At styresmaktene i Russland er redde for journalisters arbeid vitner om at Putins maktapparat ikke er så usårbart som man kan få inntrykk av. Og at et annet Russland er mulig.
Gravejournalisten Ivan Golunov har plutselig blitt satt fri. Innenriksminister Vladimir Kolokovtsev melder at to generalmajorer som var hovedansvarlige for arrestasjonen kommer til å miste jobben. Dette ser ut til å være avslutningen på en veldig pussig kriminalhistorie i det moderne Russland.
LES OGSÅ av Torbjørn Monsen: Kadyrovs heksejakt
Frihet til Ivan Golunov
Fengslingen for tre dager siden av nyhetskanalen Meduzas journalist, Ivan Golunov, ble fulgt av massiv støtte fra både kolleger i media og organisasjoner i det russiske sivile samfunn. Emneknaggen #SvoboduGolunovu (frihet til Golunov) har blitt flittig brukt i sosiale medier. For første gang har også Russlands tre største næringslivsaviser (Vedomosti, RBK og Kommersant) gått sammen om en aksjon til støtte for den fengslede journalisten. Forsidene deres på mandag 10. juni var dekket av slagordet «Jeg/vi er Golunov». Menneskerettsorganisasjonen Memorial valgte slagordet som bakgrunnsbilde på Facebook.
Arrestasjonen av Ivan Golunov fant sted 6. juni på Tsvetnoj bulevard i Moskva, og anklagen var fremstilling og distribusjon av narkotika. Fra begynnelsen av var anklagen svært tvilsom. Det ble ikke funnet spor av narkotika på Golunov, og løgner om saken ble avdekket veldig tidlig etter pågripelsen. Den statseide kanalen Rossija 24 hevdet først at Golunov var i beruset tilstand da han ble pågrepet, noe de senere måtte dementere. Det var nærmest unison konsensus i media om at narkotikaen som ble «funnet» på Golunov etter all sannsynlighet ble plantet av politiet, og advokaten hans hevder at han har blitt banket opp i politiets varetekt.
Golunov er en anerkjent gravejournalist, så arrestasjonen av ham har blitt gjenstand for bred diskusjon. Man antar at saken henger sammen med journalistens arbeid, og den russiske avdelingen av National Geographics knytter den mer spesifikt sammen med en sak han har dekket om søppeltransport fra Moskva til oblastene Arkhangelsk og Kaluga. Denne saken har båret preg av dårlig saksbehandling, odiøs sammenblanding mellom politikk og næringslivs-interesser og overkjøring av interessene til lokalt fastboende russere. Ifølge OVD-Info, som jobber med gransking av politivold i Russland, har flere aktivister blitt arrestert i forbindelse med motdemonstrasjoner. Motdemonstrasjonene har vært sterkest i Arkhangelsk, der det planlegges søppeldumping i et skogsområde i Sjies. Golunov selv hevder i etterkant at arrestasjonen sannsynligvis har å gjøre med en annen sak han har arbeidet med, om den russiske begravelsesbransjen, som også er sterkt preget av korrupsjon.
LES OGSÅ: Russiske aktivister arrestert under antifascismens dag — ytringsfriheten under press
Et tegn på svakhet?
Det er nærliggende å se arrestasjonen av Golunov i sammenheng med en annen arrestasjon som fant sted 9. januar 2018, denne gangen av Ojub Titiev. Titiev er leder for Memorial i Tsjetsjenia, og i likhet med Golunov ble også han anklaget for besittelse av narkotika. Titiev er troende muslim og har tidligere tatt sterk avstand fra rusmidler på generell basis. I likhet med Golunov er Titiev altså avholdsmann og har aldri hatt noe å gjøre med narkotika før politiet syntes det passet seg sånn. Memorial er overbevist om at denne saken er fabrikkert for å hindre organisasjonens arbeid i Tsjetsjenia. Gitt fellestrekkene mellom sakene til Golunov og Titiev er det påfallende at byretten i Sjalinskij, Tsjetsjenia, innvilget Titiev betinget løslatelse før utgått tid så raskt etter pågripelsen av Golunov. Man kan selvsagt ikke utelukke at dette er en tilfeldighet, men det virker ikke videre sannsynlig. Ifølge stemmer fra Kreml har man ønsket å bli ferdig med Golunov-saken før Putins årlige direktesendte spørsmål- og svar-sesjon Pramaja Linija. Dette er 20. juni. Det har altså vært et visst tidspress på myndighetene i denne saken.
Det er ingen grunn til å tro at Vladimir Putin er direkte involvert i denne saken, men det er lett å se trekk ved den som er særegne for Putins system. Under Boris Jetsin fikk korrupsjonen i Russland vokse fritt, og Putin har definitivt ikke gjort nok for å bøte på den. Samtidig baseres det Putin kaller sin «maktvertikal» i stor grad på makten til silovik-strukturene, deriblant politiet. Med denne makten er det større rom for makthaverne i disse strukturene til å ta seg friheter på bekostning av andre menneskers frihet. Hvis det er råtne egg i kurven, er det med andre ord også godt tilrettelagt for forråtnelse av egg. Samtidig har politi-folks vilkårlige arrestasjoner av brysomme aktivister, samt innskrenkinger av mulighetene for å demonstrere, blitt mer vanlig de siste årene, i takt med vanlige russeres økende misnøye med det politiske status quo, og deres vilje til å gi uttrykk for denne misnøyen. Blant annet har en planlagt protestaksjon til støtte for Golunov blitt en protestaksjon mot fabrikkerte saker. Oppmøtet har vært enormt og ifølge de ferskeste tallene er over 400 aktivister arrestert.
I tillegg til likhetene i anklager og de tvilsomme omstendighetene ved pågripelsene deler Golunovs og Titievs saker et par andre likheter. For det første er det, som Vedomostis Maria Zjeleznova og Pavel Aptekar har påpekt, nærliggende å tolke disse pågripelsene som en beskjed til journalister og menneskerettsforkjempere som blir for nysgjerrige på makthavernes gjøren og laden: «den neste kan være deg!» For det andre ligger det en implisitt innrømmelse i et slikt budskap. Den russiske politistaten og Putins «maktvertikal» er ikke så usårlige som de prøver å gi uttrykk for. De frykter arbeidet til folk som Golunov og Titiev. Slik sett kan man også skimte et håp i lys av de samme overgrepene Russlands makthavere begår mot sine innbyggere: det nytter å gjøre motstand, og et annet Russland er mulig. Kanskje det også er derfor de nå har stengt jernbanestasjonen i Sjies.