Med EØS-avtalen i ryggen har liberaliseringen av postvesenet gitt dårligere tjenester, sosial dumping og overføring av ressurser fra fellesskapet til de rikeste.
Den norske stat er blitt eksperter på sosial dumping. Takket være EØS-avtalen – for EØS bestemmer.
Hensikten med EUs postdirektiver er å liberalisere/ avmonopolisere Postvesenet, og skape et marked for posttjenestene.
EUs postdirektiv nr 1 igangsatte liberaliseringsprosessen (direktiv 97/67/EF); EUs postdirektiv nr 2, kalt endringsdirektiv, fortsatte åpningen av et marked på posttjenester (direktiv 2002/39/EF); EUs postdirektiv nr 3 medførte full liberalisering av postjenestene (direktiv 2008/6/EF).
LES OGSÅ: NHO — kamporganisasjon for EØS-avtalen
Hva har skjedd med viktige deler av Posten Norge etter markedsliberaliseringene og EU-tilpasningene?
De ulike regjeringene og konsernsjefene i Posten har vært gode personer for private banker og forsikringsselskaper, samtidig som de har spart staten for store utgifter gjennom sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår. Det har gått dramatisk utover de ansatte, og brukere som er avhengig av Postens tjenester.
I 2006 ble postansatte fratatt pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse. De ansatte gikk ned fra en 10% ytelsesbasert pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, ned til en ca 5% innskuddsbasert ordning. Denne avtalen med Vital ble fornyet i 2009 for om lag 19 000 postansatte – hvor Posten angivelig sparte 100 millioner kroner.
Vital bank og forsikring fikk dermed en gedigen forvaltningskapital rett i fanget av den norske stat – tilrettelagt slik at banken kan forsyne seg med svindyre forvaltningsgebyrer som forringer pensjonsutbyttene ytterligere til de ansatte. Det er angitt at de laveste forvaltningsgebyrene i bankene for pensjonsordninger ligger på ca 5%. Slik blir det god utbyttefest av for bank- og kapitaleierne. Hvor mye denne økte forvaltningskapitalen utgjør i kroner – er ukjent for befolkningen.
LES OGSÅ: Til Erna Solberg fra en privatiseringsutsatt og utrygg arbeider
Så fikk vi oppleve en massiv nedleggelse av postkontorer. Mange ansatte ble sagt opp, mens eldre og syke arbeidstakere på denne måten ble skjøvet ut av arbeidslivet – og satt på det offentliges stønads- og trygdesystemer. Hvilket innebærer kraftig nedgang i pensjonsytelser for mange gjennom færre opptjeningsår med full lønn.
Postkontorene ble overført til post i butikk. Det innebar i praksis en tariffhopping – hvor Posten fikk utført sine oppgaver til ansatte i butikk på lavere lønn. Ikke ulovlig – men staten driver med andre ord med sosial dumping satt i system. Hva betaler Posten årlig til disse post-i-butikk-kjedene (husleie, administrasjonskostnader osv)? Det er grunn til å anta at de private butikk-kjedene kunne gni seg i hendene over store ekstrainntekter med disse endringene.
I 2008 ble Posten Bring AS etablert for pakkekjøring. Selskapet etablerte seg med et selskap i Slovakia — med navn Bring Trucking AS. Et slags bemanningsbyrå. Her er det avdekket — så sent som i 2018 — at den norske stat benytter billig østeuropeisk arbeidskraft til ned mot 30 kroner timen for transporttjenester – hvis formål er å utkonkurrere norske arbeidstakere og norske tariffer.
I 2010 ble Postbanken overført til det private DnB. Det samme skjedde med Postgiro-systemet. En enorm forvaltningskapital ble overført fra det offentlige — det vil si Postbanken — over til private DnB, som staten er medeier i med 34 prosent av aksjene. Det skulle vært morsomt å vite hvor mye kapital som er blitt overført.
LES OGSÅ av Jørund Hassel: Norske jernbaner klargjøres for EU
Tilsvarende skjedde med mange landpostbud. De postansatte landpostbudene ble erstattet med (i stor grad) private deltidsansettelser, med lave stillingsbrøker. Arbeidskraften ble billigere og banktjenestene i distriktene ble borte.
Hvorfor ble aldri det norske folket rådspurt om villighet til å overføre slike enorme mengder forvaltningskapital fra staten over til private banker og forsikringsselskaper? Forvaltningskapital som i dag står utenfor demokratisk styring og kontroll. De fleste husker hva som skjedde med mange banker og forsikringsselskaper etter finanskrisen i 2008.
Er det tap av fortjenester på forvaltningskapitalen til tidligere Postbanken, Postgirotjenestene, og Statens Pensjonskasse til den norske stat som er årsaken til nedbygging av posttjenestene hvor distriktene taper?
Mottoet «Posten skal frem» — som et statlig ansvar – har fått et alvorlig skudd for baugen.
Når man leser om folk som kan få opptil tolv timers reisevei for å hente posten, da har storsamfunnet sviktet. Det er opplest og vedtatt at vi skal ha en desentralisert bosetning i Norge. Og samfunnet kan ikke belaste, syke, eldre, blinde, bevegelseshemmede med flere med til tolv timers reise for å få sin post.
En velferdsstat kan ikke akseptere et postsystem med «lønnsomme» og «ulønnsomme» posttjenester og kunder. Posten var en del av utviklingen av velferdsstaten, og slik må det også være i fremtiden. Privatiseringen av offentlig kapital – blant annet Postbanken/ Postgiro/ post – gjør at velferdsstaten blør.