Fremskrittspartiet blir stadig mindre populært og går tom for ideer. Nå brukes kaldkrigsparanoia samt ytre høyres frykt og hat mot venstresida som siste desperate grep.
22. juli 2011, 18:00:49 til Nordre Buskerud politidistrikt.
— Politiets nødtelefon.
— Ja, god dag, mitt navn er kommandør Anders Behring Breivik i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen.
Medlem i Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets Ungdom gjennom elleve år, Anders Behring Breivik, hadde bestemt seg for at 77 mennesker, mange av dem barn, var nok. Det var akkurat så mange han trengte å drepe for å fortelle verden hvor mye han hata sosialister, venstresida, sosialdemokrater, kulturmarxister, kommunister.
LES OGSÅ: Et skikkelig oppgjør med 22. juli-terroren er ikke mulig før FrP er ute av regjering
Knusing, frihet og minner om Hitler
Med et sjøltilfreds glis om munnen kunne finansminister Siv Jensen fortelle at hennes parti skulle «brette opp ermene, dundre ut og knuse disse jævla sosialistene». Ikke så finansministeraktig og Jensen har fått så hatten passer i ettertid.
FrPs sjette justisminister på under seks år, Jøran Kallmyr, fulgte opp da han brukte frigjøringsdagen til å snakke om trusselen fra kommunisme og sosialisme.
Den ny-mccarthyistiske offensiven traff sitt foreløpige høydepunkt da fylkeslederen for Agder FrP, Christian Eikeland, kunne fortelle at «mye av det Hitler sto for minner om det sosialistene fronter i dag; monopol, makt og propaganda(klima)».
LES OGSÅ: Til Fredrik Mellem: Ei delvis personlig historie om antikommunisme
En antikommunistisk historie
Lenge før FrP var grunnlagt og påtenkt var opphavsmannen, Anders Lange med i Fedrelandslaget. Den gangen advarte han mot «jødeinvasjonen og de farvede raser» og ba ungdommen lære seg å skyte. Organisasjonen dreiv på med streikebryteri og mobiliserte mot arbeiderdemonstrasjoner. Arbeiderpartiet skulle forbys. Ukeavisa deres foreslo å nominere både Mussolini og Hitler til Nobels Fredspris og de samarbeidet med Nasjonal Samling.
Antikommunisten Lange fortsatte sitt politiske arbeid etter krigen med entusiastisk agitering for apartheidregimet i Sør-Afrika, noe han sannsynligvis også fikk økonomisk støtte for å gjøre av den rasistiske og autoritære staten. De som ikke gjorde det kaltes «forrædere av den hvite rase».
Sjøl om det ikke er noen tvil om at Fedrelandslaget hadde antisemittiske strømninger, og at Lange var en del av disse, var det ikke der de ideologiske bandene var tettest knytta til nazismen og fascismen. Det var gjennom antikommunismen. Det var antikommunismen som gjorde fascismen så nyttig for borgerskapet, da de brukte svartaskjortenes voldsmakt til å knuse fagforeninger og bondeopprør for å bevare sin egen rikdom. Når fascistene i tillegg kunne gi garantier om at de var næringslivsvennlige fikk de støtte fra den øvrige høyresida for å innta makta i Italia og Tyskland.
LES OGSÅ: FrPs opphavsmann Anders Lange advarte mot «jødeinvasjonen og de farvede raser»
Den kalde krigs antikommunisme
Fra Hellas i sør, til Norge i nord blei motstanden mot nazistisk okkupasjon først og fremst utkjempet av kommunister. Det var de som organiserte seg, tok til våpen, saboterte, spionerte, drepte og blei drept. Kommunistene var langt fra aleine om motstanden, men de bedreiv den i mye større grad enn noen andre politiske grupperinger av betydning.
Justisministeren forsøker å bortforklare utsagnet sitt med at han refererte til den kalde krigen. Som om det gjorde saken noe bedre. Det var i denne periode den norske staten dreiv en massiv forfølgelse av venstresida hvor titusenvis av personer og deres familier blei ulovlig overvåka på grunn av deres politiske sympatier.
Det var i samme periode USA drepte tre millioner vietnamesere begrunna med antikommunistiske motiver.
