Skal vi i det hele tatt fylle Norskehavet med vindmøller? Hva med fisket? Fyll opp Oslofjorden først, så kan vi andre tenke oss om.

Teksten er skrevet sammen med Geir Jørgensen, fylkestingsrepresentant Rødt Nordland; Linda Forsvik, leder Rødt Nordland; Espen Myhr Grandalsmo, sentralstyremedlem og leder for Rødt Stjørdal; og Per-Gunnar Skotåm, sentralstyremedlem og fylkestingsrepresentant for Rødt Nordland.

Vi ser med bekymring på den ukritiske promoteringa av havvind fra Manifest og Rødt sine fremste talspersoner. I et innlegg fra Marie Sneve og Bjørnar Moxnes i klassekampen den 23. april hevdes det at Norge kan skape opptil 128.000 årsverk i markedet for flytende havvind, og verdier for opptil 117 milliarder kroner de neste 30 årene. Tallene er hentet fra Menon Economics rapport «Verdiskapingspotensialet som ligger i en norskbasert industri for flytende havvind», utarbeidet på vegne av Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Norsk industri, Norges rederiforbund, GCE NODE, Haugaland vekst, Greater Stavanger og Eksportkreditt Norge.

Rapporten tar utgangspunkt i at staten bruker 36 milliarder kroner på å subsidiere to større havvindparker på 500 megawatt i Norge, finansiert over strømregninga til norske forbrukere. 

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet holder vinduet åpent for industridrepende og fordyrende strømeksport

Det anslås at subsidiene må utløse en global markedsandel innen flytende havvind på 11 prosent for at investeringen skal være samfunnsøkonomisk lønnsom for Norge. Det mest optimistiske scenarioet legger til grunn at Norge skal ta opp imot 20 prosent av det globale markedet.

Faksimile fra Klassekampen torsdag 23. april.

Sneve og Moxnes skriver at de ikke vil bygge ut mest mulig havvind i Norge, men det som er nødvendig for å ha en utviklingsarena for norsk leverandørindustri. Imidlertid legger de til grunn de mest ytterliggående anslagene i Menons rapport, noe som nødvendigvis innebærer en massiv utbygging. Ingenting av det som skisseres er smått — det er gigantisk.

Regninga tas av norske forbrukere, mens gevinsten hentes ut av private selskap. Dette problematiseres overhodet ikke. Ei heller problematiseres det at Norge i dag ikke produserer vindmøller og at kunnskapen om dette må erverves gjennom oppkjøp eller partnerskap med utenlandske storselskap.

Subsidiene for å bygge to slike havvindparker innebærer at strømprisen kan komme til å øke med 1,7 øre per kilowattime. Men vi må også ha med i beregninga at det må skje ei kraftig investering og utbygging av linjenettet. Bare i Tromsø har Troms Kraft brukt 200 mill kr for å bygge ny linje fra vindkraftanlegget som nå bygges sør på Kvaløya. Tyskerne som eier vindkraftanlegget får inntektene for å selge krafta til Alcoa i Mosjøen, mens forbrukerne får økt nettleie. 

LES OGSÅ: La fjella leve! Sørsamisk kamp mot vindmøller i beitområder

Vindkraft er ikke regulert av den samme skattelovgivinga som vannkrafta og 99 prosent er utenlandske selskap. Tillater vi ei storstilt utbygging nå, er det naivt å tro at vi skal kunne få på plass slike reguleringer seinere. 

Norske selskap er i full gang med å etablere havvind på fiskebanker i andre lands territorier, til store protester. I Norge har vindkraftutbygging ført til folkeopprør, og over hele landet kjemper miljøorganisasjoner, samiske organisasjoner og kystfiskere mot vindkraftselskap som er på offensiven for nedbygging av utmark, reinbeiteområder og kystområder. 

Langs kysten i Norge er naturen allerede under hardt press, og kystfiskerne har blitt fratatt områder til oppdrettsindustri. Vindkraftutbygging til havs kan gi store konsekvenser for marine økosystem-  fisk, kval, sjøfugl og trekkfugl. Det siste vi trenger nå er ei vindkraftutbygging drevet frem av investorer og multinasjonale selskaper der fiskerne nok en gang blir fortrengt. Vi kan ikke bygge ei ny næring ved å rasere en som har holdt liv i en landsdel i flere tusen år. Denne kampen pågår nå. Hvilken side skal venstresida stille seg på?

