Bankene skaper penger ut av løse lufta ved å utstede lån til deg og meg. På denne måten kontrollerer private interesser både pengeskaping og gjeldsmengde. Det gjør at vi kan stå overfor en ny boligboble og en ny økonomisk krise.

Når vi tenker på penger, tenker vi på mynter og sedler produsert i store seddelpresser i sentralbanken Norges Bank. Skal vi frekt og freidig ta oss til rette og lage våre egne må vi enten snike oss inn i Norges Banks produksjonslokale eller lage egne presser. Nye sedler er vanskelige å forfalske, så det siste alternativet er nok like utfordrende som det første. Men fortvil ikke, for mynter og seddel utgjør kun drøye 2 % av pengebeholdningen. Resten av pengebeholdningen kalles kontopenger eller elektroniske penger. Det mer presise begrepet er gjeldspenger, og de skapes helt lovlig etter ønske fra deg og meg.

LES OGSÅ av Ingrid Yndestad: Uførebløffen

Bankene skaper penger når det tas opp lån

Når du trenger, eller har lyst på, noe som koster mer penger enn du har tilgjengelig, har du i hovedsak to valg. Du kan la være å skaffe deg det før du har tjent og spart opp summen du trenger, eller du kan låne pengene du trenger for å skaffe deg det. Siden Norge ligger helt i toppsjiktet når det gjelder privatgjeld er sannsynligheten stor for at du velger det siste – å låne penger. Dette er på ingen måte noe nytt. Lån og kreditt har på ulike vis vært en sentral del av økonomi og handel til mennesker i uminnelige tider, og er en praktisk løsning, så lenge den holdes innenfor kontrollerte former. 

Dagens utlånspraksis gir bankene mulighet til å låne ut noe som ikke finnes før det er et lån. Med andre ord, det å skape penger av ingenting. For det er ikke slik at de pengene du låner kommer fra noen andres sparekonto, nei pengene du låner popper mirakuløst opp ved et tastetrykk. De private bankene er nemlig ikke pengeflyttere, de er pengeskapere. Du oppsøker banken med ønske om å låne fire millioner til en leilighet. Finner banken deg kredittverdig skaper de det nødvendige pengebeløpet ved å skrive opp kontoen din i form av gjeld, fremstilt som penger. Vipps, der er det fire millioner i omløp som ikke fantes før du tok opp lånet. Det eneste du trenger å gjøre er å underskrive en kontrakt der du forplikter å betale tilbake det du låner, med rente selvfølgelig. Når du overtar leiligheten flyttes de virtuelle pengene til selgers konto, og du begynner en årelang nedbetaling til banken din på penger som banken ikke har lånt eller flyttet fra noen andre, men laget i sitt datasystem. Etter hvert som du betaler ned på lånet slettes og forsvinner disse pengene ut av økonomien. Med andre ord er det i hovedsak de private bankene som bestemmer hvor mye penger som føres inn i økonomien, og hva disse pengene skal brukes til. Sentralbankens oppgave er i hovedsak å trykke fysiske penger, om lag 2 % av pengebeholdningen, samt å fastsette prisen på penger gjennom styringsrenten. 

Den norske sentralbankens hovedkontorer i Kirkegata i Oslo. Derfra bestemmes styringsrenten, men bare en liten del av pengeskapningen.

Dette strider i mot vanlige forestillinger om pengeskaping og lån. Ikke så rart. For at de lånte pengene, vi bruker på alt fra bolig til forbruk, ikke er penger som allerede finnes i form av innskudd eller investeringer som banken disponerer, er mildt sagt underkommunisert.  Men, det er faktisk slik pengeskapelsen fungerer. Elektroniske penger, eller rettere sagt gjeldspenger, skapes i datasystemer uten at de er knyttet til tilsvarende beløp i egenkapital, gull eller andre edle metaller, på bakgrunn av vårt ønske om å kjøpe og bankenes ønske om å låne ut. Gjelden gir deg en garanti om at du kan skaffe deg bolig, bil eller andre varer eller tjenester, og øker din kjøpekraft i form av gjeld, ikke opptjente eller fysiske penger. På grunn av gjeldsøkonomien opplever de fleste av oss økt kjøpekraft, og et samfunn i stadig vekst. Dette kan virke greit på overflaten. Men, når gjeldsmengden øker betydelig mer enn den enkeltes inntekt og den totale økonomien, er det grunn til bekymring. 

