Sammen med regjeringa og MDG stemte Arbeiderpartiet i dag imot å skrote fordyrende utenlandskabler. Ser Espen Barth Eide for seg at vi skal gå fra å være industrinasjon til å bli en råvareleverandør?
I dag kom konsesjonen av utenlandskabelen for strømeksport, NorthConnect, opp i Stortinget. Det var allerede klart at NorthConnect ikke bygges i denne omgang etter Regjeringa meddelte at konsesjonsbehandlinga ikke vil fortsette før det er samlet inn erfaringer fra eksisterende og påbegynte kabelprosjekter til utlandet. De har i tillegg informert om at framtidige utlandskabler vil måtte bygges av Statnett. Dette er i tråd med kravene Arbeiderpartiet stilte til regjeringa for å sikre flertall for norsk tilslutning til EUs energipakke, ACER.
Men dette er for tynt.
Derfor la Senterpartiet, Rødt og FrP fram tre forslag for avstemning 23. april:
«Stortinget ber regjeringen avslå søknad fra NorthConnect om anleggskonsesjon, utenlandskonsesjon og unntak fra EØS-regelverk for å bygge strømkabel mellom Norge og Storbritannia.»
Og:
«Stortinget ber regjeringen avslå konsesjonssøknader om bygging av utenlandskabler som vil bidra til høyere strømpris for folk og industri i Norge.»
LES OGSÅ: Kampen mot NorthConnect
De tre forslagsstillerne fikk kun med seg SV. Regjeringa stemte sammen med MDG og Arbeiderpartiet mot. Ap signaliserte aldri at de vil støtte forslagene, men sa gjentatte ganger at NorthConnect er stoppet nå som regjeringa har fulgt kravene deres fra ACER-avtalen. Dessverre er det ikke så enkelt.
At NorthConnect ikke bygges nå betyr ikke at den ikke vil bygges i framtida. Statnett kan fint ta over planene for bygging slik de ligger i dag. Det har skjedd før.
Når det kommer til erfaringer som skal samles fra nåværende kabler og de som allerede er under utbygging er det på ingen måte gitt at disse vil gå i favør av at NorthConnect ikke skal bygges ut i neste omgang. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har allerede gjort en konsekvensutredning. Deres konklusjoner var at strømprisen ville øke, men at prosjektet likevel var «samfunnsøkonomisk lønnsomt».
«Samfunnsøkonomisk lønnsomhet» avhenger av hvilke faktorer man inkluderer i regnestykket som skal avgjøre lønnsomheta og hvordan disse vektlegges. NVE fikk med at strømprisene ville gå opp, men ikke hva det vil medføre. Vi vet at norsk industri er og alltid har vært avhengig av billig og grønn norsk vannkraft. Hovedgrunnen til motstanden mot NorthConnect har nettopp vært de økte strømprisene og konsekvensene det vil ha for industrien i landet, med nedleggelser av både arbeidsplasser og rasering av hele lokalsamfunn. Følgene er altså langt mer alvorlige enn at noen får litt høyere strømregning.
LES OGSÅ: ACER-prissjokk kan koste industrien 5000 arbeidsplasser
Skal Arbeiderpartiet sikre at utbyggingen av NorthConnect stanses og at vi ikke får flere fordyrende strømkabler fra Norge til Europa holder det altså ikke at regjeringa vil vente til man har gjort seg flere erfaringer og at Statnett vil være eier og utbygger av framtidige kabler. Strømprisen vil øke like mye uavhengig av hvem som er eier. Arbeiderpartiet har handla mot sin egen uttalte intensjon om å sikre norske industriarbeidsplasser da de ikke stemte mot konsesjon for NorthConnect og mot konsesjon for framtidige kabelprosjekter som vil øke strømprisen i Norge.
At strømprisene vil gå opp som følge av nye utenlandskabler er det for øvrig ikke bare NVE som mener. Norsk Industri kommer til samme konklusjon og DeFacto har regnet på de tusenvis av arbeidsplassene som kan gå tapt om norske strømpriser øker. Og det er nettopp de økte strømprisene som er årsaken til at kraftselskapene ønsker å bygge utenlandskablene da økte priser gir dem økte inntekter.
På tross av at motivasjonen i form av mer penger burde være klar bruker NorthConnect stadig vekk miljøargumenter for å fremme sin sak. At utbygginga i seg sjøl ikke er miljøvennlig er åpenbart. Eksport av norsk vannkraft til Skottland vil flytte eksport fra kontinentet til Storbritannia og slik ikke bidra til lavere utslipp. Et annet «miljøargument» som brukes fra NorthConnects side er at det en utenlandskabel vil føre til av økte strømpriser, vil dekkes inn av økt vindkraftutbygging. Vindkraftutbygging i Norge møter allerede enorm motstand fra lokalsamfunn i harnisk, næringsinteresser, naturvernere og fra nasjonalt hold. En økt vindkraftutbygging, slik kraftselskapene ser for seg, vil naturligvis også føre til økte inntekter for dem. Det vil også øke ødeleggelse og inngrep i naturen som vi allerede har sett at er betydelige.
