Bheki Dlamini (36) skal sendes ut av Norge om en måned. Han frykter terroranklager og tortur, men håper han kan bli i Norge for å løpe Bergen Maraton i April.
— Jeg liker å løpe. Det er hobbyen min. Jeg har deltatt i Bergen Maraton før og har meldt meg på igjen for å løpe halvmaraton i April. Jeg kommer til å være her da – det er ingen annen utvei.
Ordene kommer fra Bheki Dlamini. 36-åringen fra Swaziland (siden 2018: Eswatini) måtte rømme på grunn av engasjementet hans for et demokratisk, flerpartisystem i hjemlandet. Nå trues han med deportasjon fra Norge.
— Terrorlovgivningen i Swaziland er helt sprø, fordi definisjonen av terrorisme er så bred. Bare det å gå med en t-skjorte fra organisasjonen min kan være terrorisme; å nevne navnet til organisasjonen kan være terrorisme. Det var dette jeg nesten ble arrestert for da jeg rømte fra Swaziland i 2014, forteller Bheki.
I utgangspunktet skulle han deporteres innen nyttår, men nå har Politiets utlendingsenhet latt han bli i landet i to måneder til. Tiden må han bruke på å overtale norske myndigheter om at han virkelig trenger beskyttelse og vil møte fengsel og tortur om han sendes tilbake.
Forfalsket fødselsattesten
Bheki rømte til nabolandet, Sør-Afrika, hvor han skaffet seg en falsk fødselsattest og fikk utsendt sørafrikansk pass. Dette passet skulle vise seg å by på problemer da Bheki søkte asyl i 2017.
— Jeg ble veldig overrasket da jeg søkte om asyl og myndighetene i Norge ikke forsto hvorfor jeg forfalsket fødselsattesten min. Det viktigste er å forstå intensjonen bak. Intensjonen min var å gjøre det mulig å reise og fortsette med kampen for demokrati i Swaziland.
Han syntes det er merkelig at norske myndigheter har hengt seg opp i hvilket land han er fra, og ikke hvorvidt han trenger beskyttelse. Han mener dokumentforfalskning var helt nødvendig i situasjonen han sto i.
— Hvis du ser på historien til mange bevegelser over hele verden vil du se at det har skjedd mange ganger at individer står i samme situasjon som meg, hvor de må forfalske dokumenter for å kunne fortsette kampen. Om jeg ikke hadde gjort dette hadde jeg bare endt opp i fengsel. Uten disse dokumentene kunne jeg for eksempel ikke ha kommet til Norge.
Deporteres til fengsling og tortur
Myndighetene anser ikke Sør-Afrika for å være et land man trenger politisk asyl fra. Utlendingsnemda tror ikke på at Bheki virkelig er fra Swaziland. Han risikerer derfor å bli deportert til Sør-Afrika, og derfra tilbake til Swaziland.
— Problemet med disse sørafrikanske dokumentene er at de ikke er ekte, det er et falskt statsborgerskap. Dersom Sør-Afrika bestemmer seg for å undersøke saken, så må de sende meg ut av landet sitt. Om de sender meg ut, kan de ikke sende meg noe annet sted enn Swaziland.
Han er klar på hva som møter han hjemme, dersom dette skjer:
— Om jeg blir deportert til Swaziland vil jeg møte en veldig vanskelig situasjon: Tortur og jeg vet ikke hva. Du vet aldri med tortur – du kan være heldig å overleve, slik jeg gjorde tidligere – men mennesker dør også under tortur. Om jeg returnerer risikerer jeg fengsling fra 15 år til livstid. Det er ikke en bra situasjon.
Behki har tidligere sittet fire år i fengsel for den politiske aktivismen hans. Der ble han blant annet torturert med simulert drukning.
Nervøs for regn
Bheki kom til Norge i 2015 for å fullføre mastergraden sin i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen gjennom programmet Students at Risk. Han innrømmer at han ikke visste mye om Norge før han kom, og det han hørte gjorde han nervøs.
— Jeg visste ikke spesielt mye om Norge før jeg kom hit. Da jeg leste i eposten at jeg skulle til Bergen, begynte jeg å google – hva er Bergen? Jeg leste at det regner veldig mye, så jeg ble nervøs for at det skulle være for mye regn. Regnet var veldig ubehagelig i starten, og den første vinteren var veldig vanskelig og tøff. Mørket var også veldig tøft, men nå har jeg vendt meg til det, ler Bheki.