Teksten ble først publisert i Klassekampen.

Synne Høyforsslett Bjørbæk er fylkestingsrepresentant for Rødt Nordland.

2 svar på “Hvorfor haster det sånn med vindmøller?”

  1. Strøm fra havvind er noe av det aller dyreste man har av strømproduksjon (er rundt 5-6 ganger dyrere enn landfast vindkraft).
    Slike høye strømpriser som dette kan vi ikke ha i Norge. Og dessuten hvor skal så strømmen hentes fra når det ikke blåser, skal strømmen da feks hentes fra nye store vannkraftverk i Norge? I denne sak er det MDG og Manifest som høres ut som å være de mest ekstreme grupperingene.

    Men hvis det hele dreier seg om å bygge opp en eksport-industri for kun eksport av havvind-møller så stiller saken seg annerledes. Dette kan også betraktes som å være en form regelrett nød-arbeid for leverandør-industrien i disse krisetider som det er raskt å komme i gang med. Hvilket kan være smart for at denne industrien skal kunne overleve (noe som er viktig). Skal denne industrien omstilles, så vent til etter at korona-krisen er over.

    Kanskje man også bør se nærmere på produksjon av bølgekraft-verk i Norge (og da for eksport av bølgekraftverk bygget i Norge). Norge har hatt et bølgekraftverk i drift siden 2017, slik at man har fått en del erfaringer med denne type teknologi (sist gang man prøvde ble hele kraftverket knust av havet). Det er ikke nødvendigvis så dumt å satse på nye produkter i krisetider. Her kan man gjøre noen grep for å prøve ut denne teknologien i større skala. Dette kan betraktes som å være en form for nød-arbeid (med en mulig oppside som man sier på børsen).

  2. Men det nevnes ikke at havvind er miljøkriminalitet. Vindturbiner til havs er også miljøkriminalitet!

    En ting er at disse vindturbinene ødelegger vakker norsk natur på land for all fremtid, -er stygt og dreper fredete fugler. Men de dreper også fugler til havs. Det er rapportert om kraftig desimering av sjøfugl spesielt i Irland. Men det er bare en liten detalj i det hele. Vindkraft er like mye miljøkriminalitet til havs som det er til lands.

    Vindturbiner til havs bruker fremdeles Neodymium som må utvinnes (se om Neodymium lenger ned), dreper fugler, bruker 2.500 liter olje, -og oljelekkasjer har vist seg å være et problem. Oljelekkasjer til havs får man ikke gjort mye med.

    Vindturbinene kaster fra seg tonnevis med mikroplast som småfisken forveksler med marine dyr og spiser det. Og større fisk spiser småfisken og til slutt får vi mikroplast i næringskjeden vår. Se fra 4:15 og utover i denne videoen. https://www.youtube.com/watch?v=og2H7ZxkiMA

    Det kanskje største og mest ukjente og uutforskede problemer er den lavfrekvente infralyden som vindturbinene avgir. Og den lyden forsterkes mange ganger under vann. Noen har stilt spørsmålet om dette kan være en grunn til at hvaler svømmer på land. Dette er en ukjent faktor det må forskes adskillig mere på. Man vet ikke hvilken effekt en forsterket lavfrekvent infralyd under vann vil innvirke på livet under havoverflaten.

    På land gjør lavfrekvent infralyd over tid folk og dyr syke. Hvorfor skulle dette være annerledes undre vann, der lyden attpåtil forsterkes mange ganger?
    Effekten av lavfrekvent infralyd på land er grundig dokumentert av Nina Pierpont som har gitt sykdommen navnet «Wind Turbine Syndrom». (Spesielt farlig for hjertepasienter. Hva er effekten på havdyr?)
    https://www.windturbinesyndrome.com/wind-turbine-syndrome/?fbclid=IwAR2tBcKTlJkTtVVPFqK4vgnnCMgvtG7LTsAxFglZWe8uC_4GmNNdmMgAJf8

    Og vindturbiner til vanns som til lands lekker verdens mest skadelige klimagass: Svovelheksafluorid – SF6.
    https://m.facebook.com/groups/342971216338093?view=permalink&id=454178338550713.

