Elite-Demokratene og liberale medier i USA har i tre år tegna et skremmebilde av Trump som Putins mann. Det har fungert som ei avledning fra presidentens virkelige forbrytelser og ødelagt deres troverdighet.
Saken var åpenbart syltynn fra første stund. Hvorfor i alle dager skulle Trump inngå et samarbeid med Vladimir Putin for å bli valgt? Hva ville han tjent på noe sånt?
LES OGSÅ: Trump er ikke Russland-vennlig!
Trump kom inn på et bunnpunkt
Da det blei klart at eiendomsmilliardær og reality-kjendis Donald Trump var Republikanernes presidentkandidat tok det ikke lang tid før han hadde nesten hele partiet bak seg. Storpolitikken i USA har gått fra vondt til verre de siste tiårene. Det er en viktig grunn til at den republikanske partieliten ikke hadde sjangs i nominasjonsvalget mot Trump. Det er en stor del av forklaringa til at Hillary Clinton ikke vant.
Nye tider gjorde sitt virkelige inntog i USA med Ronald Reagan og nyliberalismen i 1981. Republikanerne blei sittende med makta fram til Bill Clinton tok over i 1993. Men i likhet med Tony Blair i Storbritannia eller Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg i Norge, var aldri planen å rydde opp etter høyresidas raseringer, men heller å konsolidere nyliberalismen samtidig som man ga den et litt mer menneskelig ansikt.
Dette kom virkelig til syne da finanskrisa slo inn. Finansnæringa hadde gått fra en miniputt til en gigant under nyliberalismen ved hjelp av skatteletter og deregulering. Nettopp de frie tøylene gjorde at bransjen spant ut av kontroll og nå måtte vanlige folk betale for å redde formuene til spekulanter.
LES OGSÅ: De to rikeste banksjefene økte formuene med 2,5 milliarder da Trump blei president
Elite-Demokratene
Mange blei skuffa over Barack Obama da han ikke brukte den gylne muligheten til å jekke ned ei banknæring ute av kontroll. Krigene i Irak og Afghanistan, samt torturleiren i Guantánamo fortsatte. Dronebombinga av land som Jemen, Somalia og Pakistan blei trappa opp. Hans største seier var en helsereform som ikke er i nærheten av å løse problemet med en helsesektor som helst ikke vil hjelpe folk og titalls millioner mennesker uten helseforsikring. Det er ikke så rart da Obama var betalt av oljeindustri, våpenindustri og forsikringsselskaper.
Det er i forlengelsen av dette at elite-Demokratene bruker sin energi og sine ressurser på et kaldkrigsspøkelse som ikke er mer reellt enn et hvilket som helst annet skrømt.
De demokratiske sosialistene
I kjølvannet av Bernie Sanders’ forsøk på å bli president har det dukket opp nye kandidater og blitt valgt inn nye folk i Senat, Kongress og på lavere nivå. I bølgen av politikere som kaller seg demokratiske sosialister finner vi folk som går imot krigene, om de er Obamas eller Trumps. Der finner vi forslag for et universelt helsevesen som dekker alle uavhengig av om de har penger og forsikring eller ikke. De utfordrer lobbybransjen, de superrikes sponsing av politikere og et urettferdig valgsystem. De vil at milliardærene skal skattlegges skikkelig og at militærutgiftene skal krympe. Det er også som en konsekvens av dette at elite-Demokratene har valgt å rette fokuset østover.
Helst sia Hillary Clinton tapte valget i 2016 har hun og resten av de milliardærsponsede Demokratene fortalt at det ikke var deres feil at de tapte valget. Det var FBI, det var valgsystemet, det var media, det var venstresida og selvfølgelig var det russerne.
I USA er det større bevegelse i den etablerte politikken enn på lenge. Både Sanders’ for mange overraskende gode valgkamp og Trumps seier er uttrykk for det. Mens Republikanerne for det meste har samla seg rundt presidenten sin er det kaos i Det demokratiske parti.
LES OGSÅ: Trump skyldte på media – så blei Trump-tilhenger arrestert for terroren
Tapte, men tok ikke feil
For elite-Demokratene har de ikke annet valg enn å hevde at de hadde rett hele veien. Deres makt ligger i båndene til de økonomiske elitene. Politikken man får ut xav det er ikke en for arbeiderklassen. Skulle Hillary Clinton, Chuck Schumer, Joe Biden, Nancy Pelosi og alle de andre innrømme at det var noe feil i tilnærminga, ville de gitt rett til venstresida i eget parti. Og er det en ting Alexandra Ocasio-Cortez, Ilhan Olmar, Ro Khanna, Bernie Sanders og de andre er hjertens enig i så er det at man må ha mindre penger i politikken.
Dette vil ikke bare undergrave makta til elite-Demokratene, det vil også ødelegge deler av inntektsgrunnlaget til nyhetskanalene som har kjørt på med krigstyper hver eneste dag om Russia-gate.
Resultatet av denne fadesen er at både media og Demokratene har mista troverdighet, mens Trump har styrka seg.
LES OGSÅ: Den amerikanske valgkampen er et skinndemokrati verdig
Først kjem mat, og sidan kjem moral
Hillary Clintons valgkamp besto i stor grad i å fortelle velgerne hvor fæl Trump var. Det var lite egen politikk og enda færre framtidsvisjoner om et USA som var bedre for de titalls millioner lutfattige som bor i landet. Russia-gate er en forlengelse av dette.
Om høyresida blant Demokratene nå begynner å snakke om en politikk som går til fordel for de mange, på bekostning av de få vil de stå nakne i debatten. De har sjøl drevet det samme nyliberalistiske råkjøret mot arbeiderklassen i USA som Republikanerne har. Og dessuten finnes det nå en politisk kraft som er sterkere enn på lenge som faktisk kjemper den saken i handling, og ikke bare i ord. Da er moralsk fordømmelse av Trump det eneste de står igjen med.
Men det er ikke en preken om godt mot ondt velgerne vil ha. «Først kjem mat, og sidan kjem moral», heter det i en oversettelse av Bertolt Brecht. Det er altså langt viktigere å ta et oppgjør med hvordan Trump tar fra de fattige og gir til seg sjøl og andre rike, enn å rette pekefingeren mot hans vulgaritet. Problemet er bare at høyresida i Det demokratiske partiet har lovt vekk de materielle godene til sine sponsorer så lenge at de ikke kommer seg unna det.
Venstresidas sterkeste kort
Jakten på en demon som aldri var der har gjort at over halvparten av tida i opposisjon har blitt kasta vekk. Jeg er helt sikker på at CNN, MSNBC og de opposisjonspolitikerne som har lommene fulle av sponsorkroner vil fortsette å insistere på at det er noe der.
Deres strategi har imidlertid spilt fallitt. Det som gjelder nå er en politikk som setter materielle goder til breie lag av befolkninga først. Det har alltid vært venstresidas sterkeste kort.