Twitter-Trump over et USA i forfall. Kollasj av illustrasjoner fra Pixabay.

Situasjonen i USA har gitt oss et første blikk inn i hva slags fremtidige konflikter, destruktiv og sementert polarisering den digitale tidsalderen kan gi oss om vi ikke klarer å gjøre noe med de grunnleggende samfunnsproblemene.

Mediedekningen av stormingen av kongressen og store deler av det norske kommentariatets analyser situasjonen i USA generelt, avslører mye om hva slags verden de fleste av oss har vokst opp i. Dessverre har de, for vestens del, stabile 70 årene etter andre verdenskrig har vært et historisk unntak som kom til etter et århundre med klassekamp, krig og folkemord. Stormingen av kongressen burde egentlig knuse noen illusjoner om et evigvarende stabilt samfunn, beskyttet av institusjoner med en slags iboende metafysisk styrke avkoblet fra strømningene ellers i samfunnet. 

LES OGSÅ: Om Facebooks stenging av anarkistiske sider — og den digitale sensuren som kommer

Qanon, krise og polarisering
Vi befinner oss i en krise hvor polariseringen er så dyp at omtrent en tredjedel av den amerikanske befolkningen mener at valget er rigget i disfavør av Trump og en stor andel av de republikanske velgerne støtter også angrepet på Capitol Hill. Et annet symptom på denne krisa er den enorme oppslutningen rundt den absurde og antisemittiske konspirasjonsteorien Qanon. Ifølge en spørreundersøkelse presentert i Forbes Magazine i september 2020 så tror 56 % av republikanske velgere at Qanon-konspirasjonen er «mostly true».

Perioden mellom Trumps valgnederlag 3. november og stormingen av kongressen 6. januar har egentlig vært overraskende rolig. Sannsynligvis har den lukkede informasjonsboblen som mange Trump-tilhengere befinner seg i, utilsiktet, hindret større voldshendelser frem til nå. Den informasjonen som Trump sine mest fanatiske støttespillere velger å konsumere har gjort at mange av dem rett og slett ikke har innsett at han faktisk må gå av 20. januar. Nå når slutten nærmer seg og til og med senatet glapp, så demrer realitetene for dem og da kom også reaksjonene og volden.

LES OGSÅ: Høyreekstremister dreper — VG vil at du skal frykte kommunister

Teknologisk revolusjon og sosial uro
De siste 20-30 årene representerer en stadig mer globalisert verden, internett og sosiale medier vår tids store teknologiske og samfunnsendrende revolusjon. Rekkevidden til trumpismens konspirasjonsteorier og det at store deler av befolkningen helt feilaktig mener at de har blitt frastjålet et demokratisk valg er en katastrofe for USA. Katastrofen har mange årsaker, men en sentral komponent er hvordan sosiale medier lager stadig farligere og mer lukkede politiske ekkokammer hvor falsk informasjon får flyte fritt, spre seg i rasende fart og sementere alternative virkeligheter. En detalj som også kan nevnes i sammenheng med selve stormingen av kongressen, er hvor lett og lite ressurskrevende det var for en demagog som Trump å bruke sosiale medier til å mobilisere og koordinere stormingen av USAs demokratiske institusjoner. 

En av få relevante historiske erfaringer som er sammenlignbar med dagens samfunnsutvikling, er den industrielle revolusjonen i Europa på 1800- og 1900-tallet. I likhet med i dagens utvikling så kjennetegnes den av rask utvikling i teknologi og store økonomiske og demografiske endringer. Da første verdenskrig brøt som et slags sluttpunkt på industrialderens første storhetstid, var en hel verden sjokkert over de katastrofale og samfunnsendrende effektene den forholdsvis uprøvde nye teknologien hadde. Maskingevær, moderne artilleri og giftgass i kombinasjon med industrialiseringens mangedoblede kapasitet til holde krigsmaskineriet i gang over flere år, overrasket samtlige parter i konflikten. 

LES OGSÅ: Robotene tar over — kan vi tar over for robotene?

Stabiliteten er et historisk unntak
Undertrykkelsen av den fremvoksende arbeiderklassen, den russiske revolusjon, fascismen fremvekst, 1900-tallets mange folkemord, første verdenskrig og ikke minst sivilisasjonssammenbruddet som andre verdenskrig var, er katastrofene og konfliktene som oppsto i kjølvannet av samfunnets overgang til en ny industriell tidsalder. Dette er også eksempler på hva som skjer i samfunn i rask endring som ikke klarer å skape en rettferdig utvikling og med det håndtere de enorme konfrontasjonene mellom klasser, befolkningsgrupper og nasjoner som følger med disse endringene. Etter industrialiseringens definitive gjennombrudd i Europa på midten av 1800-tallet opplevde kontinentet et århundre med klassekamp, krig og folkemord før man klarte å etablere forholdsvis stabile velferdssamfunn hvor den nye teknologien sluttet å være et redskap for konflikt og massedrap. 

Den digitale tidsalderen oppstår nå i et samfunn som så langt ikke ser ut til å løse sine grunnleggende problemer med økende økonomiske forskjeller. Dette stadig mer urettferdige samfunnets møte med den digitale tidsalderens muligheter til å drive med ukontrollert massepåvirkning har et skremmende konfliktpotensial, noe USAs rask nedadgående spiral et eksempel på. Stormingen av kongressen er en påminner om at det stabile samfunnet de fleste av oss har vokst opp i er et kortvarig unntak i historien som kom med en enorm pris, og må forsvares om vi vil beholde det.

Frode Nystuen historiker og medlem i SV.