Det er høyst på tide at det norske folket støtter oppunder de 5 millioner kurderne i Syria. Det er disse som har måttet tåle IS’ terrorvelde og som har ofret så mange liv i kampen mot IS for å beskytte dere der hjemme.
Jeg skriver et åpent brev til dere her fra Rojava, den kurdiske selvstyrte regionen i Syria. Her har jeg nå i over et år kjempet side om side med unge og modige kurdiske og arabiske kvinner og menn i kampen mot IS-kalifatet. En kamp jeg selv har blitt skadet i. Mange av dere har kanskje hørt om kurdere og Kurdistan.
Kurderne og Kurdistan har i århundrer vært under angrep fra fiender fra alle kanter. Deres fiender har tatt hver sin del av deres land i forsøk på å ta knekken på det Kurdiske folket. Kurderne har et varemerke. Det varemerket er at de er et folk som aldri har gitt opp og har kjempet mot hver eneste fiende som har angrepet dem med et mot og pågangsvilje som historien aldri før har sett. De har en evne til å kontinuerlig omstille seg på en måte som gjør at deres fiender aldri har og aldri kommer til å klare å ta knekken på dem. Nå i dag står kurderne i Syria ovenfor en svært alvorlig og reel trussel fra regimet til Tyrkia og deres president Erdogan.
Syrian Democratic Forces (SDF) eller «Syrias Demokratiske Styrker» har på vegne av hele verdenssamfunnet mistet 11 000 modige personer som har ofret sine liv i kampet mot den brutale terrorgruppa «Den Islamske Stat». 20 000 har blitt skadet siden krigen mot IS begynte. Nå står de igjen som svarteper og er i ferd med å bli stukket med kniv i ryggen av allierte USA. Tyrkia og Erdogan har uttalt at de skal flomme de kurdiske områdene med syriske flyktninger i et forsøk på demografisk endring av kartet. Under SDF sitt flagg har YPG, YPJ og mange andre lokale sikkerhetsstyrker nedkjempet IS. Kurderne i Syria har på vegne av menneskeheten vært den avgjørende og mest effektive styrken som tok knekken på IS-kalifatet sin territorielle eksistens i Syria.
LES OGSÅ: Kan vi drømme om fred, likestilling og forsoning i Tyrkia?
Borgerkrigen i Syria startet i 2011. I 2012 startet også Rojavarevolusjonen. Helt siden de kurdiske styrkene kastet ut Assad-regimet fra de kurdiske områdene har kurderne levd i fred og i frihet. Assyrere, katolikker, protestanter, jøder, muslimer, arabere… side om side. Alle disse kan gå på skole. De kan snakke sitt eget språk. De kan utøve sin kultur. Alt dette i trygge rammer. IS-kalifatet opprettet sin hovedstad i byen Raqqa i 2014, med Abu Bakr al-Bagdahdi som deres «kalif». Med en barbarisk ideologi som gikk ut på å halshugge, torturere, voldta. Terrorgruppa IS spredte seg raskt og deres medlemmer økte stadig i antall og kom fra hele verden. De forsøkte å ta over byen Kobane som kanskje mange husker. Men det klarte de ikke. Kurdere, arabere, assyrere, protestanter, katolikker, jøder, muslimer, sto side om side i YPG og YPJ, og hadde andre planer. De hadde ikke tenkt til å la Kobane falle. IS strømmet over inn i Kobane fra Tyrkia som ble brukt som sted for gjennomreise for terrorgruppa. Terroristene strømmet over fra Tyrkia inn i Syria. Uhindret og under påsyn fra tyrkiske soldater.
Når IS kom seg til Kobane var YPG og YPJ alene om å ta kampen mot IS. Det Tyrkiske militæret, det nest største forsvaret i NATO alliansen, stod på grensa som tilskuere. De ønsket at IS skulle rydde byen for kurdere. Takket være YPG og YPJ ble IS raskt slått tilbake. En motstandskamp mot brutal terror som historien aldri tidligere hadde sett.
Frem til i dag har 12 000 mennesker mistet livet og 20 000 har blitt skadet i kampen mot IS. En kamp som de kurdiskdominerte styrkene har kjempet på vegne av menneskeheten. Flere tusen ble skadet. De har mister armer, ben, øyne og hender. Alt dette ofret de for å beskytte et fritt og demokratisk verdenssamfunn. For å beskytte DEG og dine. De ofret sine liv for folk de ikke kjente. Men de gjorde det fordi de ønsker en fri verden. IS har gjennomført mange angrep i Europa. De truer fortsatt med flere angrep. Deres kalif, Abu Bakr al-Bagdadi har i de senere dagen uttalt at hans følgere må angripe Europa.
Nå sitter rundt 7000 tidligere fanatiske og hardcore IS-krigere i fengsler som er under kontroll av kurdiskdominerte SDF. SDF sine heltemodige krigere som har mistet sine liv for dere der hjemme. For at dere skal kunne stå opp på morgenen å gi deres kjære en klem. For at dere skal kunne kjøre deres barn i barnehagen. For at dere skal kunne sitte trygge der hjemme på julaften. For disse privilegiene har de 11 000 personer ofret sine.
LES OGSÅ: Kurdere og Afrin trenger solidaritet og støtte ikke passivitet.
Flere hundre personer fra Europa og andre verdensdeler har også reist til Syria for å kjempe side om side med SDF og kurderne i kampen mot IS. Flere enn 40 av disse har mistet sine liv i denne kampen og mange også har blitt skadet.
Her nede sitter mødre igjen med den tunge byrden det er å sørge over tap av sine barn og familiemedlemmer. Unge mennesker. Disse mødrene bærer på en sorg som er vanskelig å bære. Flere har mistet alle sine barn i krigen mot IS. Men de er samtidig ekstremt stolte av sine barn. De er stolte av sine barn som setter fremtiden først.
