Nicolai Tangen forblir eier for et selskap som driver aksjespekulasjon fra skatteparadis. Han fikk jobben på en råtten måte, han er en vandrende interessekonflikt og nå forsøker han å overbevise oss om at han ikke har noen som helst bånd til selskapet han eier.
I dag holdt Norges Bank pressekonferanse. Sentralbanksjef Øystein Olsen og påtroppende sjef for Oljefondet, Nicolai Tangen, fortalte om avtalen som ligger til grunn for sistnevntes ansettelse.
Det medfører at hans eierandel, på fire milliarder kroner ifølge Dagens Næringsliv, på AKO Capital ikke røres. Han vil altså fremdeles være majoritetseier i et milliardselskap som driver spekulasjon i aksjer og andre verdipapirer, og det fra et skatteparadis. Skatteparadiser er altså små land eller jurisdiksjoner innafor land skapt for hemmelighold i pengestrømmer og å snike seg unna skatt. Tangen skal personlig ikke ha noen verv i AKO Capital, de blir satt ut til stedfortredere og advokatfirmaer.
Alle bånd skal kuttes, gjentok Tangen til det kjedsommelige. Det ville vært ubeskrivelig idiotisk å tro på dette. Hvordan i alle dager skulle man ikke ha noen bånd til sine eiendeler?
LES OGSÅ om Nicolai Tangen: Hvor lett kan man kjøpe seg innflytelse av det offentlige i Norge?
Skatteparadiser og åpenhet
Pressekonferansen var en underlig seanse. Olsen stammet og var usikker mens Tangen var irritabel og tidvis aggressiv. Mens Olsen terpet på at prosessen hadde vært upåklagelig sa Tangen med imponerende lite overbevisning at han var veldig glad for pressedekningen og en «sunn debatt». Men det flere ting som var langt mer oppsiktsvekkende.
Det første og minst overraskende var at både Tangen og Olsen fortsetter å forsvare skatteparadiser — Tangen mener synet hans på saken er «nyansert». Det måtte de jo gjøre med tanke på at det klart viktigste punktet i avtalen var at Tangen og hans milliarder forblir i skatteparadis. Olsen nekta å svare på om andre ansatte i Oljefondet kunne opprette sine egne selskaper i skatteparadis.
Olsen innrømmet sånn halvveis at han hadde hatt en aktiv rolle i å holde Tangens navn unna offentligheten for lenge. Hemmeligholdet synes faktisk å være et lovbrudd da flere jusseksperter sier det er i strid med offentlighetsloven.
Videre påsto sentralbanksjefen at Tangen hadde vist «full åpenhet» om informasjon som er relevant for hans stilling som leder for Oljefondet. Hvis så er tilfelle har vi en sentralbanksjef og en øvrig ansettelseskomite som er ubeskrivelig naiv. Nicolai Tangens kundelister er det nemlig ingen som har fått se på. Øverste leder for forvaltninga av over 10.000 milliarder norske oljekroner kan ha økonomiske bånd vi og Sentralbanken ikke kjenner til.
LES OGSÅ: Trekk Oljefondet ut av skatteparadiser
Ingen bånd til sine eiendeler
Det hele og fulle narrativet til Tangen baserer seg på at penger ikke på noen som helst slags måte kan tenkes å påvirke folk eller knytte bånd. Sentralbanken ser ut til å akseptere denne absurditeten. Vi vet allerede at han vil ha oss til å tro at eierskap kan kombineres med å være løsrevet fra det man eier.
For å forvalte Tangens verdier er advokatfirmaet Gabler AS plukket ut. Det vil de naturligvis også få betalt for. Pengene kommer fra — ja, du gjetta riktig — Nicolai Tangen. Olsen sier at hovedstyret i Norges Bank forutsatte at Tangen «ikke skal ha innflytelse over AKOs plasseringer». Garantien for dette er en kontrakt signert av Tangen og Gabler. Eieren betaler altså noen for å agere i hans interesser og så skriver de navnene sine på et papir at de ikke skal snakke med hverandre om hvordan de plasser verdier. «Det er ingen bindinger mellom Gabler om meg», bedyrer han. «Vanntette løsninger» for å sikre seg mot «interessekonflikter», for å si det med Tangens ord. «Det synes jeg vi har funnet veldig gode løsninger på», sier han. Jeg kan ikke si meg enig.
