Det finnes en myte om at media flommer over av saker om Europas høyreekstreme og hvilken fare de utgjør. En kjapp titt på hva som faktisk skrives forteller oss noe annet.
Vi får ofte servert påstander om venstreorienterte journalister som driver en svært kritisk journalistikk om høyreekstreme. Gjerne fra folk et stykke til høyre selv. Derfor kan det være av en viss bredere interesse å dele denne lille stikkprøven jeg gjorde etter å ha kommet over en utfordring på nettopp dette feltet.
Espen Goffeng er aktuell med en podcast for tankesmien Agenda, men har tidligere gjort seg mest bemerket med å promotere ideer om at venstresida må ta etter innvandringspolitikken til den ytre høyresida for å vokse. Nylig forsøkte han seg på et lett syrlig framstøt i et kommentarfelt på Facebook under denne gode mediekritikken av Sofia Rana.
LES OGSÅ: Britisk anti-terrorsjef: Media promoterer høyreekstrem terrorpropaganda
Her skrev han
«Jeg skrev en utfordring på egen vegg: et års forbruk av Snickers om man kan finne en helt vanlig uke hvor det ikke blir skrevet minimum 15 artikler/tekster om Europas høyreekstreme og hvilken fare de utgjør. Lommeboka mi er ikke nervøs.»
Nå har jeg jo tidligere pekt på mediegjennomganger som viser at på ytre høyres drømmefelt — spørsmål om islam og muslimer — har norske media en ganske enorm skjevhet i dekningen som åpenbart er til fordel for ytre høyre.
Videre så er Goffengs utfordring åpenbart mest ment som en provokasjon og ikke spesielt relevant til det Rana tar opp, men hvorfor ikke ta ham på ordet likevel, tenkte jeg. Jeg har jo tilgang til mediearkivet Atekst gjennom Retriever.
Og vi kan jo for enkelhets skyld ta for oss årets første «normaluke» – uka fra 7.-13. januar. Et søk på «Europas høyreekstreme» ga jo aaalt for få treff, så jeg kan være litt snill med Goffeng og søke på bare «høyreekstreme». Da får jeg sikkert med en del treff utenfor Europa, men det får gå. Litt romslig får man være. Vi kan utvide til hele verden.
LES OGSÅ av Ronny Kjelsberg: Å bekjempe høyreekstremismen
I uka fra 7.-13. januar var det 21 treff på artikler med ordet «høyreekstreme» i seg på Retriever.
I det følgende skal jeg gå dem igjennom dag for dag og sak for sak, og få ut hvor mange av dem som har nettopp det hovedbudskapet i seg som Goffeng etterspør – den faren de høyreekstreme utgjør.
Mandag: 3 treff
En sak fra Document om hvor fæle alle som anklager noen for å være høyreekstreme er.
En kort NTB-sak om forebygging. Om vi er snille kan vi regne med denne siden den i det minste er kritisk til høyreekstremisme. (på trykk i to aviser, så den ene saken gir to treff)
Mandag: 1 sak.
Tirsdag: En Resett-sak om venstreekstrem vold.
0 kritiske saker om høyreekstreme.
Onsdag: 2 treff
En kronikk om Venezuela der høyreekstreme bare blir nevnt i forbifarten (Bolsonaro).
Ett Leserinnlegg fra Dag Seierstad i Gudbrandsdølen dagningen. Handler egentlig om EU, men har noen kritiske passasjer om høyreekstremisme, men leserinnlegg faller vel utenfor her? Vi kan igjen være megasnille og telle det med.
Onsdag: 1 sak som i det minste inneholder kritikk mot høyreekstreme.
Torsdag: 3 treff
Samme Venezuelasaken i papirversjon
En Morgenbladet-sak om det tyske bokåret hvor høyreekstreme nevnes i forbifarten.
En NTB-sak om at «Bhattis ekskone angrepet og slått ned i Trondheim» – her mistenker hun høyreekstreme gjerningspersoner.
Om vi igjen er megasnille, selv om hovedbudskapet ikke handler om den eksistensielle trusselen fra ytre høyre, men en konkret voldsepisode, kan vi ta med den siste saken.
Torsdag: 1 sak som i det minste tar opp høyreekstrem vold.
Fredag: 6 treff
En Document-sak om venstreekstrem vold
Maren Sæbøs tekst i Bistandsaktuelt som kritserer Pål Steigan m.fl. for å spre konspi rundt bistandsorganisasjoner i Syria.
En VG-kommentar som i etterkant av valget i Sverige mener det ikke bør «være så himla vanskelig å slå av en prat med Jimmie Åkesson for å høre om han har noe konstruktiv å melde.» (gir to treff)
En Adresseavisen/Politiken sak om De gule venstene og Marine Le Pen. Riktignok finnes det høyreekstreme blant de gule vestene, men Le Pen har ryddet opp i eget hus og tar avstand fra dem. Budskap: «Marine Le Pen får økt støtte hos franske velgere, samtidig som presidenten sliter med populariteten.»
En VG-sak om at «Politisk motivert vold fra venstre blir undervurdert»
Fredag: 0 av 5 saker med hovedbudskap at ytre høyre er det store problemet. Men 4 av dem forsøker å moderere/kritisere kritikk av høyreekstreme da.
Lørdag: 6 treff
Den samme saken som Adresseavisen om «Marine Le Pen som sjefen», nå i BT.
En leder i Stavanger Aftenblad om Venezuela hvor høyreekstrem igjen brukes om Bolsonaro i forbifarten.
En sak om hacking mot tyske parti hvor «høyreekstreme grupper» nevnes i forbifarten som mulige gjerningspersoner det har vært spekulert i.
Alle disse gir to treff hver siden de er på papir og nett.
Lørdag: 0 av 3 som handler om høyreekstreme som noe form for hovedproblem.
(Dersom noen på tross av min gjennomgående velvillighet, synes jeg har vært for streng med søkekriteriene, kan vi forsøke å utvide søket til alle ord som begynner med «høyreekstrem». Da får vi totalt 30 treff – dvs. at selv om samtlige av disse som ikke allerede er gjennomgått over her er unike artikler av den typen Goffeng mener norske aviser er overfylte med, når vi ikke 15. (Og jeg har kjapt bladd gjennom disse også og det gjør de langt derifra – en slik utvidelse endrer bildet over lite).)
Konklusjon:
Tilsammen, når vi nå har vært megasnille og inkludert hele verden og sagt ja til alle tvilstilfeller, får vi 3 saker som er kritiske til høyrekstremisme som i det miste en del av budskapet. Det er faktisk færre enn antall saker som er kritiske til kritikk av ytre høyre. Det er også et stykke unna 15. Jeg gleder meg til Snickersene kommer i posten.