjonale partnere lyktes med å flykte til Europa. 26. februar i år offentliggjorde Africa Confidential denne historien. Da Gertler og hans medspillere i Kongo oppdaget hva varslerne hadde lyktes med, løp raseriet av med dem. I Kinshasa opplyste Gertlers medarbeidere at de to varslerne var dømt til døden mens hans advokatfirma i Frankrike anla sivilt søksmål mot menneskerettighetsorganisasjonen Global Witness.

Samtidig med at Gertler drev denne kriminelle aktiviteten i Kongo, engasjerte han to av President Trumps advokatvenner, Alan Dershowitz og Louis Freeh, til å få Trump til å benåde Gertler. Blant fagfolkene i USAs finansdepartement var det sterk motstand mot benådning. Det hele endte ifølge Eric Lipton (New York Times 21/2/21) med at finansminister Mnuchin og utenriksminister Pompeo måtte intervenere. 15. januar i år ble beslutningen om benådning tatt. Den skulle holdes hemmelig, men New York Times brakte nyheten ti dager seinere.

Norsk ambassadørstøtte til Gertler
I bestrebelsene på å få benådning henvendte Gertler seg høsten 2019 til Wennesland og ba om en attest for sin innsats for å få French løslatt. Wennesland spurte sine foresatte om råd og fikk et bestemt svar om ikke å gjøre det. Men 12. desember 2019 skrev Wennesland likevel på UDs offisielle brevark en attest der Gertler blir hyllet for sin avgjørende innsats for å få French løslatt. Hvordan Gertler har brukt denne attesten, vet vi ennå ikke.

Straffesanksjonene gjeninnført
Menneskerettighetsorganisasjoner i USA, Afrika og Europa har siden benådningen, arbeidet hardt for at president Biden skulle gjeninnføre straffesanksjonene mot Gertler. President Bidens beslutning kom 8. mars. Nå er igjen Gertlers mange millioner av dollar frosset i amerikanske banker og han kan ikke lenger bruke det internasjonale banksystemet.

Gertlers hjemmeside har tittelen; FILANTROP OG FORRETNINGSMANN. Der finner man også et bilde av Joshua French og en tekst der Gertler omtaler sin humanitære innsats for Norge i bestrebelsene på å få French løslatt.

Skjermdump fra dan-gertler.com

På hjemmesiden finnes også en hilsen fra Gertler der han forteller om sin store innsats for Kongos utvikling og sine mange humanitære bidrag til folket i Kongo. Han benekter alt han er anklaget for og omtaler journalister og folk i menneskerettighetsorganisasjoner som kunnskapsløse amatører som sprer «fake news»

Det var kanskje bruken av Gertler Erna Solberg hadde i tankene da hun for en tid tilbake innrømmet bruk av «utradisjonelle metoder» for å få French løslatt.

Halle Jørn Hansen har vært NRKs afrikakorrespondent, informasjonssjef
i NORAD og generalsekretær for Norsk Folkehjelp. Han er nå frilansjournalist og pensjonist. Han bidro til boken Maskespillet i Kongo.