Milliardærenes fiskeriminister

Geir Inge Sivertsen var havbruksnæringas mann. Hensynet milliardærene i familien Witzøe og denslags folk har alltid kommet først. Oppdrettsmilliardærer, oppdrettsordførere og betrodde brødre i losjen bryr seg mer om å berike seg selv på fellesskapets bekostning enn kystsamfunnenes lovfestede rett til fiskeressursene.

Denne uka har vi sagt takk og farvel til Salmar sin høyst betroede broder, tempelrytter i niende grad av de siste dagers skinnhellige. Det synes jeg er synd. Det er trasig både for mannen og for kysten. Det hadde vært en stor fordel for de fleste av oss her i havkanten om regjeringa Solberg hadde gått inn i sin siste fase med en kraftig svekket fiskeriminister.

Det farligste for kysten er at denne regjeringa kommer opp med en statsråd som får noe gjort, får gjennomført politikken. Vi husker med gru en tidligere fiskeristatsråd fra Høyre i nord, Svein Ludvigsen, som full av handlekraft i sine velmaktsdager faktisk fikk gjennomslag for Høyre-politikken sin. Om mannen selv har falt i dypet, så står arven igjen. Vi har arvet et politisk gjennomslag til stor skade for fellesskapet, som bare trålkapitalen og de aller rikeste blant oss har nytte av.

LES OGSÅ: Ranet av kysten må stoppes

Fiskeriavhengige kystsamfunn med en lovfestet rett til ressursene er fullstendig rasert, og de få som måtte være igjen av heltidsansatte fagarbeidere i fiskeindustrien lever med konsekvensene av denne politikken hver eneste dag.

I Kjøllefjord, på Melbu, i Gamvik og i Hammerfest. Der kan de søkkrike familiedynastiene, som kontrollerer mer enn en tredjedel av totalkvoten, tilby leveringspliktig trålfisk til seg selv, og om de av ulike grunner ikke kan godta pris og kvalitet på sin egen fangst, kan de eksportere til bearbeiding i lavkostland. Slik bygger disse priviligerte rederiene opp en kapitalbase som de igjen kan bruke til å overby annen fiskeindustri i landsdelen i kampen om råstoffet, og så opprettholder de sine øvrige plikter på aktivitet og bearbeiding med kvalitetsfisk fra kystflåten.

LES OGSÅ av Geir Jørgensen: Vi finner oss ikke i tvangsslaktingen av Jovvset Ante Saras reinflokk

Jeg er ikke et sekund i tvil om at avtroppende statsråd Sivertsen ville videreført denne politikken om han ikke hadde falt for eget grep. Lokal foredling, ei bærekraftig kystflåte og arbeidsplasser i lokal fiskeindustri er ingenting verdt i losjen eller i den store kalkulator.

Geir Inge Sivertsen var havbruksnæringas mann, hensynet til SalMar, multimilliardærene i familien Witzøe og denslags folk har alltid kommet først. Og henger man lenge nok i et slikt miljø og klappes man fram av oppdrettsmilliardærer, oppdrettsordførere og betrodde brødre som møtes i losjen, på rådhus og konferanser rundt om for gjensidig ryggkløe, så svekkes dømmekraften og det ser ut til å være greit å berike seg selv på fellesskapets bekostning. Og de som bygger sine politiske karrierer på denslags maktmingling er gull verdt for alle oss andre. Ingenting er bedre for kysten og demokratiet enn at slike maktpersoner over år blir så fulle av seg selv at de mister gangsynet mens de stiger gradene både her og der før de setter alt over styr.

Jeg er oppriktig lei meg for Sivertsens alt for tidlige avgang.