Julian Assange føres ut av den ecuadorianske ambassaden i London. Foto: Stillbilde fra video fra RT

Julian Assange er pågrepet av britisk politi. Det er et angrep på kritikk av det amerikanske imperiet. Ikke la noen fortelle deg noe annet.

Etter syv år under forhold som er langt verre enn et norsk fengsel har Julian Assange vært sperra inne i den ecuadorianske ambassaden i London. Grunnen er enkel, han har vært på flukt fra USA som vil straffe ham for å ha undersøkt landets forbrytelser.

WikiLeaks blei lansert i 2006 og allerede året etter kom den første lekkasjen vedrørende USAs kriminelle adferd da det blei avslørt at de holdt deler av torturleiren på Guántanamo skjult for Røde Kors.

Det var i 2010 det store gjennombruddet med militærdokumentene fra Afghanistankrigen. Drap på sivile som blei holdt skjult fra offentlighetens søkelys og en amerikansk krigsmaskin uten kontroll

Mer kom samme år da Bradley Manning, nå Chelsea Manning, lakk dokumenter som viser krigsforbrytelser i Irak. Blant det som gjorde mest inntrykk var videoen av drapet på to Reuters-journalister og seinere på forbipasserende som kom for å hjelpe ofrene. Dokumentene viser også hvordan det amerikanske militæret hadde talt drapet på over 66 000 sivile av en total på 109 000 døde, tall de ikke ønsket at folk skulle vite om.

Samme år fulgte lekkasjene av kommunikasjon fra amerikanske ambassader over hele kloden. De avslørte hvordan verdens eneste supermakt manipulerte og konspirerte for å velte demokratiske regjeringer, organisere militærkupp og yte press på måter de aldri har villet innrømme.

2010 blei toppåret til WikiLeaks og det var året da heksejakta på utgiveren starta for alvor. Det var også da Assange blei beskyldt for seksuelle overgrep i Sverige.

Assange blei avhørt om anklagene i Sverige i august og i november blei det utstedt arrestordre. Han meldte seg for britisk politi i desember og sa helt fra starten at dette ville bli brukt for å utlevere ham til USA. Vi kommer neppe til bunns i de påståtte overgrepene og det kan vi delvis takke svenske påtalemyndigheter for. De nekta hele veien å foreta videre avhør av ham i Storbritannia, slik de fra tid til annen gjør i slike saker. Det forblir Assanges ord mot de to kvinnenes.

Jeg vet ikke om Assange er skyldig, jeg vet ikke om han er en skikkelig drittsekk, men jeg vet at det ikke er det denne saken handler om. Anklagene blei naturlig nok også brukt som en del av en mediekampanje uten like mot WikiLeaks. Karakterdrapet har vært en viktig del av kampanjen for å frata WikiLeaks troverdighet. Det har fortsatt med kritikk av hans analytiske evner, påstander om diverse politiske koblinger m.m. Men det bør være åpenbart at de tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Han har også blitt holdt lenge etter at saken i Sverige har blitt lagt død og er nå arrestert for noe helt annet.

I syv år har britisk politi døgnovervåket ambassaden for at journalisten og utgiveren ikke skulle slippe ut. Til slutt fikk de lov av Ecuador til å gå inn for å føre ham ut. Han er samme dag dømt for å ikke å ha overgitt seg retten. USA har bedt om utlevering for anklager om sammensvergelse for datahacking. Det kan bety fem år bak murene, men mange mener at tiltalen vil utvides.

Ecuadors president, Lenin Moreno, gikk til valg på en venstreplattform, men lurte velgerne sine og har i stedet samarbeida med høyresida for å få gjennom liberalistiske reformer. Da var det ingen overraskelse at han ville overgi Assange til Storbritannia og sannsynligvis USA.

Assange er én av tre store varslere i vår tid. Den andre er nevnte Chelsea Manning som har sittet i fengsel og gjennomgått isolasjon og ydmykelser bak murene som tilsvarer tortur. Edward Snowden avslørte hvordan amerikansk etterretning spionerer på oss alle og omtrent alt vi foretar oss på telefon og internett. Han er den tredje klarte å rømme til Russland. Manning er forresten fengsla igjen for å ha nekta å vitne i forbindelse med saken mot WikiLeaks.

Da det blei klart at USA og Storbritannia mente alvor med forfølgelsen av Assange tok det ikke lang tid før hans kollegaer i media vendte ham ryggen. Saken har ligget i dvale ei stund, men vil igjen være kommentarstoff i tida framover.

Dessverre kan vi ikke forvente at de største aktørene hegner om ytringsfrihet, presse- og trykkefrihet og at journalister og publiseringsplattformer ikke skal straffeforfølges for å maktkritisk gravearbeid. (Det bør nevnes at Norske PEN har kommet med en god uttalelse.) Gang på gang har det vist seg at grunnlaget for deres eget virke kommer i andre rekke når det skal måles opp mot trofastheta til det amerikanske imperiet. For det er det dette handler om.

Den store hegemonen kan ikke tåle at slik kritikk går ustraffet hen. Det kan jo føre til at flere får lyst til å gjøre det samme.

Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.