    Videre er produksjonen av vindturbinene miljøkriminalitet pga stoffene (Neodymium) som brukes. Kan sammenlignes med produksjonen av batterier til elbiler.
    95% av verdens forekomst av Neodymium finnes i Kina der tidligere fruktbare marker er omgjort til giftige sumper der folk blir syke av å bo i nærheten. «Ja til å ødelegge miljøet bare det ikke skjer hos meg». Dokumentert på YouTube i flere videoer. Bl.a. videoen «How Wind Farms Destroy the Environment 2: Toxic Waste».
    https://www.youtube.com/watch?v=Ia5M72yCzRo

    Og etter 25 år skal vindturbinene skrotes, og hvor man da skal gjøre av skrotet?
    Bladene som er laget av ikke nedbrytbar og gjenvinnbar kompositt blir et stort problem. Hva skal man gjøre med dem? Hvor skal man gjøre av dem? I USA har de ikke funnet annen løsning enn å grave dem ned. https://cowboystatedaily.com/2019/08/07/wind-turbine-blades-being-disposed-of-in-casper-landfill/?fbclid=IwAR3Br2sXX0rBEISvO09jZ4n-3lIWiDgSBkRbCU9Rm7XvGiil-5SEFE_OKsk
    -Et varslet miljøproblem foreløpig uten løsning.

    Alt dette, -ingen ting av det snakkes det om i dag. Man bare ødelegger naturen, bygger vindturbiner og dreper fugler. Og ødelegger mikro -og makrobiologien, og dermed økosystemet. Og til havs kommer ukjente faktorer som effekten av lavfrekvent under vann i tillegg.

    Det finnes kanskje også innsekter til havs? Og da må tilføyes at pga alle innsektene som fester seg til propellbladene, så reduserer det kraftproduksjonsevnen, gir dyrere strøm, -propellbladene må vaskes, -en veldig dyr operasjon som fordyrer strømmen ytterligere. Og i Norge får vi is og sne på propellbladene om vinteren i tillegg. https://www.facebook.com/photo.php?fbid=2356371891052359&set=gm.1315997608554787&type=3&theater

    Norges Miljøvernforbund har regnet ut at bl.a. p.g.a. dette kan vi bare nyttegjøre oss 24% av den strømmen som produseres. Se deres video «Vindkraft – Sparer vi CO2» på YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=76TcvhXjONQ

    Norges Miljøvernforbund har også sett på hvor mye mere klimavennlig vannkraft er i forhold til vindkraft, og det er ikke snaut: https://www.youtube.com/watch?v=ksuR15ulMsI&feature=youtu.be&fbclid=IwAR2xrKf9L50aaoM126K-QbsqC6-Fz8PJj1cnx6L30bl-Mbpd5hDI_IEq6Eo

    Vindturbiner er som kraftproduksjonsmiddel dyrt og dårlig. Men akkurat det er bare et økonomisk spørsmål, -ikke et spørsmål om miljøkriminalitet som det å ødelegge mikro -og makrobiologien og hele økosystemet er. -Noe vindturbiner gjør. -Som ingen snakker om fordi de ikke vet det. -Fordi ingen forteller dem det.

    Jeg antar at hadde alle visst alle implikasjonene ved å tillate vindturbiner, ville alle ansvarlige politiske partier gått inn for å forby vindturbiner i Norge, ikke sant? Eller?
    Hva vil politikerne gjøre for å stoppe den miljøkriminalitet som foregår?
    Mitt håp er at alle politikere setter seg fullt og helt inn i implikasjonene rundt oppsetting og drifting av vindturbiner, -og at dette til slutt rett og slett blir forbudt i hele Norge. Også til havs.

    Les også denne rapporten «Fish and wind turbines don’t mix» av Dr. Nina Pierpont.
    https://www.windturbinesyndrome.com/2010/fish-and-wind-turbines-dont-mix/?fbclid=IwAR2pmbEbY5ktELK16GNu3IfXQs7pskGrvzlsNq1OUgYqQiNSAN2AQeorpBY

Kommentarer er stengt.