«Jeg kan ikke forstå hvorfor vi skal stå og se på at et land blir kommunistisk på grunn av dets eget folks uansvarlighet. Det er alt for viktig for at chilenske velgere skal få velge dette aleine. «
Henry Kissinger
Henry Kissinger var nasjonal sikkerhetsrådgiver da USA hjalp Augusto Pinochet å begå militærkupp mot den demokratisk valgte regjeringa til sosialisten Salvador Allende. Resultatet blei 16 års diktatur, tusenvis av drepte og torturerte og enda flere flyktninger som måtte rømme i frykt for å lide samme skjebne. Mange av disse og deres etterkommere bor i Norge den dag i dag. I Indonesia blei så opptil én million mennesker slakta ned i løpet av åtte måneder i antikommunismens navn etter et USA-støtta militærkupp. Folkemordet i Guatemala var nok et eksempel på hvordan venstresidas forsøk på noe så uskyldig som omfordeling av jordressurser til fordel for ei lutfattig landsbybefolkning starta et folkemord mot mayaer, igjen med hjelp fra USA i tillegg til Israel og apartheidregimet i Sør-Afrika.
Mange ganger har jeg fått høre at jeg må jo skjønne at tidene var annerledes den gang da, men det gir gjenklang av de som unnskylder Langes antisemittisme eller Unge Høyre og Aftenpostens hyllester av Hitler.
Fra arbeiderundertrykking til jødekonspirasjoner
I kjerna fascismen ligger antikommunismen. Antikommunisme er ikke det at man ikke liker kommunisme, det må være greit nok, men det er denne lange tradisjonen av forfølgelse og vold mot venstresida basert på en irrasjonell frykt og ofte konspiratorisk forestilling om de menneskene som kjemper for fellesskapet. Også hos «den anstendige» høyresida finner vi antikommunisme. Ja til og med inn i sosialdemokratiet har man en mer moderat versjon av denne, som jo er paradoksalt da de sjøl har blitt ofre for den gjentatte ganger.
I Høyre og lignende partier ligger forståelsen av at kapitalen må beskyttes når det er nødvendig, mot streikemakt og organiserte arbeidere. Det er dette som har gitt brutal knusing av arbeideropprør og forfølgelse av forfølgelse av venstreradikale bevegelser i de fleste land i vesten, presumptivt demokratisk stater.
Lengre til høyre, i FrPs landskap og utover, finner vi forestillinger om konspirasjoner om en ondskapsfull sammensvergelse om ei venstreside som vil ødelegge hele vår sivilisasjon. Skjulte nettverk som bare ytre høyre kan se står gjerne i ledtog med skumle fremmedkulturelle. Dette finner vi igjen i den nazistiske forestillinga om jødebolsjeviken som styrte over såvel venstresida, Sovjetunionen som finanskapital.
LES OGSÅ: Går mot bensinprisrekord: Lovte 7 kr per liter i opposisjon — FrP er tause nå
Bare én ting gjenstår
Parallellen til eurabiateorien er åpenbare. Europeiske «kulturmarxister» har lurt seg inn maktposisjoner og har laget en avtale med arabiske oljestater for oversvømme Europa med muslimer. Det var denne forestillinga som dreiv Anders Behring Breivik til sin høyreekstreme terrorhandling. Det imidlertid ikke vanskelig å se spor av dette når Sylvi Listhaug mener Den norske kirke er «gjennomsyret av sosialisme» fordi noen av deres ansatte tar Jesu’ ord og handlinger alvorlig om å behandle flyktninger skikkelig. Siv Jensen har i årevis tatt til orde for at Norge snikislamiseres, altså at noen jobber i det skjulte for å få Norge islamisert. Dette samtidig som hun sjøl mente det var «nærliggende å tro [Mullah Krekar] har politisk vern av Stoltenbergs regjering». Mindre prominente FrP-politikere har spredd ideer fullt på linje med Breiviks og tatt til orde for å sette paramilitære styrker inn mot venstresida og innvandrere.
Jøran Kallmyr påstår at det ikke var noen selvfølge at Sovjet skulle forlate Finnmark etter at de hadde frigjort den nordligste delen av Norge fra nazistene. Dette vet vi i dag at bare er tull, men kommunismens spøkelse må holdes i live, både i fortid og nåtid.
Det er ikke noen tilfeldighet at dette irrasjonelle hatet mot venstresida kommer nå. FrP fikk 7,7 prosents oppslutning på NRKs siste måling. Mange har våknet og sett at frelsen ikke kommer i drakt av fremmedhat, skatteletter til de rikeste og brutte bompengeløfter. Da er det bare én ting som gjenstår: å piske opp frykt mot sosialister. Vi kommer til å se mer av det framover.