I den kjente al-Hol leiren sitter flere tusen fengslede IS-medlemmer, supportere samt deres ideologisk overbeviste koner, og deres barn. I antall over 70 000 sitter nå inne i leiren som opprinnelig ble bygget for å kunne huse 10 000. I leiren sitter flyktninger, herunder uskyldige barn, kvinner og eldre som sliter med helseproblemer etter å a flyktet fra sine kjære hjem etter IS sitt terrorvelde. Det sier seg selv at det ikke går. Leiren er en tikkende bombe. al-Baghdadi har krevd at hans undersåtter skal angripe leiren og «befri» de på innsiden. I Januar 2018 invaderte det Tyrkiske militære den Kurdiske byen Afrin. En by som Tyrkia fortsatt okkuperer med støtte fra jihadist grupper som FSA, al-Qaida m.fl. Erdogan har som mål å utslette og kaste ut kurderne fra deres områder. Og de mener alvor. Først byen Afrin. Nå som IS kalifatet er nedkjempet må han ta saken i egne hender. Han har i senere tid uttalt at han vil starte en krig mot Kurderne i Syria. For noen få dager bekreftet han dette. Tyrkia er en trussel som må tas på alvor. Ettersom IS tok av seg det skitne arbeidet på vegne av Tyrkia hadde ikke Erdogan selv noe behov for å sende sine soldater inn i Syria. Nå som kalifatet er knekt, har han ingen andre enn sin egen hær og noen få jihadist-grupper til å gjøre jobben.
Norske myndigheter med sin taushet mot det tyrkiske regimet under styre av diktatoren Erdogan og hans allierte, er medskyldige i krigsforbrytelsene som det Tyrkiske militæret har begått mot Kurderne da de okkuperte byen Afrin. Det Kurdiske folket sitt blod er også på den norske staten sine hender. Den norske regjeringen kan skamme seg. De ønsker ikke å gjøre noe for å hjelpe vesten sine eneste allierte på bakken i Syria. YPG og YPJ samt andre lokale grupper som kjemper under SDF sitt flagg står nå alene uten støtte fra vesten. Det er ingen stater i vesten som tør eller vil beskytte kurderne mot det tyrkiske militæret. Norge som liker å se på seg selv som en fredsnasjon og en brobygger for fred kan skamme seg.
Det er høyst på tide at det norske folket støtter oppunder om de 5 millioner kurderne som bor i Syria. Det er disse som har måttet tåle IS-gruppa sitt terrorvelde og som har ofret så mange liv i kampen mot IS for å beskytte dere der hjemme. Det er på tide at det norske folket tar et klart standpunkt, går inn i seg selv og krever at noe må gjøres for å støtte kurderne i Syria. Ta til gatene. Si klart i fra at dere krever at den norske regjeringen MÅ ta sitt ansvar. Hent hjem deres barn som uten skyld lider og som har sine liv i fare. Hent barna hjem! Som medmennesker ber jeg dere innstendig om å ta til gatene og vise avsky mot det Tyrkiske regime og deres planer om å invadere hele Nord-Syria som huser flere millioner Kurdere. Det kurdiske folket fortjener i det minste deres støtte. Det er det minste de kan be om. Kurderne i Syria fortjener deres støtte. I flere år har de beskyttet dere. Ved å nå vise støtte til dem og kreve handling, er dere også med på å beskytte dere selv og deres. De ønsker ikke mye. Det eneste de ønsker er å kunne leve med fred. Kurderne er ikke kravstore mennesker. De ønsker bare muligheten til å kunne leve trygt. Et trygt liv slik som dere hjemme Norge gjør. Det er ikke mye å be om.
LES OGSÅ: Kurdistan forblør – hvor er Norge?
Den medmenneskeligheten kurderne har vist vesten i kampen mot IS, den medmenneskeligheten er det nå på tide å gi tilbake til dem. Al Hol-leiren vil briste dersom Tyrkia begår en invasjon av det nordlige Syria. Da har kurderne ikke lenger mulighet til å holde de flere titalls tusen IS-folkene fengslet. Da blir de tvunget til å forsvare seg mot den tyrkiske invasjonen og de flere tusen fengslede IS krigerne som i dag sitter fengslet her vil igjen slippe ut. Disse utgjør en særdeles stor trussel som må tas på alvor. Jeg trenger ikke nevne de utallige gangene IS har utført aksjoner i Europa og vesten. Dette er noe som vil skje igjen med uforminsket styrke dersom de igjen slipper løs som følge av at kurderne og SDF ikke lenger får kapasitet til å vokte de i fengslene på grunn av at de må forsvare seg mot tyrkisk invasjon av Syria.
Kurderne ønsker ikke krig. Det eneste de ønsker er fred. Vi ønsker politiske løsninger. Vi ønsker ikke løsninger som innebærer krig. Krigen medfører seg mye vondt og elendigheter. På den annen side, dersom Tyrkia faktisk gjennomfører en slik operasjon som nå er planlagt, ja da kommer vi til å erklære full krig mot Tyrkia og gjøre Nord-Syria til en krigssone. Dette har kurderne fullt ut rett til. De har en legitim rett til å forsvare seg mot slike umenneskelige angrep og invasjoner som har til sikte å utrydde den kurdiske eksistensen i regionen. Men det er siste løsning. Slik vi forsvarte Syria mot IS, slik vil vi også besvare et hvert angrep fra Tyrkia og Erdogan. Vi krever politisk handling umiddelbart. Myndighetene i Norge MÅ ta politisk ansvar. Dette er noe de skylder nordøst Syria (Rojava) sin befolkning.
Karl Håkon Gulbrandsen,
08.10.19
Hassakeh, Syria