På samme måte som at olja blir sett på som fellesskapets eiendom, må områdene som skal brukes til oppdrett sees på og forvaltes som fellesskapets eiendom.

Teksten er skrevet sammen med Per-Anton Nesjan, leder, Rødt Vega.

Om en negativ holdning til grunnrentebeskatning hadde vært politikken da vi fant olja i Nordsjøen, ville Norge vært et fattig land i dag. Det er rett og rimelig at selskaper som gjør superprofitt gjennom bruk av fellesskapets arealer, våre fjorder og havområder, betaler grunnrente til fellesskapet.

I 2018 oppnevnte Regjeringen et utvalg ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, for å utrede fremtidig beskatning av fiskeoppdrettsnæringa/havbruksvirksomheten. Utvalget la fram sin innstilling NOU 2019: 18 «Skattlegging av havbruksvirksomhet» 4. november i 2019. Den sentrale drøftinga i denne NOUen, er grunnlaget for de enorme fortjenestemarginene i oppdrettsnæringa de siste årene, på nærmere 25 prosent. Gjennom drøfting og dokumentasjon konkluderes det med at det er grunnrente i oppdrett i sjø slik den foregår langs norskekysten, og at grunnrenta er så stor at den bør beskattes. Oppdrett av laks og ørret i sjø må regnes som en stedbunden næring, sier utvalget, og dermed gi grunnlag for grunnrente. 

Medforfatter Per-Anton Nesjan

Kombinasjonen av bruk av naturressursene og at styresmaktene regulerer uttaket av disse, gir grunnlag for grunnrente, uttalte utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe i forbindelse med fremleggelse av anbefalingene. 

LES OGSÅ: Vi må øke selvforsyningsgraden i jordbruket

Knapper og glansbilder
Regjeringspartiene og Frp har nå inngått en avtale der havbruksnæringa kun skal betale en produksjonsavgift på 40 øre pr kg, tilsvarende omlag 500 millioner kr årlig, utover ordinær bedriftsbeskatning på 22%. Alle norske oppdrettere skal ifølge forslaget betale inn 40 øre til Havbruksfondet per kilo produsert laks, ørret og regnbueørret. Dette betyr at fellesskapet årlig får 6,5 milliarder kr mindre i inntekter fra den ekstremt lukrative havbruksnæringa enn det utvalget foreslo. 500 millioner kr er under halvparten av utbyttet som oppdrettsselskapet MOWI alene har gitt sine eiere hvert kvartal de siste årene. Regjeringens forslag innebærer kraftige inntektskutt for kystkommunene, med veldig stor sannsynlighet også for kommunesektoren samlet, ifølge KS. Politikken er tydelig, kapitaleierne får beholde det meste av verdiskapingen, prisgitt tilgang til bruk av fellesskapets ressurser og kommunene tilbys knapper og glansbilder i retur.

Norge, som er bygd opp på nasjonal kontroll av naturressursene, har dessverre latt noen få store private konserner få kontrollen over de beste delene av fjordene våre. Fem av de 25 største selskapene på Oslo Børs er oppdrettsselskaper. Det folk tror er norsk oppdrett (norsk kapital) er i hovedsak eid av utenlandske interesser. 

LES OGSÅ: Norsk fiskeoppdrett — en etisk forkastelig næring, ja til «Statlaks»

Kommer ikke fellesskapet til gode
Driftsmarginene i oppdrettsnæringa har de siste ti årene i gjennomsnitt vært nær fem ganger høyere enn i industrien. Likevel leier vi ut fjordene våre bortimot gratis til børsnoterte selskaper. Årlig får disse selskapene nå en gave på 6,5 milliarder kroner som burde gå til velferd for fellesskapet. Å kreve tilbake en del av denne ekstraprofitten må kalles en rimelig leie av våre fjorder og havområder. Kapitaleierne har fått konsesjonene gratis eller til en pris langt under dagens markedspris, får legge beslag på hele grunnrenta som den rike Norskekysten bidrar til. 

Det er sterkt beklagelig at det nå er et flertall på Stortinget som gir havbruksnæringa tilgang til fellesskapets eiendom for opptjening av ekstraordinær stor profitt, uten at det vil komme fellesskapet til gode.

Elisabeth Anethe er Olsen sitter i styret til Rødt Narvik.