LES OGSÅ: Det er kraft i kampen mot NorthConnect
«det er et samfunnsøkonomisk IKKE riktig perspektiv hvis vi bygger kabler som fører til at det blir dyrere med strøm i Norge», sier Jonas Gahr Støre.
«Det kan komme en dag der nye kabler gir lavere kraftpris for industrien og lavere strømregning for folk når våre naboland etter hvert bytter ut fossil med fornybar energi. Men vi er ikke der nå. Nå må NorthConnect stoppes», skriver nestlederne Hadia Tajik og Bjørnar Skjæran.
Når vi i tillegg vet at forsyningsgraden har vært sikra i over to tiår kan man lure på hva argumentene for å holde døra åpen for en slik utbygging egentlig er. Det eneste jeg kan tenke på er å å øke inntektene til kraftselskapene og vindkraftutbyggere. Med høyere strømpris kan de bygge ut vindkraft for eksport til den store gullmedalje. Dette er dessverre ikke annet enn en form for råvareeksport som gir veldig få arbeidsplasser og ubetydelig teknologiutvikling. Vi eksporterer da kraft for å importere industrivarer.
Det er Espen Barth Eide som er Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson og premissleverandør for partiets meninger på dette feltet. Han er en entusiastisk EU-tilhenger og leda partiet til sitt svært upopulære ja til ACER, da ledelsen trossa over 100 ordførere fra eget parti.
Ett av mange argumenter mot ACER var at Norge kunne miste råderetten og den demokratiske kontrollen over krafta. At EU vil kunne tvinge Norge til å bygge kabler til andre land under påskuddet at det vil sikre “integrasjon” i EUs kraftmarked. Dette har ikke blitt testa i retten ennå, men hvis ACER-motstanderne — og jeg var og er en av dem — hadde rett vil forslagene til Rødt, SP og FrP i Stortinget i dag kunne komme i strid med ACER-avtalen og sette Norge i konflikt med EU. Og vet vi noe om Espen Barth Eide så er det at slikt vil han ha seg frabedt.
Hadde Arbeiderpartiet tatt den fulle og hele konsekvensen av av sine uttalelser og løfter ville man ikke vist til «samfunnsøkonomisk lønnsomhet» og at Statnett skal eie utenlandskabler. Men derimot ved å stemme klart og tydelig nei til konsesjon for NorthConnect og nei til fordyrende utenlandskabler også i framtida.
Dagens stemmegivning fra Arbeiderpartiet kommer på tross av at LO, Fellesforbundet og Industri Energi blant mange andre aktører i norsk fagbevegelse har gått klart ut imot NorthConnect og fordyrende utenlandskabler. Dette vil kunne føre til at industriarbeidere og tillitsvalgte flykter fra partiet som tidligere var en stor selvfølge at de skulle stemme på og være medlem i. Det er imidlertid ikke for seint. Det er over et år igjen til neste stortingsvalg. Hvis ledelsen tar turen ned til grasrota og skjønner sitt eget beste vil de komme til slutninga at det er ingen skam å snu.
Noe av det viktigste konkurransefortrinnet Norge har er billig strøm. Produksjon i andre land kan feks bli flyttet til Norge hvor strømmen både er billig, ren og stabil. Dagens EnergieWende i Tyskland er så kostnadsdrivende for strømprisene slik at konkurransefortrinnet til Norge bare vil kunne øke fremover (og spesielt etter slutten på oljealderen da vi må regne med at norsk vekslingskurs vil gå ned).
I mange kretser hevdes det at vi her i Norge må satse på norske gründere som skal komme opp med ny fantastiske produkter og tjenester som på sikt skal gjøre Norge rikt. Men under nyliberalismen har man ingen garanti for at disse produktene vil bli produsert i Norge. Produksjonen kan like gjerne bli flyttet til utlandet.
Et slags eksempel: Yara er en stor norsk petrokjemisk bedrift som har mange gode og viktige produkter. Men en veldig stor del av produksjonen til Yara skjer likevel i andre land enn i Norge. Innsatsfaktorene til Yara er bla olje og gass. Men til tross for at Norge flyter av olje og gass, så foregår altså store deler av Yaras produksjon likevel i andre land. Dette viser bare hvor liten kontroll vi har over hvor et selskaps produksjon befinner seg. De norske olje og gassfeltene kan ikke flyttes til andre land (og må utvinnes i Norge), men alle produkter som produseres fra olje og gass kan derimot like gjerne produseres i andre land enn i Norge (Norge har feks en veldig stor eksport av olje, men den norske netto-eksporten av diesel og bensin er likevel ganske liten).