Den britiske statsministeren skreiv at Afrikas problem var at Storbritannia ikke lenger styrer kontinentet og at man ikke må skylde på «den hvite mann». Nå møter han kritikken med stillhet.
Storbritannias konservative statsminister Boris Johnson er i hardt vær om dagen. Landet er et av de hardest rammede av koronapandemien og statsministeren var tidlig ute og avfeide viruset mens han handhilste på folk og brøyt alle smittevernsregler. Nå har de antirasistiske protestene i etterkant av politidrapet på den svarte amerikaneren George Floyd kommet til Storbritannia. I den forbindelse har Johnson støttet at slavedrivere fremdeles skal stå på sokkel og rasistiske kommentarer fra Johnsons fortid kommet fram i lyset igjen.
Mens han satt i det britiske parlamentet og samtidig var redaktør i det konservative ukemagasinet Spectator skreiv politikeren at Afrikas problem ikke er kolonialismen, men at kolonialismen har opphørt. Teksten ble skrevet i forbindelse med at daværende statsminister fra Labour, Tony Blair, skulle på statsbesøk til Uganda.
Gud vet hva Utenriksdepartementet har kokt sammen for Blair, eller hvor denne britiske statsministeren vil velge å bryte med en vind av endring. Men vi må håpe, i retterdighetens og folkevettets navn, at han ikke skylder på Storbritannia eller kolonialismen eller den hvite mann. Kontinentet er kanskje en flekk, men det er ikke en flekk på vår samvittighet. Problemet er ikke at vi en gang hadde styringa, men at vi ikke har styringa lenger.
Boris Johnson i Spectator i 2002
LES OGSÅ: En reise i rasisme og arroganse: Norske leiesoldater og journalister på tokt i Kongo
I teksten argumenterer Johnson for at kolonialismen tok med seg mye fint til Afrika, ja til og med at britene hadde en rolle i bekjempelsen av slaveriet, ikke i sjølve slavedrifta, slavehandelen og opprettholdelsen av disse. Han tegner et bilde av simple afrikanere som ikke vet sitt eget beste og som har degenerert etter at de britiske koloniherrene forlot kontinentet. «Kan man egentlig skylde på kolonialismen for den følgende forskjellen i [økonomisk] utvikling?» spør han retorisk.
Han sammenligner til og med afrikanere med barna i den populære boka og filmen Fluenes Herre, hvor en gruppe guttebarn strander på en øde øy og et brutalt samfunn oppstår:
Som en britisk tjenestemann sa til meg, «Jeg har vært i Afrika i evigheter og det er én ting jeg bare ikke forstår. Hvorfor er de så brutale mot hverandre? Vi behandler dem muligens som barn, men det er ikke på grunn av oss at de oppfører seg som barna i Fluenes Herre.»
LES OGSÅ: Rikinger gir penger til rasisme fordi rikinger tjener penger på rasisme
Johnson maler et bilde av en i overkant generøs bistand som er veldig «politisk korrekt», men at uganderne infantiliseres av den. Han forteller en anekdote om en norsk «jente» som jobber i bistand som var opprørt over manglende kvinnerepresentasjon ved et prosjekt:
«Hvorfor er det ingen kvinner i denne gruppa?» ville hun vite. Og de stakkars karene grov og klødde i de AIDS-flekkede hodene sine.
Teksten avsluttes med et forslag om at Blair bør insistere på å få tildelt en øy i Victoriasjøen og at afrikanere bør prise seg lykkelige om de gamle kolonimaktene vender tilbake.
[Blair] kan overtale dem så vi snapper opp den lille øya i Victoriasjøen, investerer i hoteller, TVer, mobilselskaper. Den beste skjebnen for Afrika ville vært om de gamle kolonimaktene eller deres innbyggere igjen tar seg i hennes retning, men denne gang med forståelse for at de ikke trenger å føle seg skyldig.
Avisa The Independent har forsøkt å få statsministeren i tale, men han har ikke svart deres henveldelser.
Opposisjonspolikere har oppfordra høyersidas mann i statsministerstolen til å ta et oppgjør med de gamle uttalelsene, men til ingen nytte.
Tidligere har Johnson kalt afrikanere for det rasistiske begrepet piccaninnies og lagt til at de har «vannmelonsmil». Han har skrevet at det er naturlig å være redd for islam og at «islam er problemet» i forbindelse med terror i Storbritannia. Dette i tillegg til flere uttalelser som har blitt karakterisert som kvinne- og homofiendtlige.