Trond Blindheim hevder på NRK Ytring at venstresida og miljøbevegelsen påfører fattige skam ved å kritisere kjøpefesten Black Friday. Det sier mest om hans tunnelsyn at han tror venstresida kommer ut av hi en dag i året for å flagge miljøsaken.
27. november gikk Trond Blindheim ut i NRK med flere virkelighetsfjerne påstander om miljøbevegelsen i forbindelse med forrige ukes Black Friday. I innlegget sitt går Blindheim til frontalangrep på miljøbevegelsen og venstresida, med påstander om at vi påfører fattige skam for å måtte handle på salg.
Blindheims svartmaling av venstresida er malplassert, fordi han vet at angrepene verken er representative for hva denne bevegelsen mener, og kun baserer seg på utsagn som han er helt alene om å ha observert. I og med at hele innlegget hans er en eneste stor generalisering, er det uklart hvor han mener grensa mellom ‘venstresida’ og miljøbevegelsen går. Kanskje er poenget å male med brei pensel og sverte begge. Fraværet av konkrete illustrerende utspill kan tyde på det.
Juletidene vi nå går inn mot er en av de tidene hvor klasseforskjellene i Norge virkelig merkes. Kanskje er man avhengig av at julemiddagen kjøpes på salg igjen, samtidig som man må krysse fingrene for at man har råd til å gi barna mer enn én julegave. Blindheim velger å bruke denne anledningen til å peke fingeren mot venstresidas miljøbevegelse, og anklager oss for å kun klare å ha én tanke i hodet om gangen.
Anklagene til Blindheim er smålige. Det er et forsøk på å fremstille venstresida som kjemper mot klima- og ulikhetskrisa som fanatikere som ikke gjør annet enn å forlange skriftemålet fra mennesker som må handle på salg.
I forkant av Black Friday er butikker klare for å drive drakamp om kunder. Blindheim beskriver denne seansen som «en glede for alle», med den begrunnelsen om at salg er positivt for alle. Dette er en fullstendig skivebom, for er det ikke i grunn et alvorlig problem når folk må belage seg på å kjøpe julemat på tilbud fordi pengene ikke strekker til? Er det ikke i grunn helt på trynet at mens klasseforskjeller øker, så bruker Blindheim anledningen til å peke en finger på moralisme, når det egentlig er økonomiske forskjeller som er problemet?
I innlegget sitt seiler Blindheim på et par myter det er behov for å avkrefte. Det er en malplassert karikatur som Blindheim maler av venstresida; en gjeng med moralister som kun løfter klimakampen når tilbudene tapetserer hver bidige gate i landet vårt. Har ikke Blindheim fått med seg klimastreikene i dette landet? Eller hva søksmålet mot staten som Natur og Ungdom og Greenpeace har gått i bresjen for?
At Blindheim påstår at venstresida kommer ut av hi én dag i året for å flagge posisjonen vår, sier i grunn langt mer om hans eget tunnelsyn enn det gjør om venstresida. Utsagnet er omtrent like kunnskapsløst som å påstå at LO kun jobber for et anstendig arbeidsliv på 1. mai, og ellers er ganske passive.
Kritikken hadde kanskje truffet spikeren om det ikke var for at det norske samfunnet vitner et klimaopprør av dimensjoner. Folk fra alle kanter av landet er klare for å drive sivilulydighet mot gruvedumping i Førde- og Repparfjorden. Er dette også en moralsk pekefinger når systemet fortsetter å grave oss ned i et hull som blir stadig vanskeligere å komme seg opp fra?
En annen myte er at klimabevegelsen er mot vekst som vil gi arbeidsplasser. Det går et viktig skille mellom verdiskapning som får mennesker ut av forurensende industri og inn i fornybare jobber, og det å skape verdi fordi multinasjonale selskaper som H&M skal tjene seg enda rikere på å ødelegge jorda. Venstresida har alltid vært for å sikre velstand og har alltid gått i front for bedre velferdstjenester og klimavennlige jobber. Vi har alltid gått i front for at mennesker skal slippe å rive seg i håret fordi det trange budsjettet ikke går opp. Ja, vi går faktisk i front for en politikk som kjemper for at disse menneskene, som Blindheim later som han bryr seg om, skal kunne leve et liv med økonomisk forutsigbarhet og samme muligheter som andre.
Det virker som at Blindheim ikke tror at man kan være rød og grønn samtidig. Han skyver mennesker som går på trygd, innvandrere og deltidsansatte foran seg i sin tordentale mot venstresida, og er ikke i nærheten engang av å treffe blink med skuddene sine. Det blir derfor litt for fristende å spørre ham hvorfor han tror salg av champagne i Norge skyter i været, mens antall fattige barn gjør det samme.
Vårt system tjener på at mennesker holdes økonomisk nede, samtidig som ressurser til noen få brukes opp. I verden i dag er millioner av mennesker på flukt fra klimaendringer. Dette er ikke de menneskene som har brukt halve livet sitt på å nistirre i ei bok på et universitet. Det er ikke de høytudannede apostlene som har oppskriften på det gode, ansvarlige liv. Det er verdens fattigste. Det er de som taper på at utslipp går opp, hjemmene deres drukner og at selskaper presser på med mer forbruk.
Det ser ut til at Blindheim mener at de av oss som ønsker en annen verden enn forbrukersamfunn, kun ser ut til å gjøre dette fordi vi ønsker oss en klapp på skulderen av en partileder og noen hjertereaksjoner på Facebook. Jeg skulle nesten ønske at vårt mål som miljøbevegelse bare er det. Målet vårt er heldigvis mer ambisiøst enn det hans tunnelsyn gir uttrykk for.
Klimakampen må være kompromissløs om alle mennesker skal ha et liv i framtida. Dette vet Blindheim eksepsjonelt godt, men det er kanskje lettere å late som om venstresida krenker, enn å faktisk komme med løsninger som reduserer klasseforskjellene.