LES OGSÅ: EUs finanstilsyn 2.0 og norsk suverenitet

Gjeldsøkonomien gir økte boligpriser

Gjelden i Norge vokser mye fortere enn inntekten. Det gjør at mange av oss er nedsyltet i gjeld, og dårlig rustet til å takle renteøkning eller inntektsreduksjon. Gjeldsøkonomien gir oss muligheten til å kjøpe det vi trenger når vi trenger det, men den fører også til kunstig høye priser på blant annet bolig. Over hele landet har boligprisen steget jevnt og trutt, men særlig i storbyene har prisene steget til nivåer som ekskluderer stadig flere fra boligmarkedet. Prisøkningen på bolig gjør også at gapet mellom pris og reell verdi blir stadig større. Dette henger tett sammen med måten vi fører penger inn i økonomien på. 

Når pengeskapingen i stor grad overlates til de private bankene, i form av gjeld, påvirker det nemlig ulike varers verdi. Det er ikke lenger varens egentlige verdi som avgjør prisene, men bobler skapt av gjeldspengene. En faktor er at lett tilgang på lån med lav rente gir økende etterspørsel, og dermed økte priser. En annen faktor er at denne måten å skape penger på reguleres av pengeetterspørselen. Når det er gode tider sitter pengene løst hos bankene, i dårlige tider er det omvendt. Slik forsterker gjeldsøkonomien konjunkturene og skaper bobler, siden penger nesten utelukkende kommer inn i økonomien via gjeld. 

Dette kan illustreres med finanskrisen i 2008. En grundig analyse kan du lese her: https://attac.no/finanskrisen/. Kort fortalt ble den utløst av lån fra banker og finansinstitusjoner, uten egenkapital i bunn, gitt til låntakere med dårlig kredittvurdering.  Økt utlånsvilje og lett tilgang på lån med lav rente ga økende etterspørsel etter bolig, og dermed kraftig stigning i boligprisene. Gapet mellom boligenes pris og den faktiske verdien på boligene ble stadig større, og det ble skapt bobler som sprakk da investeringsbanken Lehman Brothers kollapset, og slo seg konkurs. Rentene økte, boligprisene stupte og folk ble stående igjen uten bolig og med overveldende gjeld. I tillegg ble den økonomiske ideologien om at overskudd skal være privat mens underskudd skal dekkes av staten, med andre ord skattebetalerne, styrket i kjølvannet av krisen. Skattebetalerne fikk dermed regningen for å redde bankene via blant annet økte skattesatser, kutt i velferdstjenester og lønnsreduksjoner. 

Boblene som skapes når bankene kan låne ut verdier som ikke finnes, gjør selvfølgelig økonomien svært usikker. I tillegg er bankene mest interessert i å låne ut penger til allerede skapte verdier, som bolig. Dette gir nemlig bankene maksimal trygghet for pengene de skaper, uten å ha tilsvarende beløp som sikkerhet. Klarer du ikke å betale tar de huset, og banken har både sikkerhet for gjeldspengene og rente på de sikre pengene de har skapt. Dette setter boliglånene i en særstilling, og skiller dem fra andre lån både i villighet til å deles ut og renter. Lav risiko gir lav rente, men med tanke på at pengene bare er virtuelle gir selv lav rente stor profitt. Å dele ut betydelige mengder lån til bort i mot sikre investeringer, gjør det mulig for bankene å virkelig maksimere profitten. På den andre siden av pengeskapelsen sitter du og jeg og opplever at strømmen av gjeldspenger til bolig gjør at pengene akkumuleres i boligmarkedet. Prisene tvinges opp, vi må låne enda større beløp og betale mer i rente og avdrag. 

