Leyla Güven er på sin 87 dag med sultestreik. Hun krever at det bekreftes PKK-lederen Abdullah Öcalan er i god behold og at han får møte sine advokater. Det er nødvendig for at fred mellom PKK og Tyrkia.
Leyla Güven er en kurdisk politiker og tidligere ordfører i kommunen Viranşehir i Sanliurfa-provinsen i Tyrkia. Güven ble arrestert 22. januar 2018 for å ha kritisert Tyrkias angrep på nordvestlige Syria og Afrin-enklaven. 24. Juni 2018 ble hun valgt inn til parlamentet som representant for det venstreorienterte opposisjonspartiet HDP mens hun satt i fengsel. Under rettsaken 7. november 2018 sa hun til dommerne at hun vil begynne en sultestreik på ubestemt tid for å protestere mot isolasjonen av Abdullah Öcalan, grunnleggeren og lederen av Kurdistans Arbeiderparti (PKK). Ingen har hørt fra Öcalan siden 11. september 2016. Før det ble han regelmessig besøkt av tyrkiske embetsmenn, kurdiske politikere og hans familie. Hennes krav er veldig enkle.
1) Öcalan må få lov til å møte sine advokater hver uke
2) En politisk delegasjon må besøke Öcalan på Imrali øya hvor han er isolert og forsikre om at hans helse er i god behold.
Den 25. januar 2019 ble Güven etter 79 dager med sultestreik løslatt i påvente av rettssaken. Etter løslatelsen forklarte hun at hun ville fortsette sultestreiken. Hennes mål var ikke å bli løslatt, men at isolasjonen av Öcalan skulle bli avsluttet. I dag er hun på sin 87. dag.
Som mange millioner kurdere mener Güven at løft mot isolasjonen av Öcalan ville være et stort skritt mot i retning i konflikten mellom den tyrkiske staten og PKK, som har vart i mer enn 30 år. Öcalan var arkitekten bak fredsprosessen mellom PKK og den tyrkiske staten når Öcalan erklærte fred under Newroz-feiringen 21. Mars 2013. Uten en dialog og med isolasjon av Öcalan er veien for fred veldig vanskelig og Leyla Güven bruker nå det virkemidlet hun har for å tvinge den tyrkiske staten til å avslutte Öcalans isolasjon og starte dialog for å skape fred i landet.
Sultestreiken har nådd hele verden. I dag er det totalt 265 politikere som sultestreiker sammen med Leyla Güven.
Sultestreikene i Tyrkia, Kurdistan og Europa har samme mål. Det er enkelt og praktisk. Faktisk er det skamfullt at man i den moderne verden må utføre en så ekstrem handling som sultestreik til å få et demokratisk krav oppfylt. Videre peker det på demokratiets krise og tap av menneskelige verdier som vesten bruker for å framstille seg som .
En sultestreik er en handling av sivil ulydighet utført mot urettferdighet, undertrykkelse og tyranni. Det er en enkel handling, for det krever ingen betydelig ressursmobilisering. Alle kan gjennomføre det. Samtidig er det en alvorlig handling som krever en enorm mengde med viljestyrke, besluttsomhet og en edel sak som er verdt å dø for.
Man kan spørre, hvorfor ville du sette livet ditt i fare for et enkelt krav? Svaret er enkelt og greit: Europas likegyldighet mot det kurdiske problemet generelt og Öcalan -saken i særdeleshet, har etterlatt oss ikke noe alternativ.
Dette er et direkte resultat av Europas passivitet. De vedvarende feilene i sine institusjoner, som Den europeiske komité for forhindring av tortur (CPT) og Europarådet, for å utføre sin plikt som tvinger kurdere og sine egne borgere i Europa til å sette av gårde på en slik dødelig kurs. Leyla, ligger døende for å gi fred en sjanse. Hvis hun mister livet, vil vi ikke bare miste Güven, men en bestemt flittig kurdisk politiker, en mor og en god person som gir håp og tillit til alle menneskene rundt henne — og vi vil også miste en stor sjanse til fred. Ansvaret for Güvens dødsfall vil falle på CPT og Europarådet. Det vil gå ned i historien som en svart flekk på vestlig demokrati, og det vil selvsagt ha alvorlige effekt for Europa hvor det er store kurdiske og tyrkiske befolkninger. Öcalan ble arrestert etter en internasjonal komplott 15. februar 1999 og nå trenger vi en internasjonal press mot Tyrkia for å avslutte isolasjonen av ham.