Den australske varsleren risikerer å tilbringe resten av livet sitt i fengsel for å ha publisert gradert informasjon om USAs krigsforbrytelser.
Storbritannias innenriksminster Sajid Javid har gjort alt klart for at Julian Assange utleveres til USA hvor han er etterlyst for å ha brutt spionasjeloven. Tidligere i dag bekrefta han at han har signert utleveringsordren slik at det bare er en rettkjennelse som gjenstår før Wikileaks-grunnleggeren kan være i amerikanske myndigheters hender. Rettkjennelsen kan komme allerede i morgen.
LES OGSÅ om arrestasjonen av Assange: Et angrep på ytringsfrihet og journalistikk
— Det er med rette at han er bak lås og slå. Det er en utleveringsanmodning fra USA som kommer for retten i morgen, men i går signerte jeg utleveringsordren og sertifiserte den. Det vil gå for retten i morgen, sa Javid til BBC Radio.
Julian Assange har sittet i den ecuadorianske ambassaden i syv år i frykt for å bli utlevert til USA. Britiske myndigheter ville ikke la ham forlate ambassaden for å ta seg til Ecuador under påskudd av anklager om seksuelle overgrep i Sverige. Da sakene i Sverige frafalt opprettholdt imidlertid Storbritannia arrestordren på Assange.
Etter at Ecuador fikk en ny og mer høyreorientert president har løpet blitt lagt for at Assange skulle kastes ut av ambassaden, noe som skjedde 11. april i år. Han blei så dømt til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsbetingelsene. Han har etter det slitt med dårlig helse og vært ute av stand til å stille til avhør.
Britiske myndigheter har nekta Assange å dra til sykehus for å undersøke og få behandling for helseplager mens han ennå var i den ecuadorianske ambassaden.
I USA vil Assange tiltales for blant annet spionasje og hacking av myndighetenes datamaskiner. For det kan han ifølge The Guardian få 175 år i fengsel.
LES OGSÅ: Hvor er de liberale forsvarerne for ytringsfriheten?
Arrestasjonen og tiltalen har kommet under sterk kritikk fra blant annet Norske PEN for å være en trussel mot ytringsfriheta.
Gjennom Wikileaks har Julian Assange vært med på å avsløre USAs krigsforbrytelser i både Irak og Afghanistan. Gjennom å publisere lekkede dokumenter belyste de hvordan Det demokratiske partiet konspirerte mot Bernie Sanders for at Hillary Clinton skulle vinne kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2017, en nominasjonskamp Clinton vant, men en presidentvalgkamp hun tapte.
Amerikanske myndigheter utsatte Chelsea Manning, en annen varsler, for det FN klassifiserte som tortur, etter at hun blei fengslet for å ha lekket graderte dokumenter til Wikileaks. Fra lekkasjene hun sendte til Wikileaks blei verden blant annet gjort kjent med at det var amerikanske soldater som hadde drept de to Reuters-journalistene i Irak gjennom videoen under.