NVEs forslag om å etablere vindturbiner har ikke noe med klima og miljø å gjøre. Dette handler om profitt og ingenting annet.
Rødt er imot vindturbiner på land slik de er i dag. Det er snakk om turbiner på opp til 250 meter i høyden, ikke små møller man bruker til å kverne korn. NVEs ramme for vindturbiner handler om profitt, ikke klima og miljø. Rødt åpner for maks to vindturbiner per NVE-område.
I et intervju gjort av Teknisk Ukebald i novemeber 2018 uttalte Anne Vera Skrivarhaug, direktør i energiavdelingen i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), følgende:
«[…] NVE forventer at kostnadene for vindkraft kommer til å synke videre, og at det for utbyggere vil fortsette å være attraktivt å bygge vindkraftprosjekter i Norge selv uten elsertifikater. NVEs kraftmarkedsanalayse fra 2017 viser at kraftprisene kan øke fremover, og dette vil i så fall bidra positivt til vindkraftens lønnsomhet. […] Norge har svært gode vindressurser og dette kombinert med teknologiutvikling gjør at norske vindkraftprosjekter nå har den laveste energikostnaden basert på levetiden […].»
Direktørens utsagn vitner om at NVEs forslag om å etablere vindturbiner ikke har noe med klima og miljø å gjøre. Dette handler om profitt og ingenting annet.
LES OGSÅ: Regjeringa ville ha dyrere strøm — de er i ferd med å få vilja si
Produseres med skyhøye CO2-utslipp
Vindkraftprosjektene det er snakk om er ikke en gang norske vindturbiner. De produseres utenlands med skyhøye CO2-utslipp. For ikke å snakke om CO2-avtrykket på grunn av milevis med annleggsvei.
Påstanden om at vi har den laveste energikostnaden basert på levetid er morsom.
Vindturbinenes levetid er normalt bare 20 år. Det står ingenting i kontraktene om håndtering av vindturbinene etter at levetiden er slutt. Ingenting. Dette kommer til å bli en stor belastning for nærmiljøet og kommuneøkonomien. Er disse framtidige ulempene og utgiftene med i levetid og effektivitetsberegningene?
Vindprosjektene kommer til å slå tilbake som et lyn og de eneste som ender opp med fortjeneste er de private selskapene som er involvert.
Dette poengterte Dagens Næringsliv (23.5.2019). I denne artikkelen går det klart frem at NVEs planer handler om å benytte EU sitt kvotesystem, hvor det akkurat nå er masse penger å hente innen vindturbiner. Dette markedet er borte om noen år. Det er derfor det for tiden masseproduseres vindturbiner, ingen annen grunn.
Det er tyske, østerrikske og sveitsiske energifond som står bak disse vindturbinene.
LES OGSÅ om vindmøllekampen på Frøya: Avmakt og konspirasjonsteorier — når demokratiet svikter
Norge har overproduksjon av kraft
Norge trenger per i dag ikke mer kraft. Vi har allerede overproduksjon. Hvis målet er å kutte ned i fossilt brennstoff i Norge så er det andre tiltak som vil være mye mer treffsikre: Varmepumper, etterisolering og varmegjenvinning, sammen med oppgradering av Norges vannkraftanlegg vil gi 50 % mer kraft enn all konsesjonsgitt vindkraft hos NVE, ifølge tall fra ENOVA og NTNU.
Men Norges selvforsyning på fornybar kraft spiller egentlig ingen rolle for NVE, for kraften fra disse vindturbinene skal ikke brukes innenlands uansett. Den skal til Tyskland, Storbritannia osv., gjennom nye utenlandskabler, med minst 15 % tap på veien.
Dette er energisløsing.
Norge kan hjelpe Europa med å produsere fornybarkraft på andre måter, f.eks. gjennom verdens beste solcellepanel – en teknologi vi allerede besitter. Norsun i Årdal lager verdens mest avanserte wafer-plater som brukes i solcellepanel.
Norge var det første landet i verden som fikk til slukket fakkel. Dette ble gjort på Gullfaks hvor Equinor er operatør. For oss i Bergen er det en kort bybanetur til Equinors kontor på Sandsli som skal til for å lære om verdensledende teknologi. Equinor sitt faklingssystem burde videreformidles til all petroleumsindustri i verden. Slukket fakkel vil få ned CO2-utslippet kraftig, samtidig som gassen som da ikke fyres for kråkene vil kunne brukes til nyttig energi.
Litt mer om gass:
Norge leverer som kjent omkring 25 % av Europa sin gass. Faktum er at dersom naturgass blir brukt til å erstatte kull i kraftverk i Europa, og verden forøvrig, ville CO2-utslippet bli redusert med opp mot 30 %. Sammen med CO2-fangst er dette per dags dato de beste løsningene, på kort sikt, for å nå klimamålene.
De beste løsningene drives ikke frem av profitt. De finner man i fellesskap.
Teksten ble først publisert på spartakus.no