Norsk Medisinaldepot ble privatisert som følge av EØS-avtalen og styres nå av USAs største farmasiselskap. I 2001 ble sykehusene til helseforetak med sentralisering og nedlegging av lokalsykehus som resultat.
Teksten er skrevet sammen med Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn.
Koronakrisen viser hvor sårbart samfunnet har blitt. Nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, sier at krisen illustrerer hvor sårbare vi har blitt etter fire tiår med ideologisk blind tro på markedskreftene. Samtidig viser krisen styrken i fellesskap og kollektiv handling.
LES OGSÅ: Erna Solberg har feilet i krisehandtering og beredskap
Fra slutten av 1970-tallet ble markedstenkning mer og mer dominerende. Prinsipper som sjølforsyning og beredskap ble svekket eller forlatt. I 1995 reduserte Stortinget kravet om ett års beredskapslager av matkorn og mel til seks måneder, og i 2003 ble det avviklet. Det samme skjedde med Forsvarets beredskapslagre av medisiner og medisinsk utstyr. Sivilforsvaret ble nedbygd. Senest i desember i fjor sa regjeringa nei til beredskapslager for korn.
Koronakrisen har avdekket mangel på medisiner, intensivplasser, intensivsykepleiere, respiratorer og diverse annet utstyr. Helseminister Bent Høie opplyste i starten at vi hadde 1200-1400 intensivplasser, men det viste seg å være i underkant av 800. Det betyr at Helsedepartementet manglet oversikt. Summen av alt dette er at flere vil dø. Helsepersonellet blir mer utsatt, noe som forsterker krisen. De økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene blir også større.
Med økt markedstenkning kom ny offentlig styring, New Public Management. Prinsipper for økonomistyring i privat sektor ble overført til offentlig sektor. Det førte bl.a. til en oppfatning om at lagerhold ble for dyrt og at det var bedre å kjøpe medisiner og medisinsk utstyr i markedet etter behov. Norsk Medisinaldepot (NMD), som skulle sikre tilstrekkelige nasjonale lagre av kritiske medisiner og medisinsk utstyr, ble privatisert i 2001 som en følge av EØS-avtalen. NMD styres nå av USAs største farmasiselskap McKesson, som også eier Vitus-apotekene i Norge. Selskapets mål er ikke å sikre Norge tilstrekkelig lagre og tilgang på medisiner, men å få størst mulig profitt. Derfor blir medisinene produsert av billig arbeidskraft i Kina og India.
LES OGSÅ: Vi er ikke beredt — Norge uten matsikkerhet for krisesituasjon
I 2001 ble sykehusene til helseforetak gjennom Stortingets vedtak av helseforetaksmodellen. Sentralisering og nedlegging av lokalsykehus ble drevet gjennom med bl.a. en voldsom reduksjon av antall sykehussenger som resultat. Dette har svekket beredskapen i sykehussektoren kraftig, og ført til overbelegg og korridorpasienter på mange sykehus. Manglende statlig ansvar gjør at mange fremdeles har dårlig dekning for internett og mobiltelefon. Digitalisering har gjort det mye lettere å bo og jobbe i Distrikts-Norge. Derfor er den voldsomme sentraliseringen helt absurd, og stikk i strid med det som er fornuftig og nødvendig. Det trengs en ny politisk kurs for å bygge et samfunn som er best mulig rustet mot framtidige kriser. I mellomtida må vi gjøre det som er nødvendig for å komme gjennom denne krisen.
Teksten ble først publisert på vefsnno.no.
I 1948 ble NHS (National Health Service) i England (UK) formelt dannet. Dette, som de sa, for at folk skulle føle helse trygghet. Det var da rundt 400 000 sengeplasser. Nå, i år 2020, er det 127 000 igjen. NHS er i store trekk privatisert. Befolkningen i 1948, var på 61,4 millioner. I dag er befolkningen nesten 69 millioner. Trenger en å si noe mer? Trenger privatisering å forklares mer? Formålet med privatisering, er ikke bedre og rimeligere helsetjenester. Vi har vanskelig for å ta innover oss hvor grusomme politikere kan være mot «sin egen» befolkning, i jaget etter å tjene dem som sikrer dem gjenvalg og godt betalte jobber når de en gang vil finne på noe annet.