Marielle Franco ble til et frø, og dette frøet har nå båret frukter.
Den brasilianske bystyrerepresentant fra Rio de Janeiro, Marielle Franco, ble brutalt henrettet på åpen gate, da bilen hun satt i, ble angrepet av tungt bevæpnede gjerningsmenn i bydelen Estácio for ett år siden, den 14. mars 2018. Hennes sjåfør Anderson Pedro Gomes ble også drept i attentatet. Sivilpolitiet i Rio – en myndighet på delstatsnivå — er enheten ansvarlig for etterforskningen, som tross viktige gjennombrudd, tilsynelatende ikke har klart å besvare vesentlige spørsmål knyttet til henrettelsen.
Hovedteorien er at drapet er utført av medlemmer av byens fryktede militser, paramilitære mafiaer som kontrollerer så godt som hele Rio de Janeiro, fra transport til sikkerhet. Ifølge nettavisen The Intercept Brasil, er både politi- og brannfolk, sikkerhetsvakter, fengselsansatte og militære offiserer involverte i det som utgjør en parallell makt i byen.
LES OGSÅ: Brasils første homofile kongressmedlem trekker seg: — Økt vold etter Bolsonaros valg uutholdelig
Jakten på de skyldige
I desember i fjor, med både arrest- og ransakelsesordre i hendene, foretok politiet en omfattende razzia i femten forskjellige adresser i og utenfor Rio. Etterforskningen fikk et etterlengtet gjennombrudd, etter mange måneders tilnærmet total stillhet om saken.
I januar i år kom det ny rapport om arrestasjoner knyttet til Marielle-saken. Men selv om bystyre-, så vel som delstatsrepresentanter har blitt knyttet til saken, er ingen ble siktet eller tiltalt. Tidligere minister for offentlig sikkerhet Raul Jungmann har uttalt at svært høytstående personer i brasiliansk politikk kan ha stått bak henrettelsen. Til og med eldstesønnen til president Jair Bolsonaro, Flavio Bolsonaro, har åpenbare koblinger til medlemmer av militser som ifølge politiet er involverte i drapet.
Guvernøren Wilson Witzel, som under valgkampen i fjor var med på et arrangement hvor et gateskilt med Marielles navn ble knust, har tidligere i år sagt at politiet er nær en løsning. Like før denne kronikken ferdigstilles for publisering, kommer nyheten om to nye pågripelser i saken. Ronnie Lessa og Élcio Vieira de Queiroz, begge med tilknytting til militærpolitiet (PM), ble arrestert tirsdag 12. mars, mistenkt for drapshandlingen. Marielles etterlatte samboer, Monica Benício, har uttalt at selv om dette er et viktig gjennombrudd, har etterforskningen ennå til gode å finne hvem som står bak, samt motivasjonen for henrettelsen.
Spørsmålet “hvem drepte Marielle?» blir stadig erstattet eller etterfulgt av “hvem bestilte drapet på Marielle?». Det er der skoen trykker for alvor.
LES OGSÅ: Brasiliansk general innrømmer å ha trua dommere til å fengsle Lula da Silva
Tomrommet
For oss som i Marielle har sett et håp om en ny måte å drive med politikk på i Brasil, føles det hele tomt og meningsløst. Marielle var skarp, velartikulert, kunnskapsrik, karismatisk og hadde innpass både hos den opplyste høymiddelklassen og den fattige arbeiderklassen. Hun kunne ferdes både i Complexo da Maré, det enorme slumområdet hvor hun kom fra – hvor adgangen kan være sterkt kontrollert — og blant kulturpersonligheter på den fasjonable og turistvennlige Zona Sul. Med en mastergrad i sosiologi som handlet om politiets såkalte pasifisering av favelaene, kjempet hun for at alle skulle få tilgang til byen. En sterk stemme mot politivold, folkemordet på den svarte befolkningen og militærintervensjonen, snakket og jobbet hun for svarte, kvinner, fattige, arbeidere og LHBTQ-personer. I 2016 ble hun valgt inn i bystyret med over 46.000 stemmer.
Marielle Franco var en stjerne på vei opp i et ellers råttent og håpløst politisk landskap. En kunne la seg friste til å kalle henne Brasils svar på Alexandria Ocasio-Cortez. Hun lå an til å bli én av de store triumfene for PSOL (Partiet Sosialisme og Frihet) i 2018-valget.
Det sies svært ofte blant svarte kvinner fra den brasilianske venstresiden: Marielle lever videre. “Marielle Franco ble til et frø, og dette frøet har nå båret frukter”, heter det. Og som i utsagnet spres det håp gjennom Marielles betydelige arv for de svarte kvinnenes kamp i Brasil. Til kongress- og delstatsvalget i september 2018 stilte hele 248 svarte kvinnelige kandidater fra Rio. Andre steder i Brasil økte også dette tallet.
Fire kvinner med direkte tilknytting til Marielle Franco ble valgt i fjor: Talíria Petrone, tidligere bystyrerepresentant i Rio-naboby Niteroi, kom inn i den nasjonale kongressen i Brasilia. Renata Souza, Monica Francisco og Dani Monteiro, alle tre tidligere sekretærer av Marielle i bystyret i Rio, ble valgt inn i representantenes hus på delstatsnivå i Rio. Der, på første arbeidsdag, ble Dani Monteiros bil ramponert og tagget ned mens den sto på den offisielle parkeringsplassen for representanter.
Marielles lillesøster, læreren Anielle Franco har også blitt en mer synlig aktivist enn før. I det siste året har Anielle reist verden over for å formidle sin søsters arv. Hun leder også et prosjekt som vil gi kvinner fra sosialt utsatte områder opplæring innen politisk arbeid. Marielles datter, studenten Luyara Santos ble i februar oppnevnt som sekretær for den nyvalgte delstatsrepresentanten Renata Souza. Luyara vil arbeide med fokus på svart ungdom.
LES OGSÅ: Hva er valget verdt? Brasiliansk demokrati under angrep
Et frø
Selv om tilstedeværelsen av hennes arv oppleves positivt, er tomrommet etter Marielle stadig smertefullt. Hatytringer og spredning av fake news om henne florerer fortsatt på sosiale mediers mørke kroker. Fraværet av rettferdighet er kvalmende. Det er ikke nok å peke på hvem som avfyrte skuddene. Drapet på Marielle Franco er et forsøk på å drepe ideen om at noen med hennes bakgrunn kan ha en stemme og endre strukturer. Det signaliserer at vi ikke skal prøve oss. Derfor er det ikke mulig å oppnå rettferdighet for Marielle, uten å gå til bunns i det korrupte, kriminelle maskineriet som tok livet av henne, der promiskuøsiteten mellom staten og militser gjennomsyrer alle sosiale, politiske og økonomiske relasjoner.
Opplevelsen av avmakt er enorm, fordi vi kunne se for oss hva Marielle var i stand til å oppnå. I utopiske drømmer, våget noen av oss å tro at Marielle en dag kunne bli Brasils president.
Uten tvil: Marielle er et frø. Og vakkert er det. Men vi hadde trengt henne her nå.