— Engelske advokater kaller dette blind trust, jeg kaller det tillit satt i system, meddelte han.
Det var sikkert ikke med vilje, men «blind trust» synes å være et godt begrep. Vi forventes å stole blindt på en spekulant som skjuler sine pengespor. Men det er ingen grunn til at vi skal gi ham denne tilliten.
LES OGSÅ: Ukas sutrepris går til Kristin Clemet — mener media er slemme med de rike
Alle mulige grunner
Nicolai Tangen ville heller ikke svare på spørsmålet om han fikk noen skattefordeler av at avkastninga fra AKO Capital skulle gå til hans eget AKO Foundation. Slik som alle såkalte filantroper prøvde han å framstille det som at pengene som går til hans egen stiftelse er reine gaver. Det bør imidlertid være åpenbart av hele fadesen rundt ansettelsen at slike stiftelser er noe rikinger bruker aktivt for å øke sin innflytelse, drive nettverksbygging og ikke minst skape god PR om seg sjøl.
Det er neppe tilfeldig at Tangen i de siste årene opp mot ansettelsen i Oljefondet gjorde en formidabel innsats for å fremme seg sjøl som en velgjører av dimensjoner. Dette gjorde han gjennom opptreden i Financial Times, gjennom haugevis med foredrag i Norge, «kunstgaven» til Kristiansand, invitasjoner til Obama og kronprins Haakon, og sjølsagt gjennom det berykta seminaret i Philadelphia hvor nåværende sjef for Oljefondet var sammen med sin forgjenger, en minister, en regjeringsadvokat, vitsen av en filosofiprofessor og Tangens egne ansatte (uten at det blei informert om) Henrik Syse, med flere.
For det var helt klart hele veien, kunne Tangen informere oss om, at det var helt uaktuelt for ham å selge seg ned i sitt eget fond hvis han skulle ta over styringa av hele Norges Oljefond. Flere journalister prøvde å få grep om hvorfor, men mannen som Øystein Olsen vil ha oss til å tro er åpenheta sjøl ville ikke svare. Da han blei pressa for siste gang kom følgende respons:
Tangen: «Det var et premiss helt fra starten, og det måtte være det…»
Journalist: «Men hvorfor måtte det være det?»
Tangen: «Ja det var bare et premiss helt fra starten. Det var eh… Det er viktig for eh… Eeeeeh… Av alle mulige grunner så ville jeg ha, eeeeh… Tenkte jeg at det var et fornuftig sted å være investert.»
Så det så!
Norges Bank har ansatt en vandrende interessekonflikt som sjef for Oljefondet. En mann som har gjort karriere på å gå imot Norges og Norges Banks offisielle politikk på skatteparadiser har ingenting å gjøre med kloa i fellesskapets midler. Ansettelsen av Nicolai Tangen må trekkes tilbake. Øystein Olsen må få sparken som sjef for Sentralbanken.
Det som kunne være interessant å høre mer om er hvilken type virksomhet som stiftelsen AKO Foundation driver med. Både det som er veldedighet og om det også er noe annet som de driver med. Tangen snakker om at stiftelsen støtter bla utdannelse av kvinner i India og Afrika. Hvilken type utdannelse dreier det seg om, hvilken type skoler/universitet dreier det seg om. Og kan det bety at Tangen på dette vis oppnår visse fordeler i disse land ved å gi pengestøtte til feks utdannelse av kvinner i disse land. Kan det tenkes at oljefondet og AKO Foundation kan komme til å samkjøre en del av sine virksomheter?