De kunstig høye prisene på bolig fører til at stadig flere ekskluderes fra boligmarkedet, og de som eier egen bolig er nedsyltet i gjeld. Mange får ikke lån på bakgrunn av egen inntekt, men trenger foreldrenes hjelp for å skaffe seg bolig. Slik har gjeldsøkonomien skapt en generasjon som er avhengige av foreldrenes økonomi for å få lån til bolig. Dagens ungdom lever med andre ord i en tid der deres egen økonomi ikke er det som er avgjørende for om de kommer inn på boligmarkedet, men økonomien til generasjonen før dem. De som ikke kommer seg inn på boligmarkedet blir avhengige av et usikkert og dyrt leiemarked, og går glipp av den verdistigningen de som klarer å skaffe seg bolig nyter godt av. Med andre ord, vi får et enda større skille mellom de som eier og de som leier, og den stadige økningen i boligprisen gjør det enda vanskeligere å kjøpe. 

Gjeldsøkonomien blir navet som driver samfunnet, og hver enkelt av oss. Det kreves stadig større lån for å kjøpe bolig, store lån gir store lånekostnader, som krever høye inntekter og lav rente for å betjene. Stiger renten eller låntageren av ulike grunner går ned i inntekt, kan det bli svært vanskelig å vedlikeholde den stadig økte gjeldsbyrden norske husholdninger har. I tillegg kan kriser føre til at boligprisene raser, og folk sitter med høy gjeld uten en fysisk verdi som kan selges for å løse inn gjelden. Gjeldsøkonomien fordrer et samfunn med mye gjeld, samtidig som høy gjeld binder oss til masten, låser oss, gjør oss redde og lite risikovillige.

LES OGSÅ: FNs handelskonferanse: Finansbransjen har dominert den globale økonomien

Gjeldsøkonomien gir falsk kjøpekraft. 

På grunn av dette systemet er det langt mer gjeld enn det finnes reelle penger i verden, og mesteparten av pengene vi bruker er altså ikke penger, men overførsel av kreditt som det i svært liten grad ligger reelle penger bak. Dette gir oss en falsk forståelse av egen kjøpekraft. Vi opplever at vi har penger til hus, bil, hytte, ferier, oppussing, ja stort sett alt vi ønsker, og tenker i liten grad på at de fleste av oss må jobbe i 20 – 30 år for faktisk å ha penger til kun boligen. 

Finanstilsynet ser med uro på gjeldsbyrden til norske husholdninger og økende boligpriser, og la i høst frem forslag om skjerping av boliglånsreglene for å stagge utviklingen. Ulike skjerpinger kan føre til at det i mindre grad er låntagere og utlånere, deg og meg og banken, som bestemmer hvor mye penger som skal føres inn i økonomien, hva pengene som føres inn i økonomien skal brukes til, og gi økt politisk styring over noe av det viktigste i en hver nasjonalstat, pengeskapelsen. Forslaget ble i liten grad tatt til følge av daværende finansminister Siv Jensen. Motviljen mot å stramme inn mulighetene til å få lån kan skyldes mange faktorer. Blant annet kan det endre din og min forståelse av at kjøpekraften vår er sterk, stå i veien for ønsket privatiseringspolitikk og ramme skjevt. 

Innstramming av utlånsreglene vil gjøre at flere kjenner på at de har mindre penger og lavere kjøpekraft enn det mer lempelige utlånsregler gir forståelse av. Kanskje vil vi da sette spørsmålstegn ved inntekten vår, og få opp fokuset på det faktum at lønnsveksten i stor grad blir spist opp av prisveksten. Ja, kanskje det å legge til rette for strengere utlånsregler vil få oss til å se at vi ikke er så rike som vi forledes til å tro? Kanskje krever vi også høyere lønn?

Som låntager er du med på å avgjøre samfunnsutviklingen.

