Joakim Møllersen har stort sett misforstått alt jeg har skrevet, han skjønner ikke ironi og det mer sublime språket og han dikter opp sin egen forståelse.
Jeg ser i dag at Joakim Møllersen har laget en nyversjon av en av mine tekster – en nyversjon som dessverre avslører hans manglende evne til å oppfatte nyanserte tekster. Vet du i det hele tatt hva ironi er Møllersen? Det tror jeg neppe. Dessuten sauser Møllersen min kronikk sammen med massevis av andre ting han finner kritikkverdig ved Resett, som om jeg har noe med det å gjøre. Jeg står kun ansvarlig for mine egne tekster. Men Møllersen har vel sine metoder for å få en tekst til å fremstå som maksimalt kritikkverdig, og pøser på med alt ufyselig han kan komme på. I tillegg linker han heller ikke til min kronikk, slik at leserne overhode ikke får en sjanse til å gjøre seg opp sin egen mening. Skikkelig feigt, spør du meg. Jeg vet ikke om radikalportal.no i det hele tatt praktiserer noen av pressens etiske retningslinjer som f.eks. tilsvarsrett, men jeg ber dere likevel om å offentliggjøre følgende slik at jeg kan rette opp de verste oppfinnsomme gjendiktningene til Møllersen.
LES OGSÅ Joakim Møllersens tekst: Trodde du Resett var sprø? Vil straffe mennene som stanset bærumsterroristen
1. At pressen og mediene for øvrig var fulle av spekulasjoner omkring hva som gjør personer til terrorister etter den mislykkede terroren mot en moske i Bærum, er en realitet, og ikke noe jeg har fått for meg. Ingen av oss vet faktisk noe som helst om Manhaus’ psyke ennå, og om han i det hele tatt er tilregnelig eller om hva som kan ha trigget hans ønske om å bli terrorist. Dette tillot jeg meg å kritisere. Særlig venstresiden brukte saken for alt den er verdt til å gi skylda til navngitte FrP-ere. Ja, selv Erna Solberg har blitt beskyldt i Dagbladet for å skape terrorisme fordi hun liksom alminneliggjør ekstreme meninger.
2. Opp mot dette tar jeg en helt annen innfallsvinkel: Jeg spør et helt ærlig spørsmål, om det ikke faktisk kan være all den fordømmelsen av innvandringskritiske meninger som kommer gjennom mediene og politikerne som kan være med å trigge raseriet hos en potensielt voldelig terrorist. Med mitt kjennskap til den menneskelige psyke gjennom å ha omgåttes barn og unge på jobben gjennom 40 år, har jeg erfart at det ikke er noe annet som trigger aggresjon og raseri så mye hos mennesker, som det å bli fordømt, holdt utenfor og erklært for å ha forkastelige meninger. Unge som opplever slikt, blir ofte asosiale og sinte og ønsker å hevne seg på fellesskapet. Møllersen kan gjerne være uenig i at slike psykologiske mekanismer kan være aktuelle i saker som vedrører høyreekstreme, men at mine motiver skulle være at jeg synes så synd på terrorister og høyreekstreme, at de har det så forferdelig og vanskelig osv, som Møllersen gjentar og gjentar, er helt absurd å påstå. Jeg drøfter psykologiske mekanismer og synes overhode ikke synd på mordere, drapsmenn og terrorister. Hvorfor dikter du opp slike motiver hos meg, Møllersen? For å kunne ta maksimalt avstand fra meg? Jeg råder deg til å ta en prat med erfarne folk som står tett på miljøer som lever i utenforskap, som f eks høyreekstreme. Hva er det som har gjort dem slik de er, og hva trigger deres sinne? De fleste som spekulerer i mediene, synes å være skjønt enig i at hos en terrorist, så kommer først meningene og deretter volden. I mine øyne er dette er en grov overforenkling. Jeg vil hevde at først kommer et plaget og skadet sinn, deretter voldsfantasiene, og først deretter kommer den ideologien som utløser den aggresjonen som har ligget latent fra langt tilbake. Kan Møllersen med grunnlag i de to norske terrorsakene påstå at dette ikke kan være tilfelle? Alle som har lest om ABB, vet at han var grovt forsømt og skadet allerede som lite barn. Hittil vet vi lite om Manshaus, men jeg blir ikke overrasket om han har psykiske skader.
LES OGSÅ: Resett-journalist vil saksøke Radikal Portal — nekter å si hvorfor
3. Når jeg tar opp spørsmålet om erstatning for å ha blitt banket opp, så er dette ironi! Det er altså IKKE min mening og heller ikke Resetts mening. Det er i bunn og grunn en kritikk av det norske rettsvesenet, som i flere saker med kjent gjerningsmann, presterer å straffe offeret fordi han/hun har brukt ”ulovlige” metoder for å gjenopprette sin rett. Etter min mening har rettsvesenet gått alt for langt i å beskytte overgriperen og la offeret lide. Og jeg hadde friskt i minne at også den erklærte terroristen Arfan Bhatti, som har latt seg avbilde som fremmedkriger med våpen og som er dømt for vold mot sin ektefelle og skyting mot en synagoge nylig ble tilkjent 120 000 kr i erstatning fra den norske stat. En avgjørelse som i mine øyne fremstår som absurd, med tanke på de vanvittige summene han har kostet det norske samfunnet. Jeg sier helt tydelig i dette avsnittet at jeg taler som ”djevelens advokat” – det betyr at det ikke er min mening, men den onde djevelske advokaten som får seg til å si og gjøre hva som helst i sin klients interesser. Omtrent som en Tor Erling Staff, som spilte rollen som djevelens advokat til fingerspissene. Han sa alt det alle andre oppfatter som upassende, ufint og politisk ukorrekt. Han provoserte det gode borgerskapet med sine ufine uttalelser gjennom et helt liv. Og da jeg talte som djevelens advokat i min kronikk, inntok jeg den samme rollen, det gjorde jeg helt klart. Og min kritikk var ment å ramme vårt rettsvesen som i så mange tilfeller svikter ofrene.
Joakim Møllersen har stort sett misforstått alt jeg har skrevet, han skjønner ikke ironi og det mer sublime språket og han dikter opp sin egen forståelse. Stråmannsargumentasjonen tilfredsstiller helt sikkert venstresidens ønske om å stigmatisere og skape fiendebilder av oss på høyresiden, men bare så synd det er diktet opp. Dessverre er jeg langt fra den fæle fyren Møllersen prøver å la et bilde av. Jeg er glad i alle mennesker, av alle hudfarger og opprinnelsesland og møter hvert enkelt menneske som det det er. Bare folk oppfører seg ordentlig, har det null betydning for meg hvilken politiske retning de tilhører eller hvor de kommer fra. Jeg er for meningsmangfold og gleder meg over sjansen til å bryne meninger om viktige saker.
Det som bekymrer meg, er alle de hatefulle innleggene som kom i kjølvannet av min første kronikk, der folk utbroderte hvordan de ville ha slått og slått Manshaus inntil han var slått i hjel. Han fortjente all den vold han kunne fått var gjennomgangsmelodien hos mange. Og døden hadde vært fullt fortjent. Mange av dem som uttalte dette, kjenner jeg godt som folk på venstresiden. Altså Møllersens likesinnede. Men slike bagateller opptar kanskje ikke Møllersen?