Fjern Anniken Hauglie snarest!

Sosialministeren har holdt tilbake informasjon, løyet om egen innsats for å framstille seg i et bedre lys og bidratt til at flere uskyldige har blitt dømt og fengslet. Hun er fullstendig uegnet til å fortsette som ansvarlig statsråd for NAV.

Da NAV-skandalen sprakk i slutten av forrige måned svarte Anniken Hauglie med en løgn. Man visste ikke det fullstendige omfanget av saken da, og sjøl om vi nå vet mer er det ennå mye som gjenstår å grave opp. Justisministeren og NRK var imidlertid klar over at folk var satt i fengsel fordi det sjølutnevnte navet i velferdsstaten — i sin jakt på å gi så lite velferd som overhodet mulig — hadde tolket regler i en strengest mulig retning og sørga for at uskyldige mennesker måtte sone bak lås som svindlere de slettes ikke var.

Til statskanalen fortalte Hauglie at NAV umiddelbart endra praksis etter at hun blei informert i november i fjor. Dette skjedde ikke før et halvt år etter. Sjøl etter at denne praksisen visstnok var implementert blei nye folk dømt og sperret inne for soning. «Klønete formulering» kalte Hauglie løgnen.

Vil dekke sin egen rygg
Hele veien har behandlinga av denne saken båret preg av at Anniken Hauglie først og fremst har vært interessert i å dekke sin egen rygg, få skandalen til å framstå som mindre alvorlig enn den egentlig er og at hun ikke har vist noen forståelse for den situasjonen hennes NAV har satt mennesker i som allerede hadde det tungt i livet, og hun har bidratt til.

Man kan spørre seg hva i alle dager som skjedde mellom dagen Hauglie blei informert av NAV for snart et år sia og dagen «den store alarmen» gikk, 30. august i år. At Hauglie aldri har jobbet på en brannstasjon kan vi prise oss lykkelige over for fra alle lamper lyste rødt gikk det to uker før hun fikk karet seg til å ha et møte med NAV, om vi skal tro hennes egen kalender. En måned til tok det før Hauglie møtte riksadvokaten. Det er riksadvokaten som har myndighet til å fri folk fra fengselsdommer når de er utsatt for justismord.

Om man synes et halvt års reaksjonstid på det som er en av de verste rettsskandalen i norsk historie er ille så tyder ting mye på at det er enda verre. Fagforeninga Avyo hevder at de informerte departementet allerede i 2017. Det er ingen grunn til å mistro dem dette og hvis det stemmer står vi overfor nok en løgn fra Hauglie, og feilinformering av Stortinget.

Videre har Hauglie ønsket å sette en stopper for at man graver i gamle NAV-saker for å finne omfanget av skandalen, og at uskyldig dømte og folk som urettmessig er fratatt ytelser. Nok en gang skal omfanget av skandalen begrenses så Hauglie og regjeringa kommer best mulig ut av det mens de skadelidende igjen blir de som allerede har blitt rammet av

Mistilliten
Uavhengig av Hauglies løgner, ufordragelige egoisme og andre krumspring er sakens kjerne at hun ikke har løfta en finger for å få uskyldige folk ut av fengsel. Hun har ikke brydd seg det spor om at tusenvis av mennesker — og dette er fattige folk — har blitt fratatt sine rettmessige ytelser. Enda flere har fått begrensa sin bevegelsesfrihet gjennom et reiseforbud, som har innebåret at de ikke har kunnet treffe sine elskede og det mest groteske eksempelet er hun som ikke fikk et siste møte med sin døende søster.

Rødts Bjørnar Moxnes fremma for to dager sia et mistillitsforslag mot sosialministeren i Stortinget og det fikk kun støtte fra forslagsstiller. Jeg kan ikke se at det skulle være mulig for noen å ha tillit til en slik minister. Underlig nok er det heller ingen av opposisjonspartiene som stemte mot forslaget som har uttrykt noe annet enn mistillit i media etter avstemninga.

SVs Freddy André Øvstegård mener mistillit på dette tidspunktet svekker «muligheten for å stille makta ansvarlig». Forståelig nok sier han at «vi må komme til bunns i saken, få svar også på statsministerns og justisministerns rolle». Det er det vanskelig å være uenig med. Men det er også uforståelig å se hvordan dette skulle stå i motsetning til å fjerne Anniken Hauglie så fort som mulig. Prosessene for å finne ut hvem som har gjort hva, for å stille statsministeren og andre til ansvar trenger på ingen måte å avsluttes sjøl om den mest åpenbare synderen forsvinner fra sin post. For hver dag hun sitter som minister fortsetter hun som øverste ansvarlig for sosialpolitikk i Norge og for NAV. Hun har fremdeles ansvar for utbetalingene til de som nylig har kommet ut av fengsel for en svindel de aldri har begått, for de som har levd i nød fordi de blei fratatt penger som var rettmessig deres. Det er en uholdbar situasjon!

På den rabiate og mer useriøse sida har vi Arbeiderpartiets representant, Eva Kristin Hansen, som kaller mistillitsforslaget en Moskvaprosess. Det er ikke lett å finne argumenter mot en mistillit nå, så da er det bare å dundre på med idioti og usakligheter.

Stabburhybel vs justismord
Disiplin, straff og pisk. Det er det de trengende skal møte under et høyrestyre. Det er det Anniken Hauglie har vært en representant for. Det er det denne saken er et eksempel på. Det har skjedd en enorm urett, men vi må minne og sjøl og alle andre på at dette er langt mer enn et arbeidsuhell. I seks år har regjeringa jobba iherdig for å svekke den økonomiske og politiske makta til de mange, og særlig de som allerede har minst, for å overføre den til de som fra før har mest. Da kan vi ikke være overraska over at denne politikken også overføres til statlige organer som har blitt satt for å sette politikken ut i live.

Mens rødgrønne ministre har måttet gå på grunn av småpenger til jenteforsvar og stabburutleie, skal vi altså tvile på om en sosialminister som er ansvarlig for at fattigfolk har blitt satt i fengsel for sin fattigdom kan fortsette i jobben eller ikke. Anniken Hauglie må fjernes og det snarest!