Gjeldsøkonomien ligger som et bakteppe for alt vi foretar oss, og gjør at vi som enkeltpersoner er med på å forme samfunnet i mye større grad enn vi er klar over. Siden gjeldspengene kun kommer inn i økonomien når vi låner pengene, blir hvor mye vi låner og hva vi bruker de lånte pengene på, avgjørende for hvilken retning vi går i. Bruker du pengene dine på økt forbruk, noe de fleste gjør, er de nye fiktive pengene du har vært med å få i omløp med på å øke forbruket av varer, forsøpling, utarmingen av ressurser og en hel rekke andre ting, som ikke gagner hverken deg eller alle oss andre i det lange løp. Samtidig vil gjeldspenger brukt på forbruk også gi økt produksjon og arbeidsplasser. Hvor disse arbeidsplassene befinner seg i verden, og hvordan forholdene for arbeiderne er, blir en annen historie.  

Hvilken bank du velger har også betydning for samfunnsutviklingen. For via renter og gebyrer bankene tar på pengene de skaper, samles store summer i banker og finansinstitusjoner. Disse pengene bruker bankene i liten grad på å styrke sin egenkapital for å stå godt rustet i tilfelle en krise. Nei, pengene blir stort sett brukt til å øke avkastningen ytterligere. Det finnes register der en kan se hva de ulike bankene investerer egenandelen sin i. Slik kan en sjekke hvor bærekraftig, men også hvor risikovillige, bankene er med penger de krever inn av hver enkelt av oss. I tillegg til å bruke egenandelen til å øke egen avkastning brukes også deler av den til aksjeutbytte og høye lederlønninger begrunnet med «gode» resultater, osv.

Bør systemet endres?

Utfordringene rundt finanskrisen og koronaviruset viser tydelig at økonomien er sårbar, og at det er på tide å se på mer stabile og robuste alternativer. Dagens pengeproduksjon har gitt et samfunn der de fleste drukner i gjeld, og økonomiske kriser stadig lurer bak neste sving.  Økonomien er bygget på gjeld som ikke kan løses inn i penger eller andre reelle verdier. Dette fungerer for så vidt greit i gode tider, det er først når det begynner å gå dårligere at vi virkelig ser forskjell på penger. Hvis ikke koronakrisen tydelig gjør det, kan økte boligpriser, et boligmarked som blir stadig mer ekskluderende og den urovekkende gjeldsbyrden norske husholdninger har, gi oss en pekepinn på at penger kommer i mange former. 

Et alternativ til dagens system må ha som mål å gjøre økonomien solid, og ha innebygde mekanismer som kan virke som buffere på ulike typer utfordringer. Å nasjonalisere pengeskapelsen kan være et alternativ. Et solid og langsiktig nasjonalt pengesystem, der pengemengden ikke bestemmes av skjøre privatbanker, kan legge til rette for faste og langsiktige rammer, som igjen skaper trygge og effektive markeder som kan fungere optimalt. Et slikt pengesystem kan sikre suverenitet, demokrati, langsiktighet, stabilitet, effektivitet, trygghet, risikovilje, bærekraft og frihet, både for markeder, stater og enkeltpersoner. Dette burde klinge godt i alle politiske lag, og gi både dem som ivrer etter et fritt marked og hver enkelt av oss fordeler av at pengene styres av en sentralbank.

En ting er sikkert, vi trenger et mer robust og langsiktig økonomisk system enn dagens. Vel så viktig der vi er nå, er at vi begynner å snakke om penger på en ny måte. For finansdiskusjonene handler om de pengene som er her, og ikke hva penger er og hvordan de skapes. Kanskje er det en fordel for alle om vi snur på det?

Ingrid Yndestad er skribent og utdannet sosiolog, ernæringsterapeut, laborant, kokk og har en master i interkulturell kommunikasjon.

2 svar på “Lag dine egne penger”

  1. Utrolig viktig tekst. Kanskje den kunne lagt grunnlaget for et kapittel i neste reviderte utgave av «Forstå for å forandre»?

Kommentarer er stengt.