Vi må vekk fra kapitalismen og bevege oss mot en sosialistisk økonomi. De store kampene kommer ikke til å kjempes av de som verken tjener på klimaendringer, eller de som ikke berøres av den.
2020 er begynnelsen på tiåret vi skal kutte klimagassutslippene med 40%. Det er bestemt av vår foreldregenerasjon, men det er vi som skal gjennomføre overgangen til et nullutslippssamfunn. Faktumet er at størstedelen av våre liv kommer til å bestå av en situasjon helt ny for menneskeheten. Vi må trappe ned produksjon, vi må trappe ned forbruket og vi må omstille oss, ikke for kapitalen, men for jordkloden og muligheten til å realisere våre liv.
LES OGSÅ: Vindturbiner: Grønn omstilling eller simpethen profitt?
Vi blir kalt for generasjon prestasjon, men er det noe vi ikke presterer er det at vi ikke makter å ta plass i samfunnet. Vi presterer ikke å bruke stemmeretten vår, melde oss inn i fagforeninger og det levende gateparlamentet. Aktivismen forsvant da facebook, hardcore nyliberalisme og selfies opptok livene våre. Vi bruker kanskje handlenett fremfor plastikkposer, og tar Vy fremfor SAS, men vi unge vi svikter klimaet ved verken å bruke demokratiet eller styrken bak å organisere oss. Makten ligger der når vi står samlet. Vi har kanskje latt oss inspirere av Greta Thunbergs klimastreik, men klimastreikene avtok der mediene sluttet å filme og skrive om oss. Vi må ta plass, vi må bruke de demokratiske mulighetene vi har. Vi må også gå inn i oss selv, og tenke nytt på hvordan vi kan påvirke.
Hvite rike menn som pusher 50 har ikke bare makt over produksjonsmidlene, de er også majoriteten blant fagforeningsmedlemmer, de er den gruppen som bruker stemmeretten mest og de er overrepresentert i kommunepolitikken og på Stortinget. Hvordan skal vi løse klimaendringene når de som i realiteten ikke berøres av den, styrer hele samfunnet?
Jo, vi må organisere oss, engasjere oss og vi må gjøre som våre foregående generasjoner gjorde før oss. Vi må ta plass og gjøre opprør på alle mulige måter. Om det er å krysse unge på stemmeseddelen, verve unge fagforeningsmedlemmer eller lenke seg til Nussirfjorden så resulterer alt i samme kamp. Frihetskampen om at vi skal kunne realisere våre liv i en tryggere fremtid. For det er det klimakampen handler om. Frihet til å kunne skape seg en fremtid og realisere drømmene våre.
Men det kan ikke skje med mindre store tak gjøres. Vi må endre økonomien vekk fra vekstbasert til sirkulær økonomi. Altså vi må vekk fra kapitalismen og bevege oss mot en sosialistisk økonomi. I Norge må den oljebaserte sokkelen avta innen 2030. Disse store kampene kommer ikke til å kjempes av de som verken tjener på klimaendringer, eller de som ikke berøres av den. Makten som ligger å endre, gis ikke frivillig, den må vi kjempes frem sammen i felleskap.
Sosialisme er ikke lik sirkulærøkonomi.