Det er en usedvanlig privilegert påstand å hevde at noen fortjener å miste jobb og bedrift. Det er ingenting hyklersk med å hjelpe under en krise. Adam Smith ville foreslått det samme.
I lørdagens BT skrev kommentator Anne Rokkan om hvordan offentlighetens inngrep i det frie markedet ødelegger for den såkalte «usynlige hånds» funksjon. Særlig kritiseres utbetaling av penger i form av støtte og ikke lån, som Rokkan hevder forstyrrer «kapitalismens natur» til å la de ufortjente gå konkurs.
“Det er hovedsakelig to problemer med utbetalingene: Det ene er at disse skattepengene havner i lommen på bedriftseierne. Det andre er at de forstyrrer kapitalismens natur, og ødelegger for samfunn og arbeidsplasser på lengre sikt.”
Anne Rokkan, kommentator i Bergens Tidende
Men hva er kapitalismens natur? Og hva er disse spillereglene som Rokkan mener vi hyklersk tolker?
LES OGSÅ: «Ingen mennesker er født frie» — liberalismen vil heller ikke hjelpe deg til frihet
De fleste har hørt om filosofen Adam Smiths teori om den usynlige hånd som forklarte hvor fantastisk markedskrefter er. Nobelprisvinner Milton Friedman forklarer dette med hvordan en blyant lages. Hundrevis av transaksjoner gjør folk rikere ved kjøp og handel av ved, utvinning av bly og kjemisk framstilling av maling må samarbeide for å lage en enkel blyant. Markedet gjør dette basert på tilbud og etterspørsel.
Det var ikke før noen år senere da jeg faktisk leste Wealth of Nations selv, at jeg forsto hvor grovt folk misforstår Smith. Det Rokkan kaller for kapitalisme ville Smith hatet. Det virker ikke som om noen har lest resten av Smiths bøker hvor han fordømmer arbeidsfordelingen som Friedman hyller.
I dag blir hver arbeider ekspert på et isolert produksjonsområde, og øker dermed effektiviteten. En trenger ikke å bytte arbeidsoppgaver, noe som sparer tid og penger. Selvfølgelig var dette akkurat det som gjorde at viktorianske fabrikker kunne vokse gjennom hele det nittende århundre og gjorde det nødvendig for en arbeider å rette oppmerksomheten mot en liten del av produksjonsprosessen. Overraskende for mange som siterer ham anerkjente Smith de potensielle problemene med denne utviklingen. Han påpekte at å tvinge enkeltpersoner til å utføre verdslige og gjentatte oppgaver, ville føre til en uvitende, misfornøyd arbeidsstyrke.
Leser en Smith finner en fordømmelse av fremmedgjøring, timelønn, klassesamfunnet, ulikhet og fattigdom. Smith fordømte et statlig system der politikk bestemmes av handelsmenn og kapitaleiere, og ville vært rystet over det økonomiske systemet vi har i dag.
Så hva er det Rokkan hevder at er kapitalismens natur? Det hun beskriver er kapitalismens destruktive natur, og ideen om at vi må akseptere at den globale økonomien alltid vil oppleve kriser som rammer mennesker strukturelt ulikt, hvor bare et fåtall av kapitaleiere har muligheten til å ta informerte valg om de vil ha lån eller kontantstøtte. Derfor kan en alltid avskrive enhver krise som bare «den neste i rekken» uten å ta høyde for de reelle problemene det medfører: Ulikhet vokser for mer enn 70 prosent av verdens befolkning, noe som forverrer risikoen for splittelse og hindrer økonomisk og sosial utvikling. Pandemien er verre enn finanskrisen i 2008. Det er bransjer med høy grad av lavtlønte arbeidere som taper mest mens milliardærers rikdom har økt med $10,2 billioner. Vi ser en betydelig økning i formue-forskjell preget av en kombinasjon av en reduksjon i formue for økonomisk aktive husholdninger med lavere inntekt, en økning i formue for husholdninger med høyere inntekt, og en økning i ulikhet mellom klasser, samt rikdom konsentrert i hendene på en liten gruppe mennesker. Vi ser også en forverring av inntekts- og sysselsettingseffektene av lavkonjunkturen og en langsommere bedring til særlig alvorlige formuestap for økonomisk aktive husholdninger med lavere inntekt, noe som gir en veldig stor økning i ulikhet. Mennesker kan ikke ta opp nok lån hvis de ikke har formue.
Det er en usedvanlig privilegert påstand å hevde at noen folk da fortjener å miste jobb og bedrift. Det er ingenting hyklersk med å hjelpe mennesker under en krise. Smith ville foreslått det samme.