Tyrkia og president Erdogan fører en krig mot kvinner både innenfor og utenfor sine egne grenser. Det er en sak for feminister i hele verden.
“Kvinner og menn kan ikke behandles likt. Det er imot naturen” – Reccep Tayyip Erdogan.
Dette er ikke første gang vi hører presidenten av Tyrkia komme med mannssjåvinistiske kommentarer eller prøve å opprettholde kvinnefiendtlige holdninger. I 2014 så beskyldte han feminister for å avvise moderskap, to år senere argumenterte han at kvinner som heller velger arbeid og ikke velger å bli mødre heller ikke er fullstendige som kvinner. Han oppfordret kvinner til å ikke bruke prevensjon og å få minst tre barn for å sikre veksten i Tyrkias befolkning. Erdogans sexistiske kommentarer er ikke helt tilfeldig, hans antifeministiske, familieorienterte retorikk har sterk innflytelse på implementeringen av politikken og landets juridiske praktisk.
Drapet av 27 år gamle Pinar Gültekin som ble utført av hennes eks-kjæreste av ren sjalusi skapte raseri blant feminister i Tyrkia og vi kunne se Kampanjen #ChallengeAccepted på alle sosiale medier, der svart-hvitt bilder av kvinner som var blitt utsatt for femicide i Tyrkia ble delt. Dette var et håp om å belyse problemet av kjønnsbasert vold i landet.
Tar ikke Erdogan på ordet
For det som er annerledes i forhold til mange andre land er at Tyrkia ikke har lover eller regler for å bekjempe vold mot kvinner. Kvinner i Tyrkia utsettes for vold uavhengig av sosioøkonomisk status. Når det gjelder implementering av disse lovene så sviktes kvinnene og de står ubeskyttet mot vold gjort av mannlige figurer. Regjeringens patriarkalske tilnærming er en av de viktigste hindringene for implementering av lovgivning.
Etter en del protester fra folk i landet og på verdensbasis så kommenterte Presidenten av landet på twitter: “Jeg er ikke i tvil om at morderen til Pınar Gültekin vil få den tyngste straffen han fortjener. Jeg vil personlig følge saken, og Republikken Tyrkia vil vi gjøre alt som kreves for å få slutt på volden mot kvinner, noe vi ikke ønsker at noen gang skal skje igjen”
Dette mente mange av Tyrkias feminister ikke var troverdig, noe de har all rett å mene ettersom landet det siste året ville gjøre noen lovendringer som hadde satt kvinnerettighetene i fare.
Ekteskap med din voldtektsmann
I 2011 signerte Tyrkia Europarådets konvensjon om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner både offentlig og privat, som vi kjenner som “Istanbul-konvensjonen”. Denne konvensjonen kriminaliserer all form for kjønnsbasert vold, misbruk i hjem og for å fremme likestilling, de som undertegner denne konvensjonen er forpliktet til å ta nødvendige tiltak for å forhindre vold mot kvinner. Til tross for dette så har den tyrkiske regjeringen gjort veldig lite for å gjennomføre denne såkalte konvensjonen.
De religiøse krefter i Tyrkia betrakter denne konvensjonen som en trussel mot landets tradisjoner, både fra den religiøse – og den nasjonalistiske siden så menes det at tyrkiske verdier undergraves; konvensjonen strider mot deres konservative syn på familie og kvinners rolle i samfunnet og dermed truer nå Tyrkia å trekke seg ut av konvensjonen som de aldri ratifiserte.
Men ikke nok med det, 16.januar 2020 debatterte den tyrkiske regjeringen om lovforslaget “ekteskap med din voldtektsmann”- dette lovforslaget ville gitt amnesti for menn som er dømt for voldtekt ved ektefelle som offer, alder på offeret spiller ingen rolle. Hvis dette lovforslaget går igjennom vil det ikke være noe som heter voldtekt innenfor et ekteskap og kvinnenes rettigheter står i full fare.
Krig både i og utenfor Tyrkia
Tyrkia har konstant fått kritikk for sitt kvinnesyn, spesielt de siste årene. Ett land som er Nato-alliert og ønsker så kraftig å være med i EU-parlamentet fører ikke bare krig mot kvinner innenfor sine landegrenser, men også utenfor.
Ifølge FNs undersøkelseskommisjon om Syria blir det skrevet i rapporten at de har bevis for at medlemmer av Syrian National Army, som er finansiert av tyrkiske myndigheter, har begått krigsforbrytelser mot kvinner rundt byene Afrin og Ras al-Ain, dette inkluderer arrestasjoner, tortur og voldtekt.
Under begge invasjonene i 2018 og 2019 som ble gjort av Tyrkia i Syria var det ensidige aggresjonshandling som var i strid med folkeretten, dette brakte også en bølge av vold og terror rettet mot kvinner i Syria og institusjonene de hadde kjempet så hardt for å bygge etter ISIS. Under disse invasjonene filmet SNA-krigere mens de lemlestet kroppene til døde YPJ-krigere og hvordan de spyttet ut kvinnefiendtlige kommentarer. Det var ikke bare kurdiske kvinnelige krigere som hadde stått på for kvinners rettigheter under kampen mot IS men også generalsekretæren til det fremtidige Syriske partiet Hevrin Khalaf ble funnet på motorveien, dratt ut, voldtatt og lemlestet, dette ble også filmet.
En sak for feminister i hele verden
Både Afrin og Ras al-Ain som en gang var lysende eksempler på hvordan kvinner ikke bare kunne overleve, men bygge nye innovative demokratiske strukturer, etter et av de tjueførste århundrets blodigste konflikter. Som var ment til å være en modell for et stabilt, rettferdig, likestilt og fredelig Syria for kvinner etter krigen, men disse ideologiene er blitt et offer for en ukontrollert tyrkisk ekspansjonisme, rapporter om bortføringer av kvinner og jenter dukket opp så fort Tyrkia og SNA fikk kontroll over områdene. Til tross for alle bevis og rapporter så har ingen stilt Tyrkia mot veggen og vi synes det er på tide.
Tyrkias krig mot kvinner omhandler ikke bare kvinner i Tyrkia, det omhandler oss som feminister verden over. Tyrkias president har erklært krig mot alle kvinner som tør å si seg frie. Norge har et ansvar overfor sine Nato-allierte, vil vi i vesten som setter våre kvinnerettigheter såpass høyt og jobber konstant for likestilling ha en slik alliert? Det er på tide vi står opp ovenfor problemer utenfor våre egne landegrenser, vi må begynne å engasjere oss og verne alle kvinner. Tyrkias krig mot kvinner må bekjempes.