Media omtaler BSU som et «lønnsomt romjulstriks» og en «genial julegave». Det er mer presist å kalle det en sudsidiert arveordning. Jo mer penger du har jo mer nyter du godt av den.
Jeg var nylig i et juleselskap bestående av folk i tyveårene. En venn kom bort til meg og vi begynte å snakke om boligmarkedet. Han fortalte meg noe skamfullt at så fort nyttår nærmer seg, så fyller familien hans alltid opp BSU-kontoen hans. Slik kunne han få skattefradraget på 5000 kroner i det kommende året.
BSU er imidlertid ikke en juletradisjon bare for middelklassen, men også for medias forbruksjournalistikk.
LES OGSÅ av Alf Jørgen Schnell: NRK bør lære av harles Dickens om jul og hjemløse
«Genial julegave»
I 2017 publiserte banken DNB en sak kalt «BSU-sparing i julegave?», mens NRK publiserte «Julegaven til alle under 34». Året etter publiserer banken igjen saken «Årets julegave til alle under 34 år». og i år har NRK en nær identisk sak.
Den kom som vanlig mot slutten av desember, og hadde i år overskriften «Julegaven som kan redde boligdrømmen». BSU omtales her som både et «Lønnsomt romjulstriks» og en «genial julegave».
NRK intervjuer DNBs kjente forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Hun påpeker at «Julaften er en gyllen mulighet til å ønske seg bidrag til boligsparingen.»
På lignende vis skriver forbrukerøkonomen Cecilie Tvedestrand fra Danske bank i en kronikk i Nettavisen at BSU er «Julegaven til noen som har det de trenger». Nettavisen intervjuer i en annen sak selv Nordeas forbrukerøkonom Derya Incedursun. På spørsmål om den perfekte julegave, svarer hun at: «Har du barn under 18 år, kan du opprette en BSU-konto og plassere penger i barnets navn.»
Det tragikomiske med disse nyhetssakene, er at de viser BSUs tvetydighet. Ordningen som er ment å skulle disiplinere og inspirere unge til å lære seg å spare, fungerer i praksis som en belønningsordning for barn med rike foreldre.
Dette tydeliggjøres av NRK, som skriver at: «Har du penger på sparekontoen bør du vurdere å overføre 25.000 av dem til BSU-kontoen i romjula.»
LES OGSÅ: En markedsstyrt boligpolitikk for spekulanter og bolighaier
Klasseforskjeller i forbrukerjournalistikkens tid
SSB har påpekt hvordan BSU-ordningen systematiskberiker de rike: «Blant barn av foreldrene med den minste nettoformuen er det 14 prosent som får maksimalt skattefradrag, mens 37 prosent av barna med de rikeste foreldrene får maksimalt skattefradrag på 5 000 kroner.» Med andre ord subsidierer staten gjennom BSU den delen av unge boligkjøpere som allerede står sterkest i markedet.
Det er problematisk at nyhetssakene nevnt over er mer eller mindre identisk med bankenes content marketing. Hvor er de kritiske spørsmålene om BSUs urettferdighet?
Det er imidlertid et fremskritt at BSU omtales som en «gave», og ikke sparing. Da ser vi ordningen for hva den virkelig er, en arveordning.