Chiles konservative president og milliardær, Sebastian Piñera, har satt inn militæret mot demonstranter som krever en slutt på skatteletter til de rike og kutt de fattige.
Sist fredag brøyt protester ut i Chile etter at prisene på t-banebillettene økte. Enorme folkemengder tar i dag til gatene for fjerde dag på rad og det handler om langt mer enn prisen på kollektivtransport.
Chiles president, den konservative milliardæren Sebastián Piñera, bestemte seg raskt for å reversere prisøkningen, men det har ikke stanset protestene. Det hele startet med at den radikale studentbevegelsen i Chile markerte sin motstand ved å slippe passasjerer gratis inn på Santiagos t-bane. Regjeringas svar var å sette politifolk på samtlige stasjoner og slå hardt ned på aksjonistene.
Mange mener at massearrestasjoner og politivold bare har gjort motstanden mot regjeringas usosiale politikk større.
Lørdag trappet Piñera opp undertrykkelsen av protestene ved å sette landets væpnede styrker inn mot egen befolkning. Militæret skal opprettholde et portforbud som kommer som en konsekvens av at regjeringa har erklært unntakstilstand.
— Vi er i krig mot en mektig og ubøyelig fiende som ikke respekterer noe eller noen. Som er klar til å bruke vold og forbryterskhet uten noen grenser, inkludert når det betyr tap av menneskeliv. Som er rede til å sette fyr på våre sykehus, våre t-banestasjoner, våre supermarkeder, kun med mål om å gjøre så stor skade som mulig — mot alle chilenere. De er i krig mot alle gode chilenere som ønsker å leve med demokrati, i frihet og i fred, sa presidenten i går.
Piñera var president 2010-2014 og blei på ny valgt og innsatt i mars 2018. Michelle Bachelet, selv president i periodene 2006-2010 og 2014-2018, FN øverste leder for menneskerettighetsarbeid, har tatt til orde for en uavhengig gransking ledet av FN som følge av dødsfallene under de siste dagers protester. Den argentinske avisa Pagina 12 melder at ti mennesker nå er omkommet i protestene, Reuters hevder tallet er kommet opp i elleve.
Piñeras regjeringstid har vært preget av nyliberalistiske reformer og store protester. Arven etter den USA-støttede militærdiktatoren Augusto Pinochet — som styrte landet med jernhand perioden 1973-1998 — er godt synlig i dag, med økonomiske eliter som beriket seg i diktaturperioden, et brutalt politi- og militærvesen som ikke har endra seg stort etter Pinochet blei kasta og et nyliberalistisk prosjekt – det første i verden — som lever videre. Landet har 45 timers arbeidsuke, det har blitt kutta drastisk i pensjoner, vannressursene er private og drakoniske arbeidslivsreformer har økt andelen mennesker i deltid, kontraktsløst arbeid og arbeidere med liten eller ingen beskyttelse av loven.
Chile er et av de rikeste landene i Latin-Amerika, men også et av de med størst forskjeller mellom fattig og rik.
I går oppfordret studentorganisasjonen Confech til generalstreik for å tvinge Piñera til å gå av. Flere fagforeningene i landets viktige kobberindustri har sagt de vil delta i streiken på tirsdag.