Norge trenger økt sjølforsyning og beredskap – Norge trenger flere bønder

Vi kjenner ikke neste krise, men vi må være forberedt på at grensene må stenges på alle måter. Da vil vi ikke ha maten vi trenger lenge og det er for sent å be bønder starte sin jobb når krisen er et faktum.

Teksten er skrevet sammen med Per-Anton Nesjan, nestleder; Birte Lykkegaard, styremedlem; og Gerbrand Vink, styremedlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag.

Beredskap betyr i utgangspunktet “å være beredt”, altså å være forberedt på en situasjon. Leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad bruker begrepet optimal beredskap i sin omtale av den beredskapen politiet må ha i en tenkt krise, som vi ikke aner hvordan vil utarte seg. Denne tankegangen burde gjelde for hele samfunnet.

LES OGSÅ: Markedsliberalismen har svekket beredskapen og gjort oss sårbare

Regjeringen vil ikke at folket skal bli skremt. Derfor skal ikke folket få vite at vi ikke har en tilfredsstillende beredskap for en krisesituasjon. En krise vi ikke kjenner rekkevidden av, eller varigheten av. Mat- og landbruksminister Bollestad mener vi har nok mat og at vi er sjølforsynt av kjøtt, egg, melk og fisk. Men hun innrømmer at vi bare er 60 % sjølforsynt med hvete. Transporten er det mulige problemet, men under koronakrisen har det ikke vært problem med å skaffe nok mat. Så lenge forsyningslinjene fra utlandet sikrer mat i butikken mener regjeringen beredskapen er god nok.

Hva er så situasjonen? Jo, vi har gjort oss avhengige av utlandet. Vi importerer halvparten av maten, og importerer 40 – 45 % av kraftforråvarene til dyra. Jordbruket benytter mellom 30 og 40 000 utenlandske arbeidere og delelagrene til maskinene befinner seg i stor grad i utlandet. Vi importerte 61 % av matkornet ifjor og beredskapslagene for korn er nedlagt. Vi er sårbare.

Optimal beredskap må bety at vi skal sette oss i stand til å overleve over tid. Vi kjenner ikke neste krise, men vi må være forberedt på at grensene må stenges på alle måter. Dette må gjelde alle deler av samfunnet.

Vi kan ikke kalle det beredskap at vi kan skaffe mat, medisiner og andre nødvendigheter i 72 timer eller tre måneder. Vi må forberede oss på å klare oss i ett år, uten tilførsler av noe slag fra utlandet.

LES OGSÅ: Erna Solberg har feilet i kriseberedskap og krisehåndtering

Vi må bygge jordbruket for ei størst mulig sjølforsyning. Alle matvarer som vi kan produsere i Norge må vi produsere i Norge. Og vi skal produsere mest mulig av foret til husdyrene våre i Norge. Vi må dyrke korn og grønnsaker på den jorda som egner seg til det. På det meste var kornarealet i Norge på 3,6 millioner dekar, nå er det på 2,8 mill. dekar. De øvrige arealene av dyrka jord og beitemark må brukes til dyr som omdanner gras til menneskemat. 

Skal vi oppnå økt sjølforsyning må inntektsnivået i jordbruket heves, og arbeidskrafta som leies inn må ha norske betingelser. Vi må bygge beredskapslager for korn, både matkorn og såkorn, og for såfrø. Lagrene må sjølsagt rulleres. 

Fra 1928 til 1995 var det krav om å ha ett års beredskapslager av matkorn og mel. Fra 1995 ble kravet endret til seks måneders beredskapslager, og en stor del av kornet solgt. I 2003 vedtok stortinget å endelig avvikle beredskapsordningen. Fem kornlagre i Sør- og Nord-Norge med til sammen 21.500 tonn mathvete, og 13 mellomlagre i Nord-Norge med til sammen 7.500 tonn matmel ble nedlagt.

Den norske beredskapen er i dag basert på forutsetningen om at handelen med mat fungerer. I statsbudsjettet for 2019 står det: «en fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk.» 

Å komme gjennom koronakrisa handler om helse og økonomi. Å bygge beredskap handler om overlevelsesmulighetene. 

LES OGSÅ: Vi er ikke beredt — Norge uten matsikkerhet for krisesituasjon

Skal vi klare å bygge beredskap, og dermed oppfylle jordbrukets samfunnsoppdrag, trenger Norge flere bønder. Da trengs det en økonomi i jordbruket som rekrutterer nye brukere og som er i stand til å betale konkurransedyktige lønninger med andre yrker.

Selv uten grunnlagsmaterialet på plass vet vi to ting, at gjennomsnittsinntekten i jordbruket ligger under halvparten av sammenlignbare grupper og at inntektsforskjellene innad i jordbruket er stor mellom bruksstørrelser og produksjoner. Det er nå kjent at inntektsnivået i jordbruket er tilbake på 2015-nivå.

I år må det gjøres tre grep:

• 1: Gi et flatt tilskudd til alle som søker produksjonstilskudd.
• 2: Sette et tak på tilskudd pr bruk/foretak på 1 million kroner.
• 3. Øke produktprisene.

Det vil være et signal om ei ny retning, som vil kunne gi bøndene framtidstro. Jordbruket er ikke rammet av krisen på samme måte som andre næringer. Men må vi stenge grensene også for handel, vil det bare være et tidsspørsmål før jordbruket ikke klarer å opprettholde normal produksjon. Det er for sent å be bønder starte sin jobb når krisen er et faktum. Beredskap er å være beredt.