Syv år etter drapet på Pavlos Fyssas har det greske nazistpartiet blitt dømt som en kriminell organisasjon. Liv kunne vært spart om greske myndigheter hadde agert raskere. Dommen er eksempel til etterfølgelse, også for Norge.
Den 7. oktober ble markert som dagen den nynazistiske organisasjonen Gyllent Daggry (GD) ble dømt som det den har vært siden den ble grunnlagt: En kriminell organisasjon. Det var ingen automatikk i dette. Utenfor tinghuset i Athen var flere titusener samlet for å markere sitt krav på nettopp dette, fem og et halvt år etter rettsaken begynte, syv år etter det planlagte og orkestrerte kaldblodige drapet på Pavlos Fyssas. Det var først da den, på det tidspunktet, konservativt ledede regjeringen tok ansvar og startet straffeforfølgningen av GD, noe som kom som en respons på massive folkelige protestaksjoner over hele landet.
40 år har gått siden organisasjonen så dagens lys. 40 år med terrorisering, overfall og trakassering av alle de ikke likte synet av. I 1996 ble fem av mine kamerater i organisasjonen OSE (organisasjon for sosialistisk revolusjon) brutalt overfalt av en gjeng fra GD, noe som førte til sykehusinnleggelse for samtlige. Allerede den gang startet den respekterte advokaten Dimitris Zotos, på vegne av ofrene, en rettslig prosess for å straffeforfølge GD som en kriminell gjeng, men denne saken ble bare lagt i en skuff og trenert i mange år før tre av fem gjerningsmenn omsider ble dømt. Det er naturlig å tro at hvis bare de statlige mekanismene ikke hadde blokkert denne saken i utgangspunktet, så ville både Fyssas og Shahzed Luqman vært i live i dag.
Nå er omsider straffeutmålingen klar. Fordømmelsen av GD er et faktum. 13 års fengsel til lederen Nikolaos Michaloliakos og fem andre tidligere parlamentsmedlemmer, mens en syvende lederskikkelse i
organisasjonen fikk ti år. Straffeutmålingen mot ledelsen er streng, men fortsatt to år kortere enn maksimalt. Straffene til de øvrige involverte, både som medlemmer i en kriminell organisasjon, og til gjerningsmennene for enkeltforbrytelser er generelt lavere enn de kunne ha vært. Fyssas’ drapsmann fikk livsvarig, og andre medskyldige i drapshandlingen fikk 7–10 år, det samme som de som ble kjent skyldig i drapsforsøk på den Egyptiske fiskeren Abouzid Embarak. Embaraks advokat og bistandsadvokat i rettssaken mot GD, Thanasis Kampagiannis, slår fast at selv om GD nå er uomtvistelig fordømt som en kriminell organisasjon og straffene er gitt, så vil det endelige sluttresultatet avhenge av hvorvidt dommene blir suspendert i siste instans eller ikke. Hvorvidt gjerningsmennene går i fengsel vil ha avgjørende betydning for om ofrene og samfunnet for øvrig vil kunne anse dette som et rettferdig og naturlig utfall. Thanasis Kampagiannis stilte et historisk spørsmål: «Med bier eller ulver?»
I Norge der en av moderne tids største massakre, utført av en selverklært fan av GD, fant sted, så har vi et særskilt ansvar for å respondere mot slike former for organisert, ytterliggående hatretorikk som GD står for. GD forkledde seg som et politisk parti og misbrukte politiske institusjoner, mens de i realiteten livnærte seg som en kriminell organisasjon i skyggene. Med slagord «La oss rense dette landet» beveget de seg mot alle som de innbilte seg er en trussel for «greskhet». Dette pågikk mens politikere og media ryddet plass for dem og gav dem en talerstol og store mengder spalteplass. Nynazister ble normalisert og ufarliggjort. Mens det ble debattert hvor ytringsfrihetens grenser gikk og hvorvidt også nazister hadde demokratiske rettigheter, økte GD sin oppslutning. Med denne dommen så kan vi endelig slå fast at nei, organisasjoner som vil bruke demokratiet instrumentelt for å ødelegge det, kan aldri få slike rettigheter. Norge burde ikke vente på neste tragedie før vi tar skrittet med å kriminalisere denne type organisasjoner, og denne dommen, resultatet av selve hjertesaken til den greske antifascistiske bevegelsen, burde vise Norge veien.