Det er bare gjennom klassekamp vi kan stå opp mot eierklassen. Derfor er det en gigantisk seier om man kan få de som en gang retta sinnet sitt mot innvandrere til å rette det mot de på toppen av systemet.
De som forventer et hardtslående motangrep på svaret jeg fikk fra Rødt Oslo Solidaritet på min tekst i Dagbladet, Fattigdomsfella: Etnisitet eller klasse?,vil nok bli skuffa, for det kan se ut som at vi er enige om det meste og at vi leser den samme kronikken ulikt. At man kan lese den samme teksten så ulikt er selvfølgelig mitt ansvar for ikke å gjøre poengene klare nok, og jeg vil takke laget jeg var med på å starte i 2017 for at de peker på nye perspektiver slik at jeg igjen får mulighet til å klargjøre mitt syn.
LES OGSÅ Rødt Oslo Solidaritets tekst: Klassekamp og antirasisme på venstresidas premisser
Det jeg anser som hovedspørsmålet i svaret er om det er andre undertrykkende strukturer enn klasse og hvorvidt jeg vedkjenner meg de. Det gjør jeg selvfølgelig, og det er klart, som jeg også skriver i kronikken, at rasisme må bekjempes. Folk utsettes for rasisme i jobbmarkedet og i boligmarkedet, som igjen forplanter seg i hvor mye penger man har i lomma. Kronikken jeg skrev burde leses som et motsvar mot at spesielt høyresiden prøver å gjøre etnisitet til den store faktoren for ulikhet. For klasseidentitet har noe som andre identiteter ikke har; muligheten til å forandre verden. Rent deskriptivt er de ulike klasseforholdene i verden en del av vår produksjonssyklus. De som eier produksjonsmidlene er avhengig av at noen produserer varer som igjen kan selges. Så er det sant at arbeiderklassen må danne en felles identitet for at de også skal bli en klasse for seg selv til å stå opp mot eierklassen.
Med all respekt så har ingen etnisk gruppe eller identitet denne muligheten. Dersom en etnisk gruppe organiserer seg kan de i beste fall spørre eierklassen om de pent kan lage en handlingsplan mot rasisme. En arbeiderklasse, uavhengig av etnisk opphav, kan stanse produksjonssyklusen og kreve sin rett av merverdien. Det er dette som kalles klassekamp og som gjør det så viktig at ulikhetsdebatten ikke blir et spørsmål om etnisk identitet. Ellers er det helt korrekt som laget påpeker at jeg er hvit, og det er vel også halvparten av underskriverne bak motsvaret uten at det gjør dem noe mindre kvalifisert til å mene ting av den grunn.
LES OGSÅ: Identitet eller fellesskap: En kvinnekamp på kapitalismens premisser?
Selv om det er et sidespor så må jeg nesten kommentere det Solidaritetslaget skriver om «basket of deplorables». For det er virkelig ikke hverdagskost at et lokallag i Rødt forsvarer uttalelsene til hauken Hillary Rodham Clinton. Dersom en elite som Clinton kaller halvparten av Trump sine tilhengere og velgere for menneskelig søppel, samtidig som en venstreside applauderer utspillet, så er det på tide å børste støv av Magnus Marsdals Frp-koden fra 2007. Velgerne kan gjenvinnes enten de har stemt Trump eller Frp, og dersom man kan få de som en gang retta sinnet sitt mot innvandrere til å istedenfor rette det mot de på toppen av systemet har vi vunnet en gigantisk seier.
Det er nå litt vel naivt dette. Tror dere virkelig at om man vinenr over «iererklassen» at det simpelten ikke bare kommer en nye eierklasse for å ta dens plass? Slik som det alltid har gjort?
Jeg har sympati for ideen mot at alle skal kunne leve godt og i liek gode omstendigheter, men det blir litt barnslig og prate om klasser.