Det er vanskelig å sette ord på hvor utmattende det er å skulle forvare sin egen eksistens.
Teksten er Camara Lundestad Joofs svar til Nordiske Mediedagers invitasjon av henne til årets arrangement i mai.
Kjære arrangører, og alle andre
Takk skal dere ha for invitasjonen og beklager så sent svar. Dette var ikke en enkel ting for meg å ta stilling til.
I fjor sommer holdt jeg foredrag og var konferansier på Kulturrådets seminar på Arendalsuka om blant annet ytringsrom og rasisme i kunsten mens nasjonalisten og Holocaust-fornekteren Hans Lysglimt hadde plattform på et seminar like ved meg. I fjor satt jeg også i en paneldebatt om folketradisjon, nasjonalisme i kunsten og rasisme og måtte debattere mot nasjonalisten, islamofoben og eurabiaekstremisten Halgrim Berg.
Jeg prøver å bruke kunstnerskapet mitt til å åpne opp for dialog og rom om hvordan det er å navigere kroppen sin som skeiv, svart kvinne i Norden i dag, og hvordan den offentlige diskursen er med på å innskrenke mitt – og mennesker som deler mine erfaringer – sitt handlingsrom. Våre levevilkår. Hvordan vårt menneskeverd kontinuerlig er oppe for debatt. Og den debatten tar jeg, kontinuerlig, og jeg snakker med elever med nasjonalistiske synspunkt, med lærere og med mannen i gata som sender sinte mail fordi jeg finnes i landet han anser som sitt. Og den debatten tar jeg, fordi dette oftest er mennesker uten plattform, mennesker uten den samme sosiale og kulturelle kapitalen som jeg har og jeg lytter til dem og prøver å møte dem der de er.
Temaet for panelet deres er så viktig, og jeg skulle virkelig så gjerne deltatt da jeg selv var en stor beundrer av Frank Aarebrot, men jeg er er ferdig med å delta på samme plattformer som høyreekstremister med makt. For det er det som er kjernen for meg – makt. De som allerede har mulighet på mulighet til å spre hatet sitt i det offentlige rommet, som får gi intervjuer, skrive bøker og stille til valg. Dere har valgt å invitere høyreekstremisten Steve Bannon til Nordiske Mediedager, og det er selvfølgelig helt opp til dere om dere ønsker å gi en person som har så mye kapital enda en scene for å spre hatet sitt, men jeg er ferdig med de arrangementene. Alt for ofte opplever jeg at min deltagelse blir brukt for å legitimere en slik invitasjon, som for å sende signalet om at vi har invitert folk fra begge sider. Det er ikke to sider her. Steve Bannon vil rekruttere ytre høyre og populister til en bevegelse som ikke vil at jeg, og mennesker som meg, skal eksistere i vesten. Jeg finnes her. Dette er ikke en uenighet. Og jeg kan ikke være med på å legitimere dette. Jeg har prøvd dette tidligere (selvsagt i mindre skala enn i Nordens største mediekonferanse) og jeg har det ikke i meg lenger. Det er vanskelig å sette ord på hvor utmattende det er å skulle forvare sin egen eksistens. Jeg merker at det var vanskelig for meg å skrive denne mailen.
Avslutningsvis referer jeg til Mohamed Abdi sine artikler om invitasjonen, og hans avbud fra å delta hos dere i år:
«Jeg er en nordmann som ser med stor uro over normaliseringen og intellektualiseringen av islamofobien og rasismen i vår tid. Jeg vil av den grunn ikke være med på en slik normalisering. Jeg vil ikke delta i Nordens største mediekonferanse som legitimerer Steve Bannon. Jeg har også sagt til andre av mine venner (andre kritikere) å vurdere å ta samme standpunktet.”
Jeg står med Mohamed her.
Med vennlig hilsen
Camara Lundestad Joof