Høyrepartier alltid har drevet klappjakt på arbeiderklassen, fattige, arbeidsledige, syke og uføre. Nav-skandalen er bare siste i rekken.
Alle som har lest historie vet at høyrepartier alltid har drevet klappjakt på arbeiderklassen, fattige, arbeidsledige, syke og uføre.
Ingen må bli overrasket over at det samme skjer i dag, og særlig etter at Fremskrittspartiet og Høyre har sittet i regjering i seks år – og kuttet i trygder, pensjoner og andre velferdstilbud – for å bedre vilkårene for velferdsprofitørene.
Rettssikkerheten i Norge har alltid vært på et lavmål for de svakeste gruppene, og for mange har rettssikkerheten vært fraværende.
Men høyrepartienes mål er nettopp å rive ned, avfinansiere og avvikle velferdsstaten – av den enkle grunn at det er sosialdemokratiet som gått i bresjen for å bygge den opp.
Å ødelegge velferdsstaten er en villet politikk fra statsminister Erna Solberg (Høyre) og visestatsminister/finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Til å stå for den gradvise avviklingen av velferdsstaten – og raidet mot «de som sitter nederst ved bordet» ble arbeids- og sosialministrene, først Robert Eriksson (Fremskrittspartiet) og nåværende Anniken Hauglie (Høyre), satt til oppgaven.
Ikke nok med det, som NAV-direktør ble Sigrun Elisabeth Vågeng hentet frem. I alle medieintervju siden Vågeng begynte å jobb i henholdsvis KS, NHO og NAV har ikke jeg hørt henne si et eneste positivt ord om folk fra arbeiderklassen, fattige, arbeidsledige, syke og uføre. NAV er blitt nærmest en folkefiende for dem som trenger samfunnets hjelp mest under Vågengs ledelse.
Siden også denne saken har vist at verken regjeringen, NAV eller domstolene står på arbeiderklassen, fattige, arbeidsledige, syke og uføre sin side – er det eneste virkemidlet som virker – å reise mistillit.
I denne saken skal leder i Rødt – Bjørnar Moxnes – ha honnør for å gripe fatt i den saken. Det bidrar bare til å gjøre tidenes svakeste regjering enda svakere.
Hva med Arbeiderpartiet som mer eller mindre har stått helt og holdent på Høyres og FRPs side i forverringen av velferdstilbudene i Norge? Forskjellene mellom AP og Høyre nåt det gjelder trygdepolitikk er minimal. Denne uretten strekker seg tilbake til 2012 da det var de rødgrønne som styrte og Hanne Bjurstrøm var arbeidsminister.