Kloden blir varmere – men Helge Lurås ser bare sin egen bakgård

Med årets første snøfall våkner også klimafornekterne til live. Lokale værfenomener forveksles med klimatendenser og konspirasjonsteoriene florerer.

Det er kaldt i Skandinavia for tiden, og det blåser liv i det som etterhvert er blitt et rituale: det skrives artikler om at «klimaendringene nå kan avlyses». Sist ute er Helge Lurås i Resett, som skriver:

«Dette været passer svært dårlig inn når oppgaven er å skremme barn og skape kjøttskam og klimaangst.»

Lurås skriver videre:

«Hadde mediene gjort jobben sin og ikke vært en del av klimahysteriet, ville de nå i disse dager stilt kritiske spørsmål til klimaforskere og politikere om denne kulden og disse snøfallene får dem til å tvile litt på at den globale oppvarmingen likevel blir så ille. Ikke at vær og klima er det samme, men når de lar varmeperiodene bli brukt i klimakampen, burde det samme skje når det er kaldt.»

Nå skal jeg gi Lurås et (lite) poeng. Det er og blir faglig feil å ta enkeltstående vær-begivenheter og opphøye det til bevis for noe. Pressen gjør ofte det, og det er fryktelig slurvete. I studier av klima er det trender — og vel og merke i global skala — som gjelder. La oss derfor se på klodens tilstand akkurat nå:

Det europeiske Copernicus-nettverket, som er drevet av European Space Agency, der også Norge er medlem og eier, har nettopp publisert gjennomsnittlige overflatetemperaturer for hele kloden i oktober 2019.  Copernicus-satelittene har nærmest stålkontroll på temperaturmålinger, og de dekker hele kloden fra polbane. Til forskjell fra Helge Lurås og Resett har de et globalt perspektiv, og Skandinavia er som kjent en liten del av jordens overflate. Det globale bildet er altså nærmest stikk motsatt av det Helge Lurås prøver å formidle.

Reaksjonene i Resetts kommentarfelt og på Helge Lurås´egen Facebook-vegg falt hovedsaklig i følgende kategorier. 

• Noen påpeker at CO2 er «livets gass», siden planter er avhengig av å ta opp CO2 i fotosyntesen.
• Noen påpeker at det fins naturlige klimavariasjoner, og at kloden, og/eller deler av den, i perioder har vært mye varmere og kaldere før. 

Begge disse innvendingene er helt sanne, og har samtidig ingen ting med den vitenskapelige diskusjonen om klimaendringer å gjøre. CO2 har mange ulike og svært viktige funksjoner i geofysikken og biologien. At CO2 også er en drivhusgass, er ikke omdiskutert. At Jorda hadde vært bikkjekald uten en viss CO2-konsentrasjon drivhuseffekt, og gjennomsnittlig overflatetemperatur da hadde vært atskillig under null, blir sikkert for vanskelig i denne konteksten.

• Noen snakker om en «global elite» som på en eller annen måte tjener masse penger på «klimaangst» og avgifter. 

Ingen av dem nevner oljeindustriens økonomiske interesser. Det er grundig dokumentert at oljeindustrien ikke bare har visst om at CO2-utslipp har store effekter på klimaet, men at den aktivt har støttet «klimarealister» og motarbeidet klimatiltak i lang tid. 

• Noen trekker også fram artikler fra de såkalte «klimarealistene», ikke minst den pensjonerte kjemiprofessoren Einar Sletten. Eller de henviste til det nylig avholdte klimaskeptiske møtet i Oslo. Filter Nyheter dokumenterte møtets (manglende) vitenskapelige tyngde.

Jeg delte nyhetsbrevet fra Copernicus på Lurås´ Facebookvegg. Resultatet ble, som forventet, fornektelse. Noen hang seg opp i at Copernicus´ nettside har suffikset «.eu», selv om det ikke har noe med EU-kommisjonen å gjøre. Andre begynte, som forventet å fortelle anekdoter om hvor kaldt det er her og der.

Mønsteret er som for vaksinefornekteren som forteller at «i hans familie overlevde alle meslinger, så det er helt sikkert en ufarlig sykdom». 

Slik er konspirasjonsteoretikeres psykologi, tilfeldige anekdoter forveksles med virkelig informasjon. Meningsmålinger viser at tjue prosent av den norske befolkningen tror på denne typen konspirasjonsteorier om klimaet og klimaforskningen.