Når det første klimasjokket hadde lagt seg, oppdaget Bheki mange positive sider ved Norge. På spørsmål om hva han liker best med landet, er svaret klinkende klart:
— Friheten deres! Du kan ikke forestille deg hvor bra jeg følte meg når jeg oppdaget at jeg fikk lov til å stemme ved lokalvalget. Det var en veldig stor greie for meg – det var min første stemme noensinne!
Frihet på universitetet
Ved siden av muligheten til å stemme i lokalvalg, ble Bheki – som har studert samfunnsvitenskap i både Swaziland og Bergen – overrasket da han kom på universitetet i Norge.
— Jeg ble overrasket over antallet studentorganisasjoner som får lov til å organisere seg fritt i Norge. I Swaziland kan studenter bare drømme om dette. Studentorganisasjonen i Swaziland – som er det samme som Norsk Studentorganisasjon her i Norge – er gjort ulovlig av myndighetene.
Men også infrastrukturen inne på universitetet overrasket ham:
— Fri tilgang på internett er en stor forskjell. Det kan vi bare drømme om i Swaziland. Studenter der har ikke tilgang til internett overhodet. En annen stor forskjell er hvor tilgjengelig datamaskiner er. Det er virkelig to forskjellige verdener.
Han mener utdannelse er viktig for å dra samfunnet fremover, men at myndighetene i Swaziland ikke ser dette – og at de aktivt motarbeider studenter, som de ser på som en trussel.
— I løpet av de siste årene har myndighetene i Swaziland forandret på finansieringsordningene. De ser på hva du har tenkt til å studere. Om du for eksempel skal studere samfunnsvitenskap, får du ikke noe støtte. Vi vet at samfunnsvitenskap er viktig for å produsere kritiske mennesker som tenker på hvordan man kan dra samfunnet videre. Men i Swaziland blir utdannelse sett på som en trussel.
Demokratiforkjempere mot en absolutt monark
Swaziland er et lite land på grensen mellom Sør-Afrika og Mosambik med omtrent én million innbyggere. Landet er enevelde og har blitt styrt av kong Mswati III siden 1986. Det var kongen som besluttet å skifte navn fra «Kongeriket Swaziland» til «Kongeriket Eswatini» i 2018.
Hvert år holder kongen en festival med titusentalls jomfruer fra landet, hvor han på slutten av festivalen velger seg en ny kone. Han har per dags dato 15 koner. All opposisjon er forbudt og demonstrasjoner slås voldelig ned på.
Organisasjonen til Bheki, Swaziland Youth Congress (SWAYOCO), arbeider for et konstitusjonelt flerpartisystem i Swaziland. Det ville ikke myndighetene ha noe av.
— Organisasjonen min ble brennmerket som en terroristorganisasjon i 2008, som gjorde det veldig vanskelig å arbeide som et medlem av SWAYOCO. Derfor forsøker vi å jobbe med ungdommer gjennom andre organisasjoner og bevegelser.
Bheki er klar på at organisering er essensielt for å utvikle demokrati:
— Folk burde være organisert rundt sine felles interesser. Vi mener at man ikke kan bygge demokrati uten organiserte folk. Når folk er organisert, vil de bli til en stor kraft som kan utfordre det bestående og kjempe for mer demokrati.
Selv om hjertet hans ligger i demokratikampen i Swaziland, nekter ikke Bheki for at han liker Norge godt.
— Friheten deres her er fantastisk! Det samme er likestillingen mellom menn og kvinner. Velferdssystemet, at du har tilgang til helsetjenester, at du har tilgang til høyere utdannelse uten at det spiller noen rolle hvor du kommer fra; bakgrunnen din, den økonomiske statusen din er uten betydning – du har fremdeles tilgang til disse tingene. Jeg tror det er veldig mektig, konkluderer han.
Bheki Dlaminis kamp for demokrati i Swaziland har vært tema for en dansk-norsk dokumentar publisert av NRK.
Det er personlig rørende og inspirerende å lese om sterke individer som ikke lar seg kue.
Det er tilsvarende forfærdende når en norske byråkratisk institusjon med ubestridte makt over menneskeliv forviser et person fra landet de har tilbrakt de siste 5 åra. Dette uten å ta hensyn til vedkommendes rett til egenbestemmelse, eller, som artikelen utbroderer, behov for beskyttelse.
Takk for en opplysende artikkel! Det er viktig å utfordre mydighetene (!) når deres beslutninger går stikk i strid med fornuft. Erfaring viser at medieopprør og blest rundt saken kan gjøre